Av Caitlin Johnstone.
NBCs Meet the Press sendte nettopp et helt sprøtt avsnitt der det innflytelsesrike narrative management-firmaet Center for a New American Security (CNAS) kjørte krigsspill som simulerte en direkte amerikansk varm krig med Kina.
CNAS er finansiert av Pentagon og av militærindustrielle komplekse selskaper Northrop Grumman, Raytheon og Lockheed Martin, samt Taipei Economic and Cultural Representative Office, som som Antiwars Dave DeCamp bemerker er den de facto taiwanske ambassaden i USA.
Krigsspillet simulerer en konflikt om Taiwan som vi blir informert om er satt til år 2027, der Kina starter angrep på det amerikanske militæret for å åpne veien for en invasjon av øya. Vi blir ikke fortalt hvorfor det trenger å settes inn et spesifikt år i amerikansk bevissthet om når vi kan forvente en slik konflikt, men så får vi heller ikke vite hvorfor NBC i det hele tatt gir en plattform for en tenketanks simulering av en militær konflikt med Kina.
Det har seg slik at Center for a New American Security var basen til mannen som ble fikk i oppgave av Biden-administrasjonen å lede Pentagon-oppgavegruppa som var ansvarlig for å revurdere administrasjonens holdning overfor Kina. Denne mannen, Ely Ratner, har åpent sagt at Trump-administrasjonen ikke var tilstrekkelig krigersk mot Kina. Ratner er nå assisterende forsvarsminister for Indo-Pacific Security Affairs i Biden-administrasjonen.
Det har seg også slik at Center for a New American Security åpent har skrytt av de mange av deres andre «eksperter og alumni» som har skaffet seg seniorlederstillinger i Biden-administrasjonen.
Det har seg også slik at CNAS-medgründer Michele Flournoy, som dukket opp i Meet the Press krigsspill-programmet og en gang var en stor favoritt til å bli Bidens Pentagon-sjef, skrev en kronikk i Foreign Affairs i 2020 og argumenterte for at USA måtte utvikle «evnen til å troverdig true med å senke alle Kinas militære fartøyer, ubåter og handelsskip i Sør-Kinahavet innen 72 timer.»
Det har seg også slik at CNAS-sjef Richard Fontaine har opptrådt i alle massemediene for å drive fram imperiets narrativer om Russland og Kina, og fortalte Bloomberg forleden at krigen i Ukraina kan tjene imperiets langsiktige interesser mot Kina.
«Krigen i Ukraina kan vise seg å være dårlig for vår vending mot Asia på kort sikt, men god på lang sikt,» sa Fontaine. «Hvis Russland kommer ut av denne konflikten som en svekket versjon av seg selv og Tyskland oppfyller sine løfter om forsvarsutgifter, kan begge trendene tillate USA å fokusere mer på Indo-Stillehavet i det lange løp.»
Det har seg også slik at CNAS rutinemessig blir sitert av massemediene som en autoritativ kilde om alt som har å gjøre med Kina og Russland, uten at det noen gang er nevnt interessekonflikten som oppstår fra deres når de er finansiert av krigsindustrien. Bare i løpet av de siste dagene er her et nylig NPR-intervju om NATO-utvidelse med CNAS senior stipendiat Andrea Kendall-Taylor, et Washington Post-sitat fra CNAS-stipendiat Jacob Stokes om den kinesiske trusselen mot Taiwan, et Financial Times-sitat fra CNAS «Indo-Pacific-ekspert ” Lisa Curtis (som jeg tidligere har påpekt ble sitert av massemediene for sin «ekspert»-motstand mot tilbaketrekningen av det amerikanske Afghanistan), og et Foreign Policy-sitat fra den nevnte Richard Fontaine sa «Målet med USAs politikk overfor Kina bør være å sikre at Beijing er enten uvillig eller ute av stand til å velte den regionale og globale orden.»
Som vi har diskutert tidligere , er det å sitere krigsmaskinfinansierte tenketanker som ekspertanalyse uten å avsløre deres økonomiske interessekonflikt helt klart en grov journalistisk feil. Men det skjer hele tiden i massemediene uansett, fordi massemediene er til for å sirkulere propaganda, ikke journalistikk.
Dette er i ferd med å bli så, så vanvittig. At massemediene nå åpenlyst slår seg sammen med tenketanker for krigsindustrien for å begynne å få normaliseringa av en varm krig med Kina inn i hodet til publikum, viser at propagandakampanjen for å produsere samtykke til det USA-sentraliserte imperiets siste desperate grep for å sikre imperiets fortsatte kontroll forsterkes ytterligere. Den psykologiske manipulasjonen i masseskala blir mer og mer åpenlyst og mer og mer skamløs.
Dette tar en veldig, veldig dårlig retning. Forhåpentligvis våkner menneskeheten i tide for å stoppe disse galningene fra å drive oss ut av et stup som det ikke er noen vei tilbake fra.
Denne artikkelen av Caitlin Johnstone er tidligere publisert på hennes blogg.