oss 100 kroner!
Brasils presidentkandidat Luiz Inacio Lula da Silva mener Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har like mye skyld i krigen som Russlands president Vladimir Putin.
– Jeg ser Ukrainas president tale på fjernsyn, mottar applaus og får stående hyllest i alle de europeiske nasjonalforsamlingene, sier Lula, som var Brasils president fra 2003 til 2010, til Time.
– Denne fyren (Zelenskyj) er like ansvarlig som Vladimir Putin for krigen, legger Lula til.
– Du var en hyggelig komiker, men la oss ikke føre krig for at du skal dukke opp på TV
Time skriver:
De fleste vestlige analytikere hevder at Vladimir Putins invasjon ble drevet av et imperialistisk ønske om å erobre territorium, snarere enn noen provokasjoner fra Ukraina. Men etter Lulas syn deler selv den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky, som sto overfor en måneder lang oppbygging av tropper ved sine grenser før krigsutbruddet i februar, skylden. «Jeg ser at Ukrainas president snakker på TV, blir applaudert, får en stående applaus av alle [europeiske] parlamentarikere,» sier han og rister sint på hodet. «Denne fyren er like ansvarlig som Putin for krigen. For i krigen er det ikke bare én person skyldig.» Han argumenterer for at det er uansvarlig for vestlige ledere å feire Zelensky i stedet for å fokusere på lukkede dører. «Dere oppmuntrer denne fyren, og så tror han at han er kirsebæret på kaka deres. Vi burde ha en seriøs samtale. OK, du var en hyggelig komiker. Men la oss ikke føre krig for at du skal dukke opp på TV.»
Dere straffer ikke Putin – dere straffer menneskeheten
USA og E.U. burde ha forsikret Putin om at Ukraina ikke ville bli med i NATO, sier Lula, og sammenligner med den cubanske missilkrisen i 1962, da USA og Russland ble enige om å fjerne missilplasseringer fra hverandres bakgårder. Vestlige sanksjoner mot Russland har urettferdig påvirket andre regioners økonomier, legger han til. «Krig er ingen løsning,» sier han. «Og nå må vi betale regningen på grunn av krigen mot Ukraina. Argentina, Bolivia må også betale. Dere straffer ikke Putin. Dere straffer mange forskjellige land, dere straffer menneskeheten.»
Arbeiderpartiets Lula leder i kampen om å bli Brasils president
Tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva, Lula blant brasilianere, leder i kampen om å bli Brasils neste president. Han stiller opp mot den sterkt høyreorienterte Jair Bolsonaro, som er storfinansens, de militæres og godseierklassens mann.
I en simulert måling av annen valgomgang mellom de to får Lula 54% mot Bolsonaro 35%.
Lula er en brasiliansk fagforeningsleder og politiker som var Brasils president fra 2003 til 2011. Han har en bakgrunn som metallarbeider og var den første sentrale politikeren i landet som kommer fra fattige kår og fra delstaten Pernambuco. På sitt fjerde forsøk som presidentkandidat i 2002 ble han valgt, med tilknytning til det venstre-orienterte arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT).
Store norske leksikon skriver om Lula:
I 1968 begynte Lula å involvere seg i fagforeningsarbeid og ble valgt som leder for metallarbeidernes fagforening i 1975. Lula jobbet aktivt mot undertrykkelsen av fagforeninger under militærdiktaturet og klarte å forandre opprinnelig statsvennlige fagforeninger til en sterk uavhengig sosial bevegelse. Han var streikeleder i slutten av 1970-årene og ble arrestert og fengslet i en måned. For å styrke arbeidernes rettigheter samlet Lula fagforeningstilhengere, sosialister, intellektuelle og progressive aktivister fra den katolske kirken og grunnla arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT) i 1980. To år senere tilføyde han kallenavnet «Lula» til sitt juridiske navn, som er et kjælenavn for Luiz i nordøst-Brasil.
Som president tok Lula en rekke tiltak for å forbedre situasjonen for de fattigste og arbeiderklassen i Brasil. SNL skriver videre:
Eksporten av jordbruks- og råvarer økte, utenlandsgjelda dalte, arbeidsledigheten gikk ned, flere arbeidstakere ble registrert og minimumsinntekten gikk forbi inflasjonsraten, noe som økte kjøpekraften og forbruket. Lula satte i verk de sosiale velferdsprogrammene «null sult» (Fome zero) og «familiepakken» (Bolsa família), som kom mer enn 44 millioner fattige brasilianere til gode. Gjennom disse programmene klarte Lula å forbedre livssituasjonen til de fattigste uten å omfordele fra de rikeste, og unngikk med dette konfrontasjon med eliten.
Synet på krigen i Ukraina er på linje med «det globale sør»
Vi har tidligere pekt på at sjøl om de fleste land tar avstand fra Russlands invasjon i Ukraina, så har «det globale sør» en helt annen holdning til krigen enn det de anglo-amerikanske landene og Europa har.
Viktige land som India, Pakistan, Vietnam, Sør-Afrika og Brasil ønsker ikke å bryte med Russland og stiller seg skeptiske til en krig de oppfatter som en stedfortrederkrig fra USAs side mot Russland.
Og som Lula ganske riktig peker på; de sanksjonene mot Russland, som for eksempel alle partiene på Stortinget støtter, rammer de fattige, arbeiderklassen og nettopp det globale sør – de rammer menneskeheten.
Som professor Glenn Diesen skriver:
Vår ønsketenkning tilsier at det internasjonale samfunnet har isolert Russland, men i virkeligheten er dette kun NATO-land og deres nærmeste allierte. Kina, India, Brasil, og resten av verden vil ikke velge side i proxy-krigen mellom NATO og Russland. Det betyr ikke at de støtter Russlands ulovlige krig mot Ukraina, men de anerkjenner ikke vår moralske autoritet. Land som Kina og Sør-Afrika gir NATO skyld for krigen.
