oss 100 kroner!
Uvanlige sengekamerater
Verdenssamfunnet er forferdet over de akutte spenningene mellom USA og dets NATO-allierte på den ene sida og Russland på den andre, som er på randen av en militær konfrontasjon, som verden ikke så maken til i hele den kalde krigen.
Det sjokkerende er at det har blitt en kamp som utkjempes med nebb og klør, ettersom skjulte rasemessige og religiøse fordommer som ligger rett under overflaten har vellet opp til overflaten i den vestlige verden.
Det morsomme synet av vestlige TV-kanaler som åpent diskuterer hvorfor en åpen dør-politikk overfor flyktninger fra Ukraina er berettiget i europeiske land, understreker de kulturelle understrømmene under modernitetens tynne ferniss.
De vestlige journalistene har hevdet lidenskapelig at disse flyktningene ikke er som de undermennesker fra muslimske land som banker på dørene til Europa og søker asyl, men disse ukrainske flyktningene er kristne – og dessuten med blondt hår og lyse øyne!
Det er når traumatiske tider kommer at europeernes tynne overflate av kultur og modernitet flasser bort og sann menneskelig natur dukker opp i all sin nakne råskap. Dette er ikke et spørsmål om utdanning eller rikdom.
Vi har sett at selv António Manuel de Oliveira Guterres er en forandret mann nå for tiden. Han oppfører seg mer som en vestens mann fra Portugal og en romersk-katolikk enn som FNs generalsekretær. Etter Dag Hammarskjöld er Guterres den første generalsekretæren i FN som har kollidert med et fast medlem av Sikkerhetsrådet – eller, mer presist, identifisert seg totalt med ett av FNs Sikkerhetsråds medlemmer mot et annet.
Hammarskjölds sammenstøt med USA var ikke personlig, men gjaldt prinsipper og ideologi. Mens Guterres’ motiver er tvilsomme. (Er det en tilfeldighet at hans spesielle representanter i problemene i verden uansett hvor vestlige interesser står på spill – det være seg Myanmar, Somalia, Sudan, Afghanistan eller Venezuela – tilfeldigvis er nominerte fra de vestlige landene?)
Selvfølgelig vil ikke Guterres møte den tragiske skjebnen til Hammarskjöld (som CIA eliminerte) fordi Russland ikke gjør slike forferdelige ting. Men Guterres nedverdiger sin egen organisasjon der det store flertallet av landene er fra den ikke-vestlige verden.
Ikke et eneste muslimsk land har gitt uttrykk for støtte til Washington i deres konfrontasjon med Russland. Sjøl om de er stakeholders i en eventuell tredje verdenskrig, vil de helst ikke tenke på det. Kjernen i saka er at de oppfatter dette som nok et korstog fra de kristne landene – under dekke av verdier og ‘regelbasert orden’ – som de har opplevd så ofte. De ser det slik at de vestlige landene er tilbake med sine deres bestialske kriger som er endemiske for europeisk historie gjennom århundrer.
Hvis man skal tro rapportene, nektet Saudi-Arabia å ta hensyn til Biden-administrasjonens bønn om å bryte sin energiallianse med Russland kjent som OPEC+ som finjusterer forsyningene i verdens oljemarked. Saudi-Arabias rivaler Iran og Syria har åpent støttet Russland. Tyrkia tilbød mekling mellom Russland og Ukraina og spilte faktisk en rolle i å arrangere samtalene i Hviterussland.
Imidlertid er det Israel som har laget den mest minneverdige åpning til Russland, og det av historisk karakter med stor sprengkraft. Israel forhindret USA fra å overføre sitt Dome-missilforsvarssystem til Ukraina, noe som ville ha vært en game changer i den nåværende konflikten – på grunn av at de ikke ønsket å opptre mot Russland!
Både Washington og Tel Aviv prøvde å holde denne krangelen hemmelig inntil den nylig ble avslørt av media. Så kom forespørselen fra Biden-administrasjonen som søkte støtte fra Israel for å være medsponsor for resolusjonen i Sikkerhetsrådet angående Ukraina. Israel nektet! USA ga uttrykk for sin misnøye.
Etter det, i en samtale i det russiske utenriksdepartementet i Moskva, ble den israelske ambassadøren tydeligvis spurt fra russisk side om landet hans ikke var klar over hva som skjer i Ukraina – hvor maktbalansen ligger i hendene på neo-nazigrupper som handler med støtte fra de vestlige landene.
Det er åpenbart at Israel må være godt klar over situasjonen. Ukraina er ikke som alle andre land for Israel. Det var landet der de grusomme massakrene fant sted i slutten av september 1941 da den invaderende nazistiske hæren, SS og tyske politienheter og deres hjelpesoldater utførte en av de største massakrene under andre verdenskrig.
