oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Den politiske debatten i norske media er langt på vei blitt 100 % forutsigbar de siste årene. Uansett saksområde, viktig eller uviktig, inngår ett argument som begrunnelse i de fleste forslag (i tillegg til eventuelle relevante argumenter): Nesten alle politiske tiltak må gjennomføres pga den betydningen forslagene har for klimaet og for klimautviklingen. Det er nesten ufattelig: Jo mindre relevant et forslag er for klimaet, desto viktigere framstilles det – for klimaet. I formiddag hadde NRK er program om klimaproblemene i det norske helsevesenet! Forslag med spesielt problematiske (økonomiske) konsekvenser for de fleste av oss, oppfattes som viktigere enn både grunnloven og forsvaret. Men også mye rent småtteri oppfattes nesten alltid som klimarelevant – media er blitt ei irrelevant klimasmørje man blir kvalm av å lese.
Akkurat i disse dager er havvind kommet på dagsorden. Den nye energimeldingen er til debatt i Stortingets energikomité: Skal kablene fra havvindturbinene gå til Norge, til Norge og EU eller bare til EU? Særlig Høyre og SV er på offensiven mot Ap og Sp – regjeringspartiene er enige om at kablene i første omgang bare skal gå til Norge (mens Ap egentlig mener kablene seinere også bør gå til Europa). Høyres Nikolai Astrup jobber intenst for å få til et flertall i Stortinget slik at regjeringen kan bli stemt ned. MDG er på full fart inn i alliansen med Høyre og SV. Resultatet avhenger av om hele Frp støtter kabler både til Norge og EU, og av hva den enslige representanten fra protestlista i Finnmark, «Pasientfokus» mener.
Det er umulig bare med 3.400 tegn å beskrive det politiske kaoset i denne saken. SV tror at en allianse med Høyre vil kunne gi mer havvind og at den flytende vindkrafta kan bli framskyndet med flere år. Rasmus Hansson, MDG, er enig med Lars Haltbrekken og Astrup. SV ønsker å sløse bort det meste av havvinden på elektrifisering av sokkelen – merkelig at SV fortsatt har over 6 % på meningsmålingene. Høyre ønsker i tillegg noe partiet kaller «asymetriske kabler». Det betyr at kabelkapasiteten til Norge bør være litt større enn kapasiteten til Europa.
Hva resultatet blir, er ikke godt å si. Jeg har tidligere gitt uttrykk for min vurdering: Norsk havvind vil få liten betydning for norsk sysselsetning. Turbinene vil bli bygd i utlandet. Dersom turbinene ikke blir flytende, kan understellet bli bygd i Norge. Tallet på nye (norske) arbeidsplasser blir vesentlig mindre enn SV fantaserer om. Nye arbeidsplasser på Vestlandet trengs i liten grad, ettersom norsk oljesektor skal opprettholdes. Klimaeffekten av norsk havvind blir minimal og ekstremt kostbar. Norge trenger ikke energien dersom vi utnytter andre muligheter regjeringen i dag saboterer (energieffektivisering etc.). Skulle man bygge ut havvind, burde all kraft eksporteres direkte til EU – hvis eksporten oppfattes som lønnsom av utbygger. Det meste av havvinden bør egentlig bygges ut av de land som trenger krafta.
Det finnes ingen troverdige anslag på hva utbyggingen av 15 gigawatt havvind vil koste i 2030. Det er interessant å lese Dagens Næringsliv om problemene for de norske selskaper som engasjerer seg i finansieringen av havvind i Nordsjøen. Det eneste som foreløpig er klart, er at utbygging av havvind vil få negative konsekvenser for de fleste av oss. Utbyggingen blir uhyggelig kostbar, og kostnadene planlegges dekket av Ola og Kari gjennom en økt strømpris, hvis krafta sendes til Norge.
