I kjølvannet av den russiske seieren i Mariupol

0
Stålverket Azovstal i Mariupol der flere tusen soldater fra Ukraina, Azov-bataljonen og antakelig også mange høyere NATO-offiserer har vært innesperret.

Av MK Bhadrakumar

Gudskjelov har Russland unngått enhver triumfalisme etter kapitualsjonen til det nynazistiske Azov-regimentet i Azovstal-anlegget i Mariupol. Forsvarsdepartementet i Moskva kunngjorde fredag ​​at totalt 2.439 «Azov-nazister» og ukrainske tjenestemenn hadde lagt ned våpnene siden 16. mai, og at hele Azovstal-komplekset nå er under kontroll av russiske styrker. 

Russland holder seg til sin versjon om at president Putin den 21. april ga en ordre som avbrøt den opprinnelig planlagte stormingen av Azovstal-anlegget, da han anså det som meningsløst og ga ordre om at industrisonen rundt anlegget skulle stenges tett av, slik at «selv en fly kunne ikke komme gjennom». 

Kiev hevder i stedet at det dreide seg om «slutten på kampoperasjoner». President Volodymyr Zelensky kalte det et «evakueringsoppdrag … overvåket av våre militære og etterretningsoffiserer» med involvering av «de mest innflytelsesrike internasjonale meklere.» 

Krigståken har tjuknet til. Den russiske dumaen har tidligere vurdert å uttrykkelig forby enhver utveksling av fanger, men har siden trukket seg. Den russiske og ukrainske delegasjonen skal møtes i Hviterussland på mandag 23. mai 2022. 

Moskva holder også tett om identiteten til det utenlandske militærpersonellet som overga seg i Mariupol. I den siste uka ringte både USAs forsvarsminister Lloyd Austin og formannen i Joint Chiefs of Staff general Mark Milley til sine russiske kolleger Sergei Shoigu og general Valery Gerasimov for første gang siden krigen startet i februar. 

Gjenopptagelsen av samtalene i Hviterussland etter to måneder antyder at Kiev har et forhandlingsoppdrag som bærer preg av Washington og London. Dette er store ‘hvis’. Målene bak den russiske operasjonen er ennå ikke fullt ut realisert. Putin har det siste ordet, men han foretrekker å konsentrere seg mer om å navigere den russiske økonomien gjennom de vestlige sanksjonene. 

Situasjonen på de ukrainske frontlinjene i Donbass er fortsatt svært kompleks. Det er intense kamper gate til gate, landsby til landsby, mens russiske styrker fortsetter å rykke fram på hovedfrontlinja. Russland har ikke satt inn store styrker, siden operasjonen er svært taktisk rettet mot å rense regionen for sin nazister, slik Mariupol er et eksempel på. 

Russiske styrker oppnådde en betydelig gevinst ved å erobre Izyum i den hensikt å rykke videre sørvestover mot byen Barvenkovo, som er hovedkvarteret til de ukrainske styrkene i Donbass-regionen. De er i utkanten av byen Severodonetsk og sammenstøtene fortsetter langs veien som fører til Lisichansk, som har over 10 000 ukrainske soldater. 

Igjen, etter å ha tatt kontroll over Popasnaya, omgir russiske de ukrainske styrkene i forskjellige områder og bryter gjennom forsvarslinjene deres i tre retninger. De amerikanske leiesoldatene, hvorav mange sannsynligvis er etterretningsagenter, fortsetter å kjempe i rekkene til de ukrainske styrkene, og flere av dem har blitt drept. 35 år gamle Joseph Ward Clarks dokumenter avslørte at han tilhørte en enhet av spesialstyrker. Russland bomber sentrale og strategisk viktige ukrainske mål som lagre, jernbaner og bruer. 

I militære termer håpet Kiev og deres vestlige rådgivere å binde betydelige russiske styrker i Mariupol, men ble utmanøvrert. Kommandøren for Azov-hæren Svyatoslav “Kalyna” Palamar ble ført vekk fra Azovstal-stålverket i et spesielt russisk pansret kjøretøy. Alt dette vil demoralisere det ukrainske militæret. 

