Ukraina etter 90 dager med krig

0
Tanks fra den sjølerklærte folkerepublikken Donetsk

Av MK Bhadrakumar

Den vestlige fortellinga om at Russland står går mot nederlag overfor det ukrainske militæret, faller fra hverandre. Den konstruerte fortellinga om at Ukraina «vinner» skapte vrangforestillinger i Kiev, noe som igjen skapte betingelser for Washington og London til å utvide krigen og gradvis smyge seg inn i den fra sida og gjøre den til en utmattelseskrig mot Russland. 

Men den overbevisende virkeligheten er at de russiske styrkene stadig tar overtaket i slaget om Donbass. Talsmannen for det ukrainske forsvarsdepartementet sa tirsdag at «den mest aktive fasen» av «den russiske spesialoperasjonen» har begynt i Donbass. I militære termer står russiske styrker overfor den meget utfordrende oppgaven å ta over de best befestede områdene i Ukraina, som har forberedt seg nøye på dette slaget i sju år. Men på den annen sida, etter deres triumf i Mariupol, har russiske styrker vind i seilene. 

Ser vi tilbake på den siste 3-måneders perioden, har Russlands høyeste prioritet vært å etablere en landkorridor til Krim og få på plass det økonomiske grunnlaget for regionens utvikling. Det målet er oppfylt. Det er fra et slikt synspunkt at den nåværende operasjonen i Donbass må forstås. Ukraina og dets vestlige allierte nærer håp om at sanksjonene til slutt vil tømme det militære og økonomiske potensialet til Russland. 

Men la oss holde oss til realitetene. Ifølge Verdensbankens anslag kan Ukrainas økonomi krympe med 45 prosent innen utgangen av 2022. Praten om en stor ukrainsk motoffensiv seinere i år, styrket av tunge våpen fra vestlige allierte, vil fortsatt bare være en drøm. Kiev har kanskje ikke engang nok arbeidskraft til å føre en krig ved utgangen av året. Russland er en formidabel fiende og Kiev kan risikere en underdanig overgivelse på ydmykende vilkår i kjølvannet av slaget om Donbass. 

De russiske styrkene er nå nær ved å etablere full kontroll over Luhansk-regionen i Donbass. Den ukrainske guvernøren i den østlige regionen innrømmet tirsdag at «Russerne rykker fram i alle retninger samtidig; de brakte over et vanvittig antall jagerfly og utstyr.» Situasjonen ser stadig mer prekær ut for de ukrainske styrkene. (Lytt til podcasten The Battlefields of the Donbass and Beyond, War on the Rocks, (som står Pentagon nær, o.a.).)   

De viktigste merkesteinene er Popasnaya og Severodonetsk i Donbass og byen Izyum like nord i Kharkiv-regionen. Popasnaya og Izyum er under russisk kontroll allerede mens russiske tropper gikk inn i Severodonetsk i går. 

De russiske styrkene utvider for tida sin kontrollsone rundt Popasnaya mot nord, vest og sør; de har nærmet seg utkanten av byen Severodonetsk; og har gjenopptatt sin framrykning vest og sør for Izyum. 

De siste rapportene er at angrepsgrupper fra Popasnaya er på vei vestover mot Bakhmut, som er et strategisk knutepunkt for Kiev for å fylle opp sine styrker i den østlige regionen. Motorveien mellom Bakhmut og Lisichansk er innenfor artillerirekkevidde for russiske styrker og militære forsyninger til den ukrainske grupperingen i Severodonetsk og Lisichansk har blitt problematisk. 

Når det gjelder Izyum, i området av Liman sør (vest for Severodonetsk), har russiske styrker omringet de ukrainske styrkene. De russiske styrkene gikk inn i byen Severodonetsk i går og det pågår gatekamper. 

Severodonetsk er en svært strategisk ressurs for begge sider. Anslagsvis 15-16 tusen ukrainske soldater er utplassert der, som blir forsterket. Hvis russiske styrker lykkes med å omringe og ødelegge de ukrainske styrkene mellom Severodonetsk og Lysychansk, vil Kievs evne til å kjempe om den østlige Donbas-regionen bli alvorlig svekket. 

