Prisen på matvarer opp fra 1. februar  –

0

men bøndene har allerede fått reduksjon i leveranseprisene fra 1. januar.

Av Romy Rohmann.

Den 1. februar er datoen for leverandørenes halvårlige prisjusteringer.

Vi må forvente større prisøkning enn normalt skriver Nationen etter samtaler med de store dagligvarekjedene.

Prisøkninga vil gjelde på følgende varer:

  • Kaffe
  • Melk
  • Ost
  • Smør
  • Frosne bær
  • Pasta

Leverandørene oppgir ulike grunner til hvorfor det er nødvendig å øke matvareprisene, men det som går igjen er begrunnelser som økte råvarekostnader og økte transportkostnader.

Noen nevner også at forventningene til Landbruksoppgjøret ligger også der og skaper usikkerhet.

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen begrunner prisøkningen økte råvarekostnader og økte transportkostnader, men sier videre:

– Vi kan ikke kommentere på hvor mye leverandørene har økt prisene, det må eventuelt leverandørene svare på selv, skriver hun i en e-post til Nationen.

Direktør for Kategori og Innkjøp i Rema 1000, Line Aarnes, bekrefter også at det er større prisøkninger enn normalt.

– Når de årlige prisendringene fra leverandører kommer i februar og juli, må vi reflektere det på priser i butikk, men vår målsetting er at vi uansett skal selge dagligvarer billigst i Norge og at kundene våre skal merke så lite som mulig til endringene, skriver hun i e-post.

Harald Kristiansen, Kommunikasjonssjef i Coop Norge uttaler til Nationen at prisene på de fleste andre varer og tjenester har steget kraftig, i tillegg til at våre leverandører har varslet økninger i våre innkjøpspriser.

Dette skjer altså fra 1. februar mens norske bønder har fått 7 øre mindre per liter melk fra 1. januar.

I 1998 fikk bøndene 38,5 prosent av butikkprisen på én liter med H-melk. Nå er tallet 20,4 prosent. (SSB)

Det er jo bare å spørre seg; Hvem som kommer til å tjene på økninga i matvareprisene.

Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kommet med følgende uttalelse.

Det betyr at matvarekjedene som opererer i Norge har økt marginene sine kraftig.

Norsk jordbruk og norsk foredlingsindustri har blitt ei god «melkeku» for matvarekjedene.

Akkurat nå opplever norske bønder et økonomisk ragnarokk. Prisene på el kraft, gjødsel, kraftfor, diesel og de fleste andre innsatsfaktorer stiger ukontrollert. Samtidig som prisen bonden får for sine produkt i beste fall er stabile. Ja, melkeprisen til bonde har faktisk gått ned.

Den beste «melkekua» dagligvarekjedene har, er altså i ferd med å dø «på bås».

På samme måte som bøndene er avhengige av friske velfødde dyr for å holde oppe en god produksjon er norske dagligvarekjeder avhengige av norske bønder og norsk foredlingsindustri for å kunne tilby sine kunder det utvalget og den kvaliteten som er forventet.

Dagligvarekjedene har allerede signalisert at matprisene blir satt opp fra 1. februar. Begrunnelsen for oppgangen skal være økte gjødselpriser.

Ja, gjødselprisene har gått opp. Men denne prisoppgangen vil først påvirke norsk matproduksjon i vekstsesongen 2022! Og gjødsel er oss bekjent ikke en vare som er brukt i varehandelen.

Dersom matvarekjedene i framtida vil ha norske matvarer i sine butikker og unngå konkurranse fra store internasjonale aktører må praksis i forhold til produsent og forbruker endres.

Kjedene må sørge for at en mye større andel av sluttprisen havner hos bonden. Slik det er nå, er det leddet som har den største delen av produksjonskostnaden som får den minste delen av kaka.

Samtidig må kjedene slutte å markedsføre prisstigning med løgner. Norske forbrukere, som sammen med bøndene har gjort dem rike, har krav på en sannferdig beskrivelse av virkeligheten. Det er i overkant egoistisk å bare forsyne seg av de økonomiske godene uten å bidra til bærekraft i hele verdikjeden!

Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil be dagligvarekjedene om å revurdere sin praksis i forhold til verdikjedene de selv er en del av.

Samtidig vil vi appellere til forbrukere, journalister og politikere om å bidra til å sette et kritisk lys på kjedemakta i den norske varehandelen.

Norsk jordbruk har større samfunnsverdi enn noen få kjøpmenn sin jakt på profitt!

Vi tar oppfordringa og retter et kritisk lys på kjedemakta i den norske varehandelen.

Rema 1000 eier Odd Reitan er på 3. plass på Kapitals «Rikeste i Norge liste», og Johan Johannson eier og konserndirektør i Norgesgruppen, er på 4. plass.

Vi får virkelig håper på et landbruksoppgjør i år som gjør at vi ikke får flere nedleggelser i norsk landbruk.

Romy Rohmann

Nestleder Østfold NBS

Forrige artikkelEn kamp for Ukrainas demokrati?
Neste artikkelGlenn Greenwald: Kampanjen for å fjerne Joe Rogan fra Spotify