oss 100 kroner!
Michael Hudson: Jeg hadde aldri trodd at det var USA sjøl som skulle sørge for av-dollarisering.
Så lenge USAs dollar har vært regnet som «trygg havn» for alle land og alle investorer, kunne USA trykke dollar for å betale for sin import og sine utgifter i andre land. Det har gitt USA et ekstremt sterkt privilegium. Dollarhegemoniet var en gratisbillett for USA. Alt dette tok slutt da USA konfiskerte Russlands utenlandsreserver slik de tidligere har stjålet Venezuelas og Afghanistans reserver. Dette sier økonomen Michael Hudson i et intervju med Margaret Flowers i Clearing the Fog. Her følger utdrag av intervjuet:
«Og plutselig betyr dette at andre land ikke lenger kan sikre sine reserver trygt ved å sende pengene tilbake, sette dem inn i amerikanske banker eller kjøpe amerikanske statspapirer, eller ha andre amerikanske investeringer fordi de rett og slett kunne bli konfiskert slik det skjedde med Russland . Så, plutselig denne siste uka ser du verdensøkonomien splittes i to deler, en dollarisert del på den ene sida og på den andre sida andre land som ikke følger den nyliberale politikken som USA insisterer på at deres allierte følger. Vi ser fødselen av en ny dobbel verdensøkonomi.»
Dette har aldri skjedd før i moderne historie
«Ingen forventet at det skulle skje så raskt. Ingen forventet at det ville være USA sjøl som avslutter av-dollariseringa. Folk trodde at det meste av salget av boken min som beskriver denne superimperialismen ble kjøpt av forsvarsdepartementet, og de så på den som ei hvordan-å-gjøre-det-bok. Og jeg ble invitert ned til Det hvite hus og forsvarsdepartementet for å forklare dem hvordan imperialismen fungerer.
Jeg hadde forventet at kanskje Kina, Russland og andre land ville si: «Vi vil ikke gi Amerika flere gratis turer.» Og likevel var det USA selv som brøt alt dette, ved å stjele Russlands reserver rett etter at de tok Afghanistans og Venezuelas reserver.
Ingenting slikt har skjedd i moderne historie, ikke en gang i krigene på 1800-tallet. I Krim-krigen på midten av 1800-tallet, fortsatte Russland, England og Tyskland å betale gjelda til landene de kjempet mot fordi ideen var at gjeld var hellig. Og nå, plutselig, er ikke bare gjeld ikke hellig, men land kan bare rappe utenlandske sparepenger. Jeg antar at problemet startet etter at sjahen av Iran falt og USA tok Irans penger og nektet å la det betale sine obligasjonseiere og startet hele krigen mot Iran for å prøve å ta kontroll over deres oljeressurser. Så plutselig har USA dumpet det alle trodde var en uforanderlig moral.»
IMF er Forsvarsdepartementets forlengede arm
«Det internasjonale pengefondet har i utgangspunktet fungert som en forlenget arm av forsvarsdepartementet. Det har reddet ut diktaturer, reddet Ukraina, lånt ut penger til land hvis klientoligarkier Amerika ønsker å støtte, og ikke lånt ut penger til land som Amerika ikke ønsker å støtte, som Venezuela. Så IMFs jobb er i utgangspunktet å fremme nyliberal politikk, og å insistere på at andre land balanserer sine betalinger ved å føre en klassekrig mot arbeiderklassen.
Betingelsen som IMF insisterer på for utenlandslån er at land devaluerer valutaen sin og senker lønnssatsene og vedtar antiarbeidslovgivning. Vel, når du senker valutakursen, hva senker du egentlig? Matvareprisene er satt i dollar internasjonalt, råvareprisene er det, og prisene på maskiner og mange varer. Den eneste økonomiske variabelen som devalueres er innenlandsk arbeidskraft (og innenlandske renter). IMF har brukt denne typen søppeløkonomisk frihandelspolitikk som et middel til å holde lønnssatsene i det globale sør nede. Du kan si at det er en finansialisering av en i siste instans militær konflikt for å fremme nyliberal ideologi.»
