oss 100 kroner!
Joe Biden er ikke kjent for lysende statsmannskunst eller glitrende analyser, men hans siste uttalelser setter antakelig et nytt bunnmål. I en tale fra Roosevelt-rommet i Det hvite hus sa USAs president at «Russland har valgt en katastrofal krig framfor diplomati»: Biden Says Putin Has Chosen ‘Catastrophic’ War Over Diplomacy.
Da han ble spurt om han trodde at Vladimir Putin hadde planer om å gå til krig, svarte Biden: «Jeg er overbevist om at han har bestemt seg for det.»
Han fikk følge at en anne vestlig leder med tilsvarende tvilsomt rykte som statsmann. Boris Johnson uttalte fra London at «Russland planlegger den største krigen i Europa siden 1945.»
Men det er Ukraina som angriper
Meldinger fra fronten viser derimot at det som skjer på bakken er at Ukraina har innledet et storstilt angrep på de to utbryterrepublikkene. Det skytes med tungt artilleri, som er forbudt i henhold til Minsk-avtalene og det er kjørt fram omtrent alt Ukraina har av angrepsstyrker.
Etterretningstjenestene i de to folkerepublikkene hevder at de har fått tak i angrepsplanene til de ukrainske styrkene. Vi må jo ta det forbeholdet at vi ikke har noen mulighet til å kontrollere ektheten til dokumentene. Dette er midt i krigens tåke.
Et sammendrag av dokumentet er publisert av Colonel Cassad (gjengitt på engelsk av The Saker) og er illustrert med dette kartet, som angivelig skal stamme fra den ukrainske generalstaben:
I henhold til planen til generalstaben er nesten alle kampklare formasjoner og militære enheter involvert i den offensive operasjonen til de væpnede styrkene i Ukraina i Donbass. En angrepsgruppe med ukrainske tropper er allerede opprettet for aggresjon.
Det er avsatt inntil FEM dager til operasjonen.
I henhold til planen til de ukrainske strategene, på den utpekte D-dagen, er det planlagt å ødelegge militære og sivile objekter på territoriet til DPR og LPR til en dybde på 10-15 km ved å utføre et massivt ildgivingsangrep med rakett- og morterartilleri av de 26, 43 og 55 artilleribrigadene til de væpnede styrker i Ukraina, ved bombefly, helikoptre og ubemannede droner.
Avdelinger fra Nasjonalgarden, Aidarbataljonen og enheter fra den nazistiske Høyre sektor er tildelt ulike oppgaver i angrepet.
To analyser
Boriz Rozhin (aka oberst Cassad) la til følgende kommentar:
Folkemilitsen i DPR er klar til å avvise aggresjonen, alle militære enheter er satt i full beredskap og har begynt å mobilisere. Samspillet med kommandoen til Folkemilitsen i Luhansk-republikken opprettholdes konstant. Fiendens planer vil bli knust mot forsvaret av republikkenes forsvarere. Når det gjelder ukrainsk aggresjon, vil fiendens tap overstige omfanget av mislykkede operasjoner i 2014–2015.
The Saker analyserer situasjonen slik:
Denne planen mangler enhver form for originalitet, bortsett fra kanskje de tullete ideene om å bruke luftbårne styrker og til og med amfibiske styrker på et sted hvor den russiske siden vil ha svært robuste militære systemer og luftherredømme. Resten er enkelt: prøv å kutte av DNR fra LNR og DNR fra den russiske grensen. Karakteristisk nok vil ukrainerne kaste inn alt de har fra starten. Jeg tror ikke at noen på Ukronazi-siden seriøst tror at dette vil fungere. Dette vil imidlertid garantere et stort blodbad, og med mindre LDNR-styrkene er i stand til å bremse Ukie-angrepet til et punkt hvor det blir åpenbart nytteløst, vil dette tvinge Russland til å gripe inn. Tatt i betraktning at Ukies ikke ser ut til å ha planlagt et forsvar i dybden noe sted langs kontaktlinja og tatt i betraktning den relativt korte kontaktlinja (ca. 200 km) og kompakte karakteren til Ukie-styrkekonsentrasjonen, ville jeg personlig vært veldig fristet til å se nærmere på å omslutte hele Ukie-styrken med en knipetangbevegelse av russiske styrker fra nordøst og fra sør, spesielt hvis LDNR-styrkene lykkes med å «nagle fast» Ukie-angrepet.
I de siste krigene har vi sett taktiske «gryter» – kanskje denne gangen vil vi se en operativ en?
Hvis det lykkes, vil en slik operasjonell omringing i utgangspunktet avvæpne hoveddelen av Ukie-militæret. Og siden de elsker nazistene så mye, vil de få trøsten å vite at slutten deres vil bli en «miniversjon» av det som skjedde med nazistene i Stalingrad.
En mer sannsynlig utvikling
Påstanden fra Joe Biden om at Putin har planlagt å angripe Kiev er ikke dokumentert, og den virker helt usannsynlig. Hvorfor skulle Russland engasjere seg i en storkrig mot Ukraina hvis styrkene til folkerepublikkene, som har fått betydelige mengder forsvarsvåpen fra Russland, vil kunne knuse det ukrainske angrepet? For Russland må jo det være langt å foretrekke, både militært, økonomisk og politisk.
Det er bare hvis styrkene til Ukraina ser ut til å ville nedkjempe styrkene til folkerepublikkene at Russland vil bli nødt til å intervenere, og da ville det mest sannsynlige ikke være en marsj mot Kiev, men å utslette de ukrainske styrkene i Donbass.
Dette er et syn som deles av professor Paul Robinson ved University of Ottawa. Han skriver på sin blogg:
Kravet i München om en ny «global sikkerhetsarkitektur» er også hovedelementet i Russlands nylige diplomatiske offensiv, med Moskva som insisterer på at Ukraina ikke er deres primære bekymring. Russland ønsker snarere en fullstendig overhaling av måten internasjonal sikkerhet styres på. Russiske kommentatorer har vært noe avvisende til vestlige påstander om at landet er klar til å invadere Ukraina, og hevdet at Vesten helt bommer på poenget.
I lys av alt dette er det verdt å merke seg hva en russisk invasjon av Ukraina faktisk ville bety. I de siste 15 årene, helt siden München-talen, har russiske tjenestemenn argumentert mot ensidig bruk av makt og krevd et FN-sentrert sikkerhetssystem basert på internasjonal lov. Skulle vi våkne opp en dag og oppdage at russiske stridsvogner rullet mot Kiev uten noen form for unnskyldning, ville det utgjøre en fullstendig oppgivelse av 15 års argumentasjon samt en negasjon av hele den juridiske/moralske posisjonen bygget opp av Russland i den perioden, en posisjon som ble forsterket akkurat denne måneden i Putin/Xi-uttalelsen.
Russlands diplomati har virket overfor Tyskland og Frankrike
Mens den angloamerikanske aksen er helt samkjørt, har russisk diplomati slått et kile mellom dem på den ene sida og Tyskland/Frankrike på den andre.
Den indiske kommentatoren M. K. Bhadrakumar skriver:
Posisjonen til Frankrike og Tyskland, de to viktigste europeiske aktørene, må skape bekymring i Washington. Både president Emmanuel Macron og kansler Olaf Scholz besøkte Moskva og hadde lange samtaler med Putin. Macron viste også sin misnøye over USAs overherredømme ved å ringe Kinas president Xi Jinping 16. februar.
Overfor Kina har Macron virkelig lagt skulderen til for å vise sin samarbeidsvilje og støtte til et godt forhold mellom EU og Kina. Macron og Xi Jinping har til og med undertegnet en sekspunktsplan for videre utvikling av det bilaterale samarbeidet. Og Kina har vist at landet støtter Russland 100% i Ukraina.
Virker det da sannsynlig at Putin skulle ville underminere disse diplomatiske seirene ved å gå til et angrep på Kiev?
Virkeligheten på bakken bekrefter
Krigen foregår da også på territoriet til utbryterrepublikkene. Det er Ukraina som angriper, og det er de som forsvarer seg. Republikkene tar sikte på å evakuere 700.000 sivile til Russland.
Ukraine Continues Shelling Russia’s Border Areas And Civilian Infrastructure Of Donbas
Det ukrainske bombardementet går helt opp til den russiske grensa.
