De svenske oligarkene

Av den svenske avisa Proletären.

Ifølge forretningsmagasinet Bloombergs milliardærindeks er Sverige nummer to i verden når det gjelder milliardærers andel av BNP – nesten 15 prosent. Bare de russiske milliardærene står for en større andel av landets BNP – men Sverige kan snart innta topplassen. Ifølge Bloomberg har russiske milliardærer sett sin andel falle som følge av krigen i Ukraina og sanksjoner.

De fleste vet at Russland er dominert av en liten superrik elite. De kalles vanligvis oligarker, milliardærene – ofte med nære bånd til Putin – som har blitt rike på korrupsjon og ran og har stor politisk innflytelse.

Oligarkene blir ofte beskrevet som noe spesifikt russisk og ikke-vestlig, til tross for at det er nok av vestallierte oligarker i Russland og for den saks skyld også i Ukraina. I Sverige har vi i stedet gründere, toppfinansiører eller forretningsmenn.

Oligarki betyr fåtallsstyre – der det er noen få som gjennom kontakter eller arv har kommet til å dominere et helt land. Så hvorfor kaller vi ikke svenske «entreprenører» for oligarker?

Antallet milliardærer i Sverige er på rekordnivå: Reformene som har kommet de superrike til gode

Sverige ligger på åttendeplass i verden når det gjelder superrike dollarmilliardærer per innbygger. Bare Sveits, Kypros, Israel og noen få lilleputland ligger foran. Russland er langt etter.

Selv om lista over verdens rikeste er dominert av amerikanere, har svensker, som Ingvar Kamprad og HMs Stefan Persson, gjennom årene plassert seg høyt og noen ganger toppet listen. Bildet av Sverige som et likestilt land der skattetrykket gjør det umulig å bli rik, er fullstendig falskt.

De russiske oligarkene ble rike på 1990-tallet da de plyndret tidligere statlig eiendom etter sovjetsosialismens fall. De svenske oligarkene har kunnet berike seg på privatiseringer når politikere i alle farger solgte ut velferden.

De fire største friskolekonsernene har gått med et overskudd på 4,6 milliarder de siste fem årene, og gjort oligarker som Rune Andersson (Mellby gård AB / Academedia) og Barbara Bergström (International English School) enda rikere. Innen helsevesenet har oligarker som Björn Savén (IK Investment Partners / Attendo) kunnet tjene penger på våre felles skattemidler – samtidig som de har mottatt hundrevis av millioner i koronastøtte.

I likhet med russerne har mange svenske oligarker nære kontakter med politikk. Familien Wallenberg har historisk sett hatt bånd til sosialdemokratene – en arv fra folkhemsperioden – og Jacob Wallenberg måtte så sent som denne uka følge finansminister Damberg til Finland for å diskutere en svensk NATO-tilslutning.

Det er ikke første gang familien Wallenberg engasjerer seg i svensk utenrikspolitikk. Da den daværende allianseregjeringen i 2008 skulle avbryte byggingen av en svensk våpenfabrikk i Saudi-Arabia, sendte Marcus Wallenberg et brev til forsvarsministeren – og prosjektet ble gjenopptatt.

Familien Wallenberg er ikke alene om sine politiske ambisjoner. Sveriges sjuende rikeste mann, grev Gustaf Douglas, satt i Moderaternas partistyre fra 2002-2015. Sveriges niende rikeste, Antonia Ax:-sønn Johnson, var lenge aktiv i Venstre og ble en stund regnet som Lars Leijonborgs etterfølger.

Og så har vi oljeoligarkene Lundins bånd til Carl Bildt, som satt i Lundin Oils styre samtidig som selskapet er mistenkt for involvering i fordrivelse i Sudan.

Selv om Sverige vanligvis er rangert som et av verdens minst korrupte land når det gjelder offentlig sektor, er svenske selskaper blant verdens mest korrupte. To av dem, Ericsson og Telia, kvalifiserer til det amerikanske finanstilsynets topp ti-liste over selskaper som har måttet betale de høyeste bøtene for korrupsjon. Sverige har vakt internasjonal oppmerksomhet for å «eksportere» korrupsjon – svenske selskaper betaler bestikkelser til aktører i korrupte land. Det siste eksemplet er Ericssons mistenkte bestikkelse av IS-krigere i Irak.

Mens pandemien har betydd tøffe år for mange med permitteringer, dårligere arbeidsmiljø og nesten umenneskelig arbeidsbelastning i helsevesenet, har de svenske oligarkene hatt gode år.

Når de fleste av oss står overfor reallønnskutt som følge av økende inflasjon og dyrere levekostnader, har oligarkene våre derimot mangedoblet formuen. Best har det vært for göteborgeren Carl Bennet, som har tredoblet formuen fra 29 til 82 milliarder SEK. Bennet er en av de store vinnerne av pandemien – selskapet hans Getinge AB produserer åndedrettsvern.

Det er ingen tilfeldighet at det går så bra for de rike, mens det mangler penger på velferden, hundretusener er arbeidsløse og segregeringen bare øker. Det er et resultat av en gigantisk omveltning i samfunnet, der ressurser og rikdom har blitt flyttet fra det vanlige til et lite mindretall og hvor politikk på alle nivåer er endret for å komme store selskaper og milliardærer til gode.