Verdensbanken skaper sult
«Verdensbankens sentrale mål er å hindre andre land i å dyrke sin egen mat. Det er hoveddirektivet. Den vil bare gi lån til land for å tjene utenlandsk valuta, og den har insistert helt siden ca. 1950 på at land som låner fra den, må omforme landbruket til plantasjeeksportavlinger for å dyrke tropiske avlinger som ikke kan dyrkes i USA av miljø- og værmessige årsaker. Og landene må ikke dyrke sin egen mat og må ikke foreta jordreformer eller ha småfamiliebasert jordbruk. Så den insisterte på at de skulle ha utenlandsk eid agribusiness i store plantasjelandbruk. Og det betyr at land som har tatt opp landbrukslån ikke kunne bruke dem for å produsere sin egen mat. Det har vært for å konkurrere med hverandre for å produsere tropiske eksportavlinger mens de er stadig mer avhengige av USA for matforsyning og korn. Og det er en del av hjørnet de er blitt malt inn i som kommer til å skape en slik global hungersnød denne sommeren.»
USAs krig i Ukraina er egentlig en krig mot Tyskland
Krigen i Ukraina handler egentlig ikke om Ukraina i det hele tatt. Det er en kamp om hvilken form verden vil ta og om verden vil være unipolar eller, som det nå ser ut, multipolar. Det siste året har USA, før de begynte å eskalere angrepene på det russisktalende Ukraina, prøvd å blokkere Europa, og spesielt Tyskland, fra å kjøpe gass og olje fra Russland.
Det er tre pilarer i amerikansk utenrikspolitikk som USA baserer sin makt på. Den første søylen er oljeindustrien. Det er den mektigste industrien ved siden av bankvirksomheten i USA. Og USA har gjennom hele det 20. århundre, sammen med Storbritannia og Frankrike, kontrollert verdens oljehandel.
Det har gagnet USA på to måter. Nummer én, vi er en stor oljeeksportør fordi vi har en stor olje- og gassindustri. Men nummer to, våre amerikanske selskaper kontrollerer den utenlandske oljehandelen. Så hvis et land, for eksempel Chile eller Venezuela, gjør noe som USA ikke liker, som å dyrke sin egen mat eller føre en sosialistisk politikk, kan USA ganske enkelt kutte av oljen og sanksjonere dem. Uten olje har de ikke energi til å kjøre bilene eller drive fabrikkene sine eller utvikle BNP.
Så den amerikanske krigen i Ukraina er egentlig en krig mot Tyskland. Russland er ikke fienden. Tyskland og Europa er fienden og USA har gjort det veldig klart. Dette er en krig for å låse inn våre allierte slik at de ikke kan handle med Russland. De kan ikke kjøpe russisk olje. De må være avhengige av amerikansk olje som de må betale tre-fire ganger så mye for. De vil måtte være avhengige av amerikansk flytende naturgass for gjødselproduksjon. Hvis de ikke kjøper amerikansk gass for gjødselproduksjon, og vi ikke lar dem kjøpe fra Russland, kan de ikke gjødsle jorda, og avlingene vil falle med omtrent 50 %.
Så, krigen i Ukraina skulle få Russland til å se så dårlig ut ved å forsvare seg mot angrepene fra den ukrainske høyrefløyen i de russisktalende områdene. Og USA sier: se hvor ille Russland er. Dere må gi avkall på å kjøpe olje og gass eller korn eller titan eller palladium eller noe annet fra Russland.
Og så, effekten av denne krigen har vært å låse NATO-landene inn i avhengighet av USA, fordi USAs store frykt de siste årene er at når USA avindustrialiserer, ser disse landene på den delen av verden som vokser, Kina, Sentral-Asia, Russland, Sør-Asia. Og USA fryktet å miste kontrollen over sine satellitter hovedsakelig i NATO, men også i Sør-Amerika. Så det sanksjonerte og blokkerte deres mulighet til å kjøpe ikke-amerikansk energi. De blokkerer deres evne til å kjøpe ikke-amerikansk mat, blokkerer deres evne til å investere i eller bruke sitt overskudd til å bli velstående ved å investere i Kina, Russland eller Eurasia.
Krigen skaper bonanza for Wall Street
NATO har de siste dagene gått med på å få amerikansk våpeneksport til å vokse gjennom å kjøpe deres våpen. Så aksjemarkedet har steget de siste dagene. Verdens hungersnød og verdenskrisen er en bonanza for Wall Street. Oljeselskapenes aksjer går rett opp, militæraksjene, industriaksjene, Boeing, Raytheon vokser voldsomt, bankaksjene. Dette er USAs store makterobring, og landet innser når det kan skape ei krise og fortelle det globale sør eller fattige land at nå er det pengene dine eller livet ditt. Slik har de fleste av de store eiendomskonfiskeringene og erobringene blitt gjort gjennom historien.
Kommentar: Dollarhegemoniet tok slutt og inn kom gullrubelen
Etter 1971 har dollaren vært en såkalt fiat-valuta. «Fiat-penger er penger uten en iboende verdi. Det er penger (mynter og sedler) som er erklært for å være penger, men der utstederen ikke har dekning (i for eksempel gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Det er utelukkende tiltroen til at den neste kjøperen i rekken også vil akseptere myntene og sedlene som penger, som gir dem status som betalingsmiddel. Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje».» (Wikipedia)
Systemet er altså ikke basert på reelle verdier, det er utelukkende tillit som holder systemet oppe. USAs tjuveri av Venezuelas, Afghanistans og ikke minst Russlands passeringer i dollar har vist at det ikke finnes noe grunnlag for denne tilliten. I motsetning til de andre to har Russland økonomiske og militære muskler til å syne USA i dette spillet og si: Vi har ikke lenger noen grunn til å stole på de dollarene dere vil bruke for å betale for våre varer, altså forlanger vi betaling i rubler.
Samtidig utstedet Den russiske sentralbanken en gullrubel der verdien er satt til 5000 rubler per gram. Per i dag er vekslekursen mellom dollar og rubel slik at det er ca. 100 rubel per dollar. På det internasjonale markedet er måleenheten for gull TROY ounce, altså 32 gram. Det betyr at hvis man bruker rubler, er prisen 160.000 rubler, eller 1600 dollar etter dagens kurs. Men bruker man dollar koster en tilsvarende mengde gull 1928 dollar. Russland har altså med dette sjakktrekket devaluert dollarens internasjonale verdi med 17 prosent.
Og verre enn som så: Russland har gjort det klart at vil du kjøpe russisk olje, gass, korn, titan, kunstgjødsel eller sjeldne mineraler, så må du betale i gull eller rubel. Folk vil dumpe dollar og euro for å skaffe seg rubler. Rubelen er med dette blitt en hard, gullbasert valuta, mens dollaren er en «tiiitsbasert» valuta uten tillit.
Det er dette krigen i Ukraina handler om. Det er bare svært naive og lettlurte mennesker som tror at dette handler om Ukrainas rett til sjølstyre. USA aksepterer ingen lands rett til sjølstyre og slett ikke Ukrainas, og ikke en gang Tysklands.
Michael Hudson er president for Institute for the Study of Long-Term Economic Trends (ISLET), en finansanalytiker på Wall Street, en fraemtredende professor i økonomisk forskning ved University of Missouri, Kansas City. Han er forfatter av Super-Imperialism: The Economic Strategy of American Empire (Editions 1968, 2003, 2021), «and forgive them their debts» (2018), J er for Junk Economics (2017), Killing the Host (2015) , The Bubble and Beyond (2012), Trade, Development and Foreign Debt (1992 og 2009) og The Myth of Aid (1971), blant mange andre.
