oss 100 kroner!
Det sentralafrikanske landet Burkina Faso, «de ubestikkeliges demokratiske republikk», er et av de fattigste landene i verden med et BNP per capita (etter kjøpekraft) på ca. 2.300 dollar. Men det ligger strategisk til i Sahel («beltet») og har vært utsatt for en serie militærkupp gjennom tidene, stort sett orkestrert av Frankrike og USA. Det siste kuppet skjedde 24. januar 2022.
De vanlige sto bak kuppet
Black Agenda Report har analysert kuppet og skriver:
Lederen for kuppet var oberstløytnant Paul-Henri Damiba, utdannet ved Military College i Paris. I tillegg har Damiba deltatt i en rekke treningsøvelser med United States Africa Command (AFRICOM) som har vokst i størrelse og innflytelse i Vest-Afrika de siste årene.
Mellom 2010 og 2020 var Damiba involvert i de Pentagon-koordinerte Flintlock Joint Combined Exchange Training-øvelsene. I 2013 studerte Damiba i det amerikanske utenriksdepartementet sponset kurs for opplæring og assistanse for afrikanske beredskapsoperasjoner. I 2013 og 2014 deltok Damiba på Military Intelligence Basic Officer Course for Africa. I 2018 og 2019 trente han i Burkina Faso med et sivilmilitært støtteelement fra det amerikanske forsvarsdepartementet.
USAs lavskala-krig i Afrika
Det tilsynelatende formålet med disse tallrike Pentagon-treningsoperasjonene er å gi bistand til regjeringer i Afrika knyttet til forbedring av deres interne sikkerhetsstrukturer. Men med bruken av AFRICOM som startet i 2008 og opptrappingen av militæroffiserer som trenes av forsvarsdepartementet både på kontinentet og i USA, har den faktiske sikkerhetssituasjonen i Afrika blitt raskt forverret.
Også i Mali og Guinea hadde offiserene som var involvert i militærkupp nære bånd med de forskjellige Pentagon- og utenriksdepartementets prosjekter. Selv om begrunnelsen for å ta makten i Mali og nå Burkina Faso var at de sivile myndighetene ikke hadde klart å beskytte folk mot jihadistene, men siden kuppet i Mali i 2012, har de påfølgende militære og sivile administrasjonene ikke vært i stand til å beseire opprørene.
Reaksjoner på kuppet
En delegasjon fra det regionale økonomiske fellesskapet for vestafrikanske stater (ECOWAS) besøkte Burkina Faso 29. januar. Ganske likt ECOWAS-responsen på hendelser i Mali og Guinea, har det regionale organet suspendert medlemskapet i Burkina Faso og innfører økonomiske sanksjoner.
Frankrike har også fordømt kuppet midt i økende anti-Paris-stemninger i hele Sahel, hvor tilstedeværelsen til den tidligere kolonimaktens militære styrker har vakt harme hos et bredt spekter av afrikanere. I kjølvannet av kuppet 24. januar i Burkina Faso, viftet folk som demonstrerte til støtte for kuppet med russiske flagg og ba Moskva om å gripe inn for å hjelpe til med å forsvare landet mot jihadistopprørerne.
En rapport publisert om kuppet av Al Jazeera bemerket at: «Ghanas president Nana Addo Dankwa Akufo-Addo, den nåværende ECOWAS-formannen, kalte den nylige strømmen av kupp i Vest-Afrika ‘et direkte brudd på våre demokratiske grunnsetninger’. Resten av verden ser opp til oss for å være faste i denne saken,» sa han … Nicolas Haque som rapporterte fra Ouagadougou sa: «Lederne for militæret i regionen vil møte den nye sterke mannen i dette landet, oberstløytnant Paul-Henri Tamiba på lørdag (30. januar) for å prøve å legge press på ham.» … «Det var ord fra Nigers utenriksminister. Han sa: «Vi forstår ikke at militære ledere – etter å ha mislyktes i krig – tar politisk makt og ber leiesoldater om å forsvare integriteten til deres territorium,» sa Haque. «Han sikter til russiske krigere fra Wagner-gruppen som er aktive i nabolandet Mali og Den sentralafrikanske republikk.»
