oss 100 kroner!
Ikke siden 1980-tallet har Storbritannia sett så mange streiker og fagforeningsprotester. Etter 20 år med lavlønnskapitalisme har en dypt frustrert arbeiderklasse sagt fra. Det skjer bare halvannet år etter at britene vinket farvel til EU.
Fra den danske avisa Arbejderen.
Selskapene har presset sitronen under covid-19-pandemien og fått mest mulig ut av arbeiderne. Dessuten har flere år med nyliberale spareprogrammer fått begeret til å renne over, og en bølge av streiker som ikke er sett siden 1980-tallet har de siste månedene rullet over Storbritannia med stor kraft. Det sier Ian Richards til Arbeideren. Han er aktivist i venstrekampanjen «Rebuild Britain», som betyr gjenoppbygge Storbritannia I gjennomsnitt har den britiske arbeiderklassen oppnådd lønnsøkninger på mellom 7 og 10 prosent siden Brexit.
Brexit har virkelig hjulpet oss i klassekampen fordi vi ikke lenger trenger å følge EUs regler.
Ian Richards,
«Rebuild Britain» er en samling tillitsvalgte og fagforeningsaktivister som ønsker å øke debatten og aktivismen i det britiske samfunnet, to år etter at landet gikk ut av EU. Kampanjegruppen ønsker å gjenskape et sterkt arbeidsmarked «med bedre forhold for arbeiderne».
– Sjefene i bedriftene har virkelig satt tommelskruen på de ansatte under covid-19-pandemien og gjort arbeidet mer fleksibelt. Det har gjort at mange har jobbet hjemmefra og måtte omstille seg. Nå forventer arbeidsgivere at folk forblir like fleksible – og ansatte blir til og med sagt opp via Zoom eller faks hvis de ikke lenger er nødvendige, sier Ian Richards Arbejderen.
– Og det finner folk seg absolutt ikke i, legger han til.
Ian Richards nevner at en streikebølge har rammet landet de siste månedene. Dette bekreftes av en rekke oppslag i sosiale medier fra en rekke fagforeninger, inkludert UNITE, GMB m.fl. Streikene har også rammet leger ved sykehus.
I dag pågår det streiker blant bussjåfører, men også reinholdere på togene. Sistnevnte jobber for en minstelønn på 79 kroner timen.
Og arbeidere ved Exxons oljeraffineri Fawley gikk i streik 8. april. De krever høyere lønn og full lønn ved sykdom.
Timelønn på 23 kroner
Ved P&O-rederiets ferger i kystbyen Dover har det vært streik siden mars, etter at selskapet sparket 800 sjømenn og andre ansatte og erstattet dem med indonesere og filippinere til to pund i timen, som tilsvarer litt over 23 kroner timen.
Mange av de 800 oppsagte skapte blokader på fergene, men ble tvangsfjernet fra blokader av tilkalte sikkerhetsvakter.
– Arbeiderbevegelsen vil ikke tolerere at medlemmer blir dratt bort fra fergene sine av paramilitære sikkerhetsvakter med balaklava på hodet og håndjern, sa RMTs visepresident Eddie Dempsey i en tale 2. april i London.
RMT – som står for National Union of Rail, Maritime and Transport Workers – har i dag over 80 000 medlemmer, og ifølge forbundets vedtekter kjemper RMT «mot kapitalismen og for sosialismen».
RMT organiserer de oppsagte sjømennene og andre ansatte ved P&O-fergene.
Søppelstreik
I byen Coventry har 70 av byens søppelfolk vært i streik siden 31. januar for kravet om høyere lønn, skriver dagsavisa Coventry Telegraph .
Søppelmennenes grunnlønn er på 22.183 pund i året, tilsvarende 196.126 kroner, som er langt under lønnssatsene for søppelmenn i nabokommunene.
Ifølge fagforeningen Unite har Coventrys byråd brukt 2,8 millioner pund eller drøyt 33 millioner kroner på å stoppe streiken. I tillegg har Pete Randle, tillitsvalgt for søppelfolkene, fått sparken.
Unite oppfordrer til solidaritet, også fra utlandet, og forbundet appellerer om å sende penger umiddelbart til streikekassa .
Lokale fagforeninger i området vurderer forøvrig å stoppe støtten til det sosialdemokratiske Labour fordi partiet ikke har vist solidaritet med kravene fra de streikende og har gått direkte mot dem gjennom sin makt i bystyret, Coventry City Council .
Lærere i aksjon
I slutten av mars vant lærere ved Girls’ Day School Trusts 23 private skoler over hele Storbritannia en streikekampanje mot arbeidsgivernes ønske om å kunne «avsette og ansette» – sparke og gjenansette lærere, noe som ville forringe lærernes arbeidsforhold .
Streiker har stort sett ikke funnet sted på skoler drevet av Girls ‘Day School Trust på hele 149 år, så flere medier beskriver lærernes handling med ordene «uhørt radikalisme under streiken», som endte med total seier for lærerne. De fikk høyere lønn og bedre pensjoner.
De streikende lærerne har fått stor støtte fra lærerforbundet, NEU, samt fra foreldrene til elevene, skriver dagsavisen Inews .
I fjor var det streik blant lastebilsjåfører. Problemet var at det ikke var nok østeuropeiske sjåfører etter Brexit, så derfor manglet transportørene sjåfører. Dette førte til konflikt og britiske sjåfører fikk 40 prosent mer i lønningsposen .
Flere medier snakker definitivt om fremveksten av en ny maktbalanse i transportnæringen og andre steder. For eksempel har det danskregistrerte internasjonale samvirkemeierikonsernet Arla Foods gitt lønnsøkning til de fleste ansatte sjåfører i Storbritannia.
Press på lønn
Ian Richards mener at minstelønnen på 80 kroner i timen generelt blir undergravd i dagens Storbritannia.
– I stedet er lønnen de fleste steder i snitt 45 kroner timen. Det skaper frustrasjon i arbeiderklassen.
– De transnasjonale selskapene dikterer alt, uavhengig av om familier kan få mat på bordet. Og hvis folk protesterer likevel, truer de med å flytte til et annet land, sier Ian Richards.
Høyere lønn
Ifølge det britiske dagsavisa Morning Star betydde mangelen på arbeidskraft da landet kom ut av covid-19-pandemien et «markedspress på lønningene» som fikk dem til å stige.
«Besluttsom handling fra fagforeningene betyr store seire med høyere lønn på de enkelte arbeidsplasser», skriver avisen og legger til at Storbritannia har opplevd en voldsom «lavlønnskapitalisme» siden 1992 med stor inflasjon som resultat.
Men til tross for seire er det store problemer, sier Ian Richards. Han opplyser at utenlandsk arbeidskraft for eksempel kjøres i busser til den britiske grensen for å bli satt i streik eller arbeid for mellom 18 og 27 kroner timen, noe britiske arbeidere ikke vil nøye seg med.
– Men vi har heldigvis fått melding fra våre europeiske kolleger i havner og på arbeidsplasser om at de ikke ønsker å samarbeide med skrutrekkere, lyder det fra Ian Richards.
Fattigdom
Ian Richards beskriver at «folk er veldig sårbare».
– Folk sliter virkelig i det daglige med å overleve – det har blitt et spørsmål for mange om de skal ha mat på bordet eller betale strømregninga. I dag er det flere «matbanker» – de såkalte food banks – enn McDonalds-restauranter i England, sier Ian Richards.
10 prosent av befolkningen er avhengig av å få mat i «matbanker» som gir gratis mat og livsnødvendigheter til trengende.
2. april samlet tusenvis seg i mer enn 20 byer i protest mot høye levekostnader som truer med å drive millioner av mennesker ut i fattigdom. Blant annet hadde energiprisene 1. april steget 54 prosent. Demonstranter i London krevde høyere skatter for de rike, og at det er «strømprisene som skal fryse, ikke de fattige».
Tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn snakket med demonstranter i London.
– Jeg var i en matbank i morges og snakket med folk som ikke kan lage mat hjemme fordi de ikke har råd til å skru på gass og strøm, sa Corbyn, som krevde et pristak på gass og strøm og nasjonalisering av energiselskaper iht. den daglige Morning Star.
Etter Brexit
Ian Richards sier at mens arbeiderklassen virkelig sliter med å overleve, har den også blitt «mer bevisst».
Har Brexit spilt en rolle i denne større bevisstheten så vel som for den store oppblussingen av streiker?
– Brexit har virkelig hjulpet oss i klassekampen fordi vi ikke lenger trenger å følge EUs regler. Det gir definitivt mer selvtillit.
– Men i den andre enden betyr det også at fagforeningene trenger flere på banen. De må ikke bare betjene medlemmene og sørge for et sikkerhetsnett. De må ta utfordringen og både organisere og mobilisere, heter det i tilbudet fra Ian Richards.
Han er svært fornøyd med at landets nest største fagforening Unite har fått ny aktiv formann med Sharon Graham.
– Dette har helt klart også forsterket den gode stemningen i fagbevegelsen, mener briten.
– Folk her i landet har mistet troen på den konservative regjeringen som er involvert i den ene skandalen etter den andre. «PartyGate» er bare en av dem, melder Ian Richards om skandalen der statsminister Boris Johnson er anklaget for å ha festet mens landet var underlagt inngripende koronarestriksjoner.
– Akkurat nå prøver Boris Johnson å redde ryktet sitt ved å spille internasjonal statsmann rundt krigen i Ukraina, mens han innenlands henger med med begge spiker.
