Vaksinepass er en usedvanlig dårlig idé

Det er minst fem grunner til at vaksinepasset ikke må innføres, skriver 49 jurister og helsearbeidere i dette oppropet.

Næringsliv og medier krever nå innføring av vaksinepass som skal dele samfunnet inn i «vaksinerte» og «uvaksinerte». Det er en usedvanlig dårlig idé.

Det er det minst fem grunner til.

1 Tvilsom effekt

For det første er det tvilsomt at passet vil ha noen smittevernfaglig effekt, all den tid vaksinene ikke hindrer vaksinerte i å spre smitte. Dagens mutasjon, omikron, har heller ikke samme skadepotensiale som tidligere varianter. Fagmyndigheten har over tid argumentert godt for at vaksinepass ikke vil virke. Hvorfor innføre et inngrep som ikke virker?

2 Marginal minoritet

For det andre retter dette inngrepet seg mot en marginal minoritet, der flere i gruppen «uvaksinerte» allerede tilhører andre minoriteter i samfunnet. Inngrepet vil også ramme mennesker som grunnet lidelser/sykdom ikke har samtykkekompetanse til å velge vaksine og/eller av medisinske årsaker ikke kan ta vaksine. Inngrepet rammer også folk som har god immunitet etter gjennomgått sykdom, dersom immunitet utelukkes fra passet slik signalene nå tyder på.

3 Ikke forholdsmessig

For det tredje er det også tvilsomt at et slikt inngrep overfor uvaksinerte vil være «forholdsmessig» etter loven. Forholdsmessighet krever at et inngrep er nødvendig og egnet for å oppnå formålet, og at kost/nytte-vurderingen veier i favør av inngrepet. Et inngrep som ikke vil virke, er ