oss 100 kroner!
I en markant dreining av fortellingen viser avisa New York Times, som også er kalt The Gray Lady, eller the newspaper of record, at USAs stedfortrederkrig har alvorlige problemer og foreslår at den blir avsluttet.
Det er tidligere professor John Walsh som skriver dette i Asia Times. Walsh har gjort noen tydelige observasjoner av dreininga av NYTs narrativ om Ukraina.
New York Times har en jobb å gjøre – og den har gjort den jobben spektakulært bra de siste månedene.
The Times er en leder – og etter denne skribentens mening selve lederen – når det gjelder å skrive den amerikanske fortellingen om krigen i Ukraina, en fortelling designet for å opprettholde moralen, gi krigen en høy moralsk hensikt og rettferdiggjøre de utallige milliarder som strømmer ut fra skattebetalernes lommer inn i Joe Bidens stedfortrederkrig mot Russland.
Dag ut og dag inn, side opp og side ned, med ord og bilder har den instruert alle, inkludert politikere og opinionsledere på lavere nivå, nøyaktig hva de skal tenke om krigen i Ukraina.
Så når The Times sier at ting ikke går bra for USA og dets mann i Kiev, Volodymyr Zelensky, er det en slags mann-biter-hund-historie. Det forteller oss at noen sannheter har gått fra ubehagelige til ubestridelige. Slik var det med side 1- historien 11. mai med overskriften «Russere holder mye av østen, uansett tilbakeslag».
Samme dag publiserte NYT kronikken: America and Its Allies Want to Bleed Russia. They Really Shouldn’t..
«Russland vil ha enorm innflytelse på framtidige forhandlinger»
The Times fortsetter: «Det russiske forsvarsdepartementet sa tirsdag at dets styrker i det østlige Ukraina hadde rykket fram til grensa mellom Donetsk og Luhansk, de to russisktalende provinsene der Moskva-støttede separatister har kjempet mot Ukrainas hær i åtte år.»
Her minner avisa oss om at de første skuddene i denne krigen ikke ble avfyrt 24. februar 2022, som fortellingen sier, men for åtte lange år siden i Donbas. Det er en rystende påminnelse for de som baserer sin støtte til krigen på «hvem avfyrte det første skuddet», at deres «moralske» syn har en betydelig blindsone.
The Times fortsetter at «Erobringa av Donbas, kombinert med den russiske invasjonens tidlige suksess med å erobre deler av det sørlige Ukraina som grenser til Krim-halvøya … gir Kreml en enorm innflytelse i enhver fremtidig forhandlinger for å stoppe konflikten.»
«Diplomatisk innsats bør være det sentrale»
Mest oppsiktsvekkende er at den flaggviftende krigsforherligelsen ser ut til å være erstattet av en langt mer nøktern vurdering. NYT ber om at vekta flyttes fra det som kan være en farlig eskalering over til diplomati.
«Men jo lengre krigen er, desto verre blir skadene på Ukraina og jo større er risikoen for eskalering. Et avgjørende militært resultat i Øst-Ukraina kan vise seg å være vanskelig å oppnå. Likevel er det mindre dramatiske utfallet i form av en fastlåst død neppe bedre. Ubestemt forlengelse av krigen, som i Syria, er for farlig med kjernefysiske stormakter som deltakere.
«Diplomatisk innsats burde være midtpunktet i en ny Ukraina-strategi. I stedet utvides krigens grenser og selve krigen omformes som en kamp mellom demokrati og autokrati, der Donbas er frihetens grense . Dette er ikke bare deklamerende ekstravaganse. Det er hensynsløst. Risikoene trenger knapt å nevnes.»
Walsh oppsummerer:
Det ser ut til at noen i den utenrikspolitiske eliten og andre områder av Djupstaten har sett den truende katastrofen for proxy-krigen mot Russland som blir ført av Joe Biden, Victoria Nuland, Antony Blinken og resten av neocon-gjengen. Utsiktene til et kjernefysisk holocaust som ligger ved enden av denne veien kan kanskje være nok til å vekke dem fra deres eksepsjonelle bevisstløshet.
John V Walsh, inntil nylig professor i fysiologi og nevrovitenskap ved University of Massachusetts Chan Medical School, har skrevet om spørsmål om fred og helse for San Francisco Chronicle, EastBayTimes/San Jose Mercury News, Asia Times, LA Progressive, Antiwar.com, CounterPunch og andre
