oss 100 kroner!
Det fantes en tid da «å ta mannen i stedet for ballen» var ansett som lavmål i debatt, men i debatten om Russland er dette den nye normalen.
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Samfunnsdebatten endres stadig fra en utveksling av argumenter til en diskusjon om hvem som skal få lov til å delta i den offentlige debatten. Krevende og nødvendige debatter blir erstattet med personangrep og sensur.
Ad hominem-argumenter er «argumenter mot mennesket» som er en debatteknikk der man angriper personen i stedet for å svare på argumentet. Det fantes en tid da «å ta mannen i stedet for ballen» var ansett som lavmål i debatt, men i debatten om Russland er dette den nye normalen.
I en artikkel av Bård Standal kritiseres og skammes Aftenposten for å gi en plattform til «bidragsytere» i Kremls informasjonskrig. I en lang svarteliste av uønskede deltakere i den offentlige debatten inkluderer Standal «norske Putinforstående akademikere med professor Glenn Diesen i spissen».
Merkelapper som «Putinforståer» eller «propagandist» har mistet mening og skal ikke defineres eller diskuteres. Hensikten med slike merkelapper er å sverte meningsmotstandere og gi et varselskudd mot de som vurderer å uttrykke dissens.
Dårlig i lengre tid
Den norske debatten om Russland har vært fryktelig dårlig i lengre tid, men de siste årene har den blitt en trussel mot rikets sikkerhet.
Den ensidige debatten blir forenklet og fordummet til den grad problemer ikke kan identifiseres og derfor ikke løses. Både politikere og akademikere som forsøker å forstå Russland kan bli anklaget for den største synden – å legitimere russisk politikk. Da alle konflikter blir presentert som en kamp mellom gode og onde krefter så blir forståelse og kompromiss kriminalisert, og den eneste løsningen blir å eskalere for å seire over motparten.
Jeg forsker på russisk sikkerhetspolitikk, som innebærer å analysere utfordringene og truslene mot Russland for å forklare hvordan de svarer på dette. Det er nærmest umulig å gjøre jobben min her i Norge ettersom en diskusjon om trusler mot russisk sikkerhet blir sidestilt med å spre «russisk propaganda». I den norske debatten finnes det ikke trusler mot russisk sikkerhet, og Moskvas politikk blir derfor alltid forklart ved å henvise til uprovoserte motivasjoner – enten Putins ondskap eller en evig russisk drøm om å reetablere Sovjetunionen.
Innsnevring av akseptabel debatt
Standal argumenterer at jeg underskriver Kremls propaganda ved å argumentere at Russlands politikk er i en stor grad en reaksjon på Natos ekspansjonisme. Ledende amerikanske akademikere, politikere, ambassadører til Moskva og amerikansk etterretning har de siste 25 årene erkjent at Russland anser Nato-ekspansjonismen som den ledende trusselen mot russisk sikkerhet.
Men i norsk debatt kan vi ikke diskutere om ekspansjonen av verdens største militærallianse kan virke truende, og vi må referere til Nato som en «forsvarsallianse», selv da Nato angriper andre land. «Propaganda»-merkelappen blir igjen ikke forklart, men brukt for å innsnevre akseptabel debatt.
Denne artikkelen har tidligere vært publisert som leserinnlegg i Nettavisen og gjengis her med forfatterens velvillige godkjenning.