Derfor kan USAs kunngjøring om ytterligere 40 milliarder dollar til Ukraina sees på som en moralsk booster. Den samlede amerikanske militærhjelpen til Ukraina står nå på 54 milliarder dollar, som er omtrent 81 prosent av Russlands forsvarsbudsjett for 2021. Men, som amerikanere vil si, det finnes ingen gratis lunsj. Ukraine Democracy Defense Lend-Lease Act fra 2022 signert av Biden i mai er basert på lovgivninga som ble brukt under andre verdenskrig for å levere våpen til allierte land, som fastsetter at disse hjelpepakkene faktisk er gjeld som må betales tilbake av Ukraina til slutt. 

Washington kan kreve kompensasjon hvis Ukraina ikke klarer å innløse gjelda, for eksempel med levering av billige landbruksprodukter fra Ukraina, fordelaktige forretningsavtaler for amerikanske selskaper, og så videre.

Biden-administrasjonen håper sannsynligvis å sikre at interessegruppene i toppledelsen i Kiev fortsetter med krigsinnsatsen. Ukraina er et notorisk korrupt land og krigsprofitt i massiv skala kan forventes. Mye av bistanden vil bli stjålet av korrupte tjenestemenn. 

Fremover står det amerikanske diplomatiet overfor en vanskelig situasjon. EU har nærmest skrinlagt forbudet mot russisk olje og sluttet å snakke om å avslutte russiske gassforsyninger. Den politiske dynamikken i Europa er i endring. Etter å ha godkjent fem tidligere sanksjonspakker mot Russland med bemerkelsesverdig fart og enstemmighet, har europeiske ledere nådd det punktet hvor straffene mot Russland medfører økende kostnader og økt risiko for skade på deres egne økonomier, og det setter deres enhet på prøve. 

Frankrike, Tyskland og Italia, blant mange andre EU-land, har kommet overens med det nye russiske regelverket for betaling for gassforsyninger som effektivt omgår EUs sanksjoner. Potensielt vil den nåværende forsinkelsen i EUs oljesanksjoner sannsynligvis ha en dominoeffekt. 

I løpet av de siste ukene har det vært en mengde prat om våpenhvile (og forhandlinger med Moskva) av Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands kansler Olaf Scholz og Italias statsminister Mario Draghi. Bemerkningene deres virker å gå på tvers av det britene og amerikanerne sier. Enkelt sagt, det europeiske kontinentets tre mektigste hovedsteder har begynt å synge fra et annet partitur, og ønsker at krigen skal ta slutt raskt og at alt skal «gå tilbake til det normale» så snart som mulig. Poenget er at uenighet om de alliertes krigsmål er i ferd med å dukke opp.

Det er imidlertid usannsynlig at Russland vil gå med på fredsvilkår som ikke oppfyller kravene – et nøytralt Ukraina og Kievs aksept av statusen til Donbass-regionen og Krim. Men så: sjefen for Krim, Sergey Aksyonov, sa 18. mai at regionene Kherson og Zaporizhia burde slås sammen med Krim. Tidligere krevde også lederen av Kherson-regionen at regionen skulle integreres i Russland. Dette er milde påminnelser om at hvis krigen fortsetter, vil Zelensky risikere tøffere vilkår for det kommende oppgjøret. 

Til sjuende og sist understreker tragikomedien fra Azovstal-arrangementet at det ikke er noen vinnere i denne krigen. USA ønsker å vinne denne krigen, mens Russland sier de ikke kjemper en krig, men søker en vellykket operasjon for å oppfylle visse spesifikke mål for nasjonal sikkerhet. Det ukrainske og russiske folket har broderlige bånd. Ukraina er Russlands nabolag, mens det er 10.000 km unna Amerika. Denne avstanden truer med å forlenge krigen.

Europeerne har ingen entusiasme lenger når de snakker om krigen, som for dem er i ferd med å bli en stor forstyrrelse av det velstelte, forutsigbare livet på kontinentet deres, noe de minst forventet da Washington presset dem inn i krigen.

Fremfor alt er dette en nødvendig operasjon for Russland, ikke et valg. Paradoksalt nok var valget helt opp til USA og NATO for å forstå at det ikke er noe som heter absolutt sikkerhet. Var det ikke den tidligere amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger som en gang sa: «Absolutt sikkerhet for én stat betyr absolutt usikkerhet for alle andre.» 


Diplomaten M. K. Bhadrakumar bringer inn et asiatisk og indisk perspektiv på krigen i Ukraina. Det kan gi europeiske lesere et korrektiv til sin egen måte å oppfatte begivenhetene på.

Som alltid står signerte artikler for forfatterens regning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.