Revolusjonær leder av Burkina Faso ble styrtet i 1987
Mye av uroen som har grepet dette vestafrikanske landet kan spores tilbake flere tiår til den voldelige fjerningen av regjeringen til kaptein Thomas Sankara som styrte landet fra 1983 til 1987. Sankara ble styrtet i et kupp ledet av hans tidligere nære kamerat Blaïse Compraore, som forrådte revolusjonen, og myrdet Sankara åpenbart etter ordre fra nabolandet Elfenbenskysten og Frankrike.
Selv om kaptein Sankara dukket opp fra militærets rekker i 1983, i årene før hans maktovertakelse, hadde han studert marxisme og verdensrevolusjon og gitt den lavere rangerte offiseren et perspektiv rettet mot å bygge selvtillit og pan-afrikansk solidaritet. I løpet av hans embetsperiode som bare varte i fire år, ble det gjennomført betydelige reformer for å utvikle nasjonale industrier, universell utdanning og leseferdighet, større myndiggjøring av arbeidere, kvinner og ungdom, samt innsats rettet mot å bygge en allianse av afrikanske stater for å nekte betaling på ågergjelden til Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og andre vestlig-baserte finansinstitusjoner.
Sankaras innflytelse ble styrket fram mot tidspunktet for kuppet mot ham. Frankrike var bittert imot hans ideologiske legning og politiske arbeid og spilte derfor utvilsomt en sentral rolle i å fjerne ham fra embetet og at han ble myrdet. Omstendighetene rundt attentatet mot ham ble skjult av det etterfølgende regimet til Blaïse Compaore, som forble i embetet i 27 lange år.
Compaore brakte Burkina Faso solid tilbake i folden til fransk nykolonialisme og verdensimperialisme. Ikke desto mindre utløste en plan for å forlenge hans embetsperiode i løpet av 2014 et landsomfattende opprør som førte til at Compaore flyktet fra landet til Elfenbenskysten. En påfølgende rettssak som involverer 14 tiltalte, inkludert Compaore, anklaget for involvering i kuppet mot Sankara i 1987, pågår fortsatt i Ouagadougou. Det nylige kuppet mot Kabore kan meget vel legge en demper på, hvis ikke stanse saksgangen.
Les: Opprøret i Burkina Faso – og om da Thomas Sankara ville ha hjelp av AKP
Til tross for tilstedeværelsen av amerikanske og franske styrker i Sahel og andre områder i Vest-Afrika under dekke av å bekjempe terrorisme, de al-Qaida og ISIS-tilknyttede formasjonene som Ansar Dine, Boko Haram, Islam State of West Africa, Jama’at Nusrat al-Islam wal Muslimeen, al-Mourabitoun, Ansar-ul-Islam lil-Ichad wal Jihad, blant andre fortsetter å operere med å terrorisere lokalbefolkningen.
Disse opprørsgruppene utnytter ofte de interne etniske og sektorvise skillene blant folket i Burkina Faso sammen med fattigdommen og underutviklingen som følge av arven fra kolonialismen og nykolonialismen. Mange av disse jihadistiske tendensene i Afrika og Vest-Asia har blitt støttet av de imperialistiske landene og deres allierte i anstrengelser rettet mot å undergrave og fjerne regjeringer som har motarbeidet mange av politikken som er pålagt av de vestlige kapitaliststatene.
I Libya i løpet av 2011 ble en kontrarevolusjon mot regjeringen til oberst Muammar Gaddafi koordinert av Central Intelligence Agency (CIA), utenriksdepartementet, Pentagon og NATO. Tallrike NATO-land og deres allierte bevæpnet de jihadistiske bakkestyrkene mens en åtte måneder lang luftbombekampanje drepte titusenvis av mennesker og fordrev millioner.
Siden 2011 har ustabiliteten som ble initiert under krigen mot Libya spredt seg over hele Sahel-regionen og påvirket Mali og andre land. Både republikanske og demokratiske administrasjoner har ført en lignende politikk med imperialistisk hegemoni gjennom økonomisk utbytting og militarisme.
Black Agenda Report avslutter slik:
Verken USA eller Frankrike har vilje til å gi ekte bistand til de afrikanske folkene i deres samtidige kamper for økonomisk utvikling og territoriell suverenitet. Den økende motstanden i folket mot Paris og Washington er velbegrunnet. Det som trengs er en revolusjonær organisasjon som kan samle befolkningen i regionen i et program rettet mot kontinental enhet og sosialistisk gjenoppbygging.
