oss 100 kroner!
Av Erik Plahte.
Hele det etablerte politiske Norge ser ut til å gå av skaftet i sin iver etter å sette i verk en nærmest total økonomisk, politisk, kulturell og sosial krig mot Russland, inkludert våpenstøtte til Ukraina. Det er vanskelig å se at de har tenkt gjennom hvilke langsiktige konsekvenser denne formen for krig kan få, hva følgene av å pumpe Ukraina full av våpen kan bli. Hvilke garantier har de for at de ikke vil havne i de ukrainske nazistenes hender? Hvordan kan den bidra til å hindre at krigen eksalerer til en storkrig i Europa eller en atomkrig, hvilke konsekvenser vil sanksjonene få for oss selv, hvordan har de tenkt å avslutte dem, konkret hva har de tenkt å oppnå med dem eller hvordan kan de bidra til å skape en fredelig sameksistens mellom landene vest for Ural i framtida? Noen omfattende diskusjon om disse livsviktige problemstillingene har jeg ikke klart å se.
En som makter å vurdere situasjonen og utviklinga som har leda fram til den fra begge sider og med et kritisk syn på Vestens politikk overfor Russland, er Robert Mood, tidligere generalløytnant og generalinspektør for Hæren. Han har også vært sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO) og FNs observatørstyrke i Syria (UNSMIS).
«Vestens kulturelle uttrykk fremmer uten nyanser USA og vesteuropeere som de gode, mens vi dyrker fiendebilder av Russland og russere som onde enfoldige skurker. Selv om det er mye å kritisere, fordreier vi virkeligheten når vi fremstiller Russland som den store skurken, med USA og vesten som lytefrie forsvarere av demokratiet», skriver han i en kronikk i Forsvarets Forum.
I et lengre intervju med Oppegård avis 8. mars understreker han at Norge og Vesten må gjøre det de kan for å støtte Ukraina, men han er kritisk til å sende våpen, og kritiserer skarpt Norge og Vesten for at de ikke har tatt advarslene fra Russland på alvor:
Vi har blitt advart siden februar 2007. Det var da Putin langet ut mot USA og Vesten på den årlige konferansen for verdensledere om sikkerhet og forsvar, som ble holdt i München i Tyskland. Da advarte han Nato og Vesten mot å krysse Russlands «røde linjer». Putin sa at det blir som å krysse den røde linjen hvis Vesten ekspanderer ytterligere og hvis russerne føler at deres sikkerhetspolitiske interesser er i fare.
Det var ingen i Vesten som har misforstått budskapet fra Putin siden 2007, men vi har ignorert det. Enten vi liker det eller ei, er nok dette medvirkende til krigen i Georgia i 2008 og da Ukraina-konflikten startet i 2014.
Det burde ha vært mer offensivt diplomati ovenfor Russland før og etter 2014, men også nå før krigen brøt ut, og vi burde diskutert sikkerhetsarkitekturen i Europa kontinuerlig (institusjoner, Nato, avtaleverket om øvelser og nedrustning med mer). Dette handler jo først og fremst om vårt fellesskap i Europa.
Nå er Mood redd for at krigen i Ukraina kan dra ut i en langvarig og blodig krig, slik det gikk i Syria. Han understreker at denne krigen ikke begynte nå. Den har allerede vart i åtte år i Donbass med over 13 000 drepte, det store flertallet i Donetsk og Luhansk. Oppegård avis føyer til at 734.000 ukrainere var internt fordrevne ved inngangen til 2021 og over 56.000 ukrainere har flyktet fra landet på grunn av denne krigen, uten at verken norske eller utenlandske hjelpeorganisasjoner har bidratt med humanitær hjelp. I norske medier har denne krigen vært omtrent ikke-eksisterende.
Vesten har også et medansvar. Vestlige politikere må velge diplomati og forhandlinger fremfor å sende våpen og bidra til enda mer vold og eskalering av konflikten. Volodymyr Zelenskyj, Vladimir Putin, Joe Biden, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Ursula von der Leyen må alle ta ansvar for å snakke med innestemme fremfor å slynge fornærmelser. For å skåne sivile må de gjøre alt de kan for å stanse eskaleringen av krigen.
Det som skjer er stor-politikk. Europa er i grunnleggende endring. Nettopp da blir grunnleggende prinsipper som at de sivile skal ha beskyttelse uansett, viktigere enn noen gang.
«Man kan si at vestlige politikerne har gått i søvne inn i denne konflikten og kan kritiseres for mye av forløpet. De har blitt advart mange ganger, men de har ignorert advarslene», sa han. Der tror jeg dessverre at han tar litt feil. Det kan sikkert stemme for norske politikere som har overlatt sikkerhetspolitikken sin til Washington. Men det stemmer overhodet ikke for haukene i USA som ser Ukraina som en viktig brikke i sin langsiktige plan for å innringe og knekke Russland (se f.eks. Pål Steigan: USA følger den planen RAND Corp la opp for å «strekke Russland», 9. mars 2022).
Mood kommenterer også en rekke andre sider ved Ukraina-krigen på fornuftig vis. Intervjuet i Oppegård Avis er fritt tilgjengelig her.