Mandag lyktes russiske styrker i å ødelegge alle unntatt én bro inn til Severodonetsk, og truet med å avskjære byen fra forsyninger og forsterkninger. Det virker som om det er for seint å gjennomføre en retrett og omgruppering av de ukrainske styrkene. Det store bildet er ganske dystert. Magasinet National Interest vurderte utviklingssituasjonen som følger: 

«Det kommende slaget kan vise seg å bli avgjørende for forløpet av Kremls Donbass-kampanje. Russisk kontroll over den østlige Donbas-regionen vil avskjære Ukraina fra områdene som utgjør dets industrielle hjerteland og oppfylle Kremls strategiske hovedmål om å etablere en sikker landbro til Krim.» 

«Hvis Russlands militær lykkes med å fange og ødelegge de ukrainske styrkene mellom Severodonetsk og Lysychansk, vil de betydelig forringe Ukrainas evne til å bestride den østlige Donbas-regionen. Det er uklart om ukrainske militære enheter i Severodonetsk-området vurderer planer om å trekke seg lenger vestover for å unngå potensiell russisk omringing.» 

Det neste store målet de russiske styrkene har for øye er Slovyansk. Å kontrollere den ville gjøre det mulig for russiske styrker å kjøre vestover og koble seg sammen med styrkene som presser sør-øst for Izyum. Målet er å kontrollere forsyningslinjene via vei og blokkere ukrainsk tilgang til jernbaneruter fra vest. Ti ukrainske brigader ble utplassert i øst da krigen startet i februar. De ble sett på som de best utstyrte og best trente soldatene som Kiev har.

Mariupols fall til det russiske militæret betydde et vendepunkt. Russland har nå en landkorridor til Krim og har avsluttet vann- og kraftblokaden mot Krim. Ferskvannskanalen som forbinder Dnepr-elva med den tørre Krim-halvøya er nå i Russlands hender. Det samme er et atomkraftverk nord på halvøya, for ikke å snakke om strømnettet i det sørøstlige Ukraina som nå kan kobles til Russland. Dette er strategiske gevinster for Russland. 

Utover Donbass og Krim, kan Russland ha andre mål også i den sørlige regionen. Det har vært krav – på lokalt nivå så langt – om sammenslåing av de sørlige regionene Zaporizhzhia, Kherson og Mykolaiv med Krim (Russland), som har en stor russisk befolkning. En viss grad av integrering av denne regionen  med Russland ser ut til å ha begynt. 

I Kherson-regionen har russiske rubler blitt introdusert som valuta. Russisk, sammen med ukrainsk, vil bli et statsspråk og vil bli hovedspråket for kontorarbeid, kommunikasjon og alle spørsmål av nasjonal betydning; undervisning i skoler og universiteter vil foregå på russisk. Myndighetene i Kherson-regionen har gitt uttrykk for at de ønsker etablering av en russisk militærbase i regionen. 

Sekretæren for Russlands sikkerhetsråd, Nikolai Patrusjev, sa i et intervju publisert tirsdag at den russiske regjeringen «ikke jager etter frister». De vestlige estimatene ser faktisk også ut til å forutse framtidige russiske operasjoner i de sørlige regionene. Det er indikasjoner. Den 23. mai kunngjorde USAs forsvarsminister Lloyd Austin at Danmark vil gi Ukraina en moderne Harpoon anti-skipsutskytningsrampe og missiler for å beskytte kystene sine. Den 24. mai kunngjorde Ungarn nasjonal nødssituasjon for å ta umiddelbare skritt for å beskytte landet mot trusler fra krigen i Ukraina. I løpet av sist helg uttrykte Moskva offentlig uro over en britisk uttalelse om muligheten for NATOs våpenforsyninger til Moldavia.


Originalens tittel: Ukraine after 90 days of war 

Forrige artikkelFHI mener koronapasset bør skrotes snarest
Neste artikkelDen russiske militærmaskinen maler og maler
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.