Det fant sted ved en kløft kalt Babyn Yar (Babi Yar) like utenfor den ukrainske hovedstaden Kiev. Ifølge Holocaust Encyclopaedia «fortsatte tyskerne å utføre massedrap på dette drapsstedet til rett før sovjeterne tok kontroll over Kiev på nytt i 1943. I løpet av denne perioden skjøt tyskere jøder, så vel som romfolk, ukrainske sivile og sovjetiske krigsfanger. I tiårene etter krigen symboliserte Babyn Yar kampen om minnet om andre verdenskrig og Holocaust i Sovjetunionen.»
Vi får kanskje aldri vite den israelske ambassadørens reaksjon på det russiske utspillet, men Moskva fikk en hyggelig overraskelse da Israels statsminister Naftali Bennett søndag ringte Russlands president Vladimir Putin og tilbød mekling om Ukraina. Den russiske transkripsjonen sa kort: «I sin tur tilbød Naftali Bennett at Israel kunne stå til tjeneste som mekler for å stoppe militære handlinger.» Putin orienterte selvfølgelig Bennett om den spesielle militæroperasjonen for å forsvare Donbass og forklarte at Moskva «er klar for samtaler med Kievs representanter, som har vist en inkonsekvent tilnærming så langt og ennå ikke har benyttet denne muligheten.»
Israel befinner seg i en delikat situasjon. USA er Israels nære allierte, og Bennett har trådt varsomt for ikke å la uenigheter med Biden-administrasjonen bli tvister – i motsetning til hans konfliktskapende, krasse forgjenger Benjamin Netanyahu.
På den andre sida har Israel et veldig spesielt forhold til Russland i form av det faktum at det også hadde lidd mye i hendene på de plyndrende nazistiske inntrengere. Tross alt omkom over 20 millioner sovjetiske borgere under andre verdenskrig.
På samme måte er Israel svært bevisst at Russland er dypt engasjert i kampanjen mot fascismen i en tid da den vestlige verden har vendt den ryggen og har bestemt seg for ikke bare å gå videre, men også akseptere den nazistiske ideologiens i det siste har gjenoppstått i de europeiske samfunnene.
Tysklands samarbeid med nynazistene i Ukraina må være kjent for den israelske etterretningen. Men hva kan Israel gjøre på egen hånd? Det er en dypt smertefull realitet for både Israel og Russland at i det vestlige politiske økosystemet er nazistisk ideologi ikke lenger forkastelig.
Er det ikke utrolig at to av de tre abrahamittiske religionene er i et dilemma over krigsropene i den kristne verden? Krisa over Ukraina skaper virkelig merkelige sengekamerater. De forente arabiske emiratene, en trofast alliert av USA i den vestasiatiske regionen, avsto to ganger under avstemninger de siste dagene i forbindelse med de USA-sponsede resolusjonene som fordømmer Russland i FNs sikkerhetsråd.
Guterres har tatt personlig ansvar for å samle støtte til USA på den spesielle sesjonen til FNs Hovedforsamling angående Ukraina. Amerikanske diplomater gjør alt de kan. Hvis en stor del av FN-medlemmer likevel velger å avstå, vil det være et stort slag for Guterres personlig. Vil han slutte hvis det skjer? Det er selvfølgelig for mye å forvente. Amerikanerne vil rett og slett ikke la ham gjøre det, etter å ha beholdt ham for en my periode.
(Denne artikkelen ble publisert av M. K. Bhadrakumar før møtet i FNs Hovedforsamling der Israel tok avstand fra Russland invasjon, men unnlot å bruke FN-ambassadøren sin på talerstolen. Det var i stedet deres vise-ambassadør som inntok talerstolen og understreket Israels nære forbindelser med begge parter og understreket sin vilje til å bidra til fredsmekling.)
M. K. Bhadrakumar er en indisk karrierediplomat som har tjenestegjort i det tidligere Sovjetunionen, Pakistan, Iran, Afghanistan, Sør-Korea, Tyskland og Tyrkia.
Les også fra 2016: Israels president fordømmer ukrainsk nazisme i Kiev
Israels president Reuven Rivlin besøkte Kiev og holdt en tale til nasjonalforsamlinga Verkhovna Rada i anledning 75-årsdagen for jødemassakrene ved Babij Jar. Til ei forsamling full av tilhengere av fascisten Stepan Bandera og den ukrainske nazi-organisasjonen OUN sa han blant annet følgende:
Omkring 1,5 millioner jøder ble drept på territoriet til det moderne Ukraina under den annen verdenskrig, ved Babij Jar og mange andre steder. De ble skutt i skogene, nær grøfter og diker og så skuffet ned i massegraver. Mange av kollaboratørene som utførte disse forbrytelsene var ukrainere, inkludert OUN-militser, som utmerket seg spesielt ved å spotte jøder, drepe dem eller overlevere dem til tyskerne.
