Israel strekker ut ei hand til Kina – igjen

0

Under radaren til vestlige medier pågår det en internasjonalt prosess med omfattende omgruppering av allianser og forbindelser. Israel har for eksempel nektet å velge side i konflikten mellom Russland og Ukraina. Og landet varmer nå opp sine forbindelser til Kina, skriver den indiske yrkesdiplomaten og kommentatoren M. K. Bhadrakumar. Han kaller det en del av de «tektoniske endringene av geopolitikken».

Av M. K. Bhadrakumar.

Telefonsamtalen mellom den kinesiske utenriksministeren Wang Yi og Israels stedfortredende statsminister og utenriksminister Yair Lapid 6. april 2022 bidrar til de tektoniske endringene i geopolitikken i Midtøsten i den seinere tida. Lapid tok kontakt med Kina ti dager etter at USAs utenriksminister besøkte Israel. 

Den kinesiske utskriften av samtalen spiller opp til den israelske ouverturen, og siterer Lapid som et sterkt argument for at de to landene «forstår og setter pris på hverandre» når det gjelder å utnytte sin «sterke innovasjonskapasitet» for å «akselerere moderniseringsprosessen». Lapid slo fast Israels interesse for å opprettholde nære utvekslinger på høyt nivå og utdype samarbeidet på ulike felt med Kina. 

Wang Yi gjengjeldte ved å signalisere Kinas interesse «for å drive de bilaterale relasjonene framover for å kontinuerlig oppnå nye ytelser med innovativt samarbeid som en sentral drivkraft.» De to lederne ble enige om å framskynde forhandlingene og signeringen av en frihandelsavtale.   

Denne samhandlinga betyr at forandringas vinder blåser i israelsk utenrikspolitikk etter USAs nedtrapping i regionen og opphevelsen av amerikanske sanksjoner mot Iran, noe som sannsynligvis vil snu opp-ned på den etablerte ordenen i regionen. 

Den nylige rundebordskonferansen med toppdiplomatene fra De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Egypt i Israels sørlige Negev-ørken 28. mars viste et nytt nivå på forbindelsene mellom Israel og dets arabiske naboer. Interessant nok bemerket Wang også at Israel etablerer «normale vennligsinnede forbindelser med land i regionen, som burde være en del av den generelle forsoninga i Midtøsten.» 

Den raske styrkinga av de økonomiske banda mellom Israel og Kina gjennom det siste tiåret har vært en torn i øyet for Washington. Den tidligere israelske statsministeren Benjamin Netanyahu visste absolutt hvordan han skulle komme unna med å gjøre ting som han ville. 2014 var et vendepunkt da Netanyahu bestemte seg for å fremskynde teknologiske samarbeidsavtaler med Kina. Hans høyprofilerte besøk til Kina i 2017 og hans møte med president Xi Jinping og hans vertskap for den kinesiske visepresidenten Wang Qishan i Israel i 2018 skapte en ny dynamikk i forholdet de to landene imellom.   

Høyvannsmerket ble nådd i september i fjor da Israels første private havn ble åpnet i Haifa bygd og drevet av det statlige kinesiske selskapet Shanghai International Port Group [SPIG]. Det er høye forventninger om at 1,7 milliarder dollar  Bay Port i Haifa langs Israels middelhavskyst vil gjøre det mulig for større klasser av lasteskip, som frakter 18.000 containere eller mer, å legge til kai og øke landets status som et regionalt handelsknutepunkt. 

Israel har solgt sine statseide havner og bygd nye private havner i et forsøk på å redusere kostnadene og redusere ventetiden for lossing av skip. Dette er viktig ettersom 99 % av alle varer beveger seg inn og ut av Israel sjøveien, og en oppgradering er avgjørende for å opprettholde økonomisk vekst. 

Men for Biden-administrasjonen var det litt for stivt stykke at et kinesisk statseid selskap etablerte en 25-årig tilstedeværelse i en slik strategisk havn og derfra kan betrakte krigsskipene til den sjette flåten på transittbesøk. Så, for å gjøre en lang historie kort, da president Joe Biden tok opp med Bennett spørsmålet om økende kinesiske investeringer i Israel, inkludert i høyteknologi, på deres aller første møte i det ovale kontoret i august i fjor, lovte sistnevnte angivelig å undersøke de kinesiske investeringene i Israel nøye. Bennett sa at alle kinesiske investeringsforslag krevde klarering fra hans kontor og lovte å holde Washington informert om betydelige avtaler med kinesiske firmaer. I følge en rapport i Axios har Israel siden gitt USA forhåndsvarsel om samtaler på høyt nivå med Kina – slik det gjorde i forkant av et virtuelt møte i januar hvor utenriksminister Lapid og kinesisk visepresident Wang Qishan ble enige om en treårsplan for samarbeid om økonomi, vitenskap, FoU og teknologi. Israel informerer USA om dette for å unngå ytterligere spenning med Washington.  

Kina har på sin side valgt å ta ting med ro, muligens fornemmelsen av at Biden-administrasjonen til sjuende og sist vil avstå fra å konfrontere Israel – spesielt i ei tid med friksjon i forbindelse med en mulig opphevelse av amerikanske sanksjoner mot Iran. 

Nyhetsbyrået Xinhua rapporterte i november i fjor at president Xi, i en telefonsamtale med sin israelske kollega Isaac Herzog understreket en mulighet til å skape en vedvarende, sunn og stabil utvikling av det «innovative og omfattende partnerskapet» mellom Kina og Israel. Dette skjedde i forbindelse med 30-årsjubileet for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom de to landene.

Kinesiske selskaper har håndtert store infrastruktur- og transportprosjekter i Israel de siste årene, inkludert å vinne anbudene for å bygge nye havner i Haifa og den sørlige israelske byen Ashdod, samt å bygge en sentral del av Tel Avivs lettbanesystem. 

Imidlertid har innovativ teknologi nå blitt et moteord dem imellom (som også er det som bekymrer Washington). Kina lokkes av Israels rykte som et innovasjonssenter i verdensklasse. Det Kina kan bringe inn i regnestykket er landets gigantiske økonomi og enorme produksjonskraft, som gjør at de to sidene utfyller hverandre godt. I Kinas omdanning i retning av en kvalitetsorientert utvikling, merker Israel nesten sømløse forretningsmuligheter på felt som moderne landbruk, medisinsk utstyr, cybersikkerhet og smarte byer. 

Israel har erfaring med å gå på stram line mellom USA og Kinas spenninger innen teknologi, og prøver å balansere sine kommersielle og sikkerhetsinteresser med de to stormaktene. Når det er sagt, er det ingen lett oppgave for Israel å skille ut sin kommersielle og sikkerhetsteknologiske handel med Kina. Dette er ikke minst fordi kinesisk kapital ofte er investert via israelske fond. I følge kinesiske rapporter innovasjonsparkene til Kina og Israel skapt en fysisk nærhet med israelske firmaer for å skaffe seg investeringsmidler og etablere samarbeide med kinesiske selskaper innen industriell forskning og utvikling. Xi sa til Herzog i november: «Innovasjon er blitt et høydepunkt og et løft for bilaterale relasjoner.»

Kina stoler på Israels kapasitet til å føre en uavhengig utenrikspolitikk. Ideelt sett skulle den ønske at Midtøsten-landene, inkludert Israel, også fulgte ASEAN-veien i deres avslag på å ta parti i rivaliseringen mellom USA og Kina. Israels holdning til konflikten i Ukraina forsterker absolutt denne troen. Sett gjennom prismet av teorien om maktovergang, kan det virke som det er en uunngåelighet at Kina blir stadig mer involvert i Midtøsten for å beskytte sine økonomiske interesser og etablere sin egen innflytelsessfære for å undergrave USA. Men Kinas mangfoldige forhold i regionen gir et annet bilde. 

I stedet for å militarisere sin regionale tilstedeværelse for å beskytte sine økende interesser i regionen, satser Kina på at de regionale aktørene sjøl er alt annet enn passive og at et minimalt engasjement i regionale rivaliseringene kan gi en langt mer produktiv avkastning, fordi Kina blir sett på som en «uutnyttet ressurs» av landene i regionen. Forholdet mellom Kina og Israel viser at en må være forsiktig med å se alt i lys av rivalisering mellom USA og Kina. 

Denne artikkelen er oversatt fra originalen Israel reaches out to China, again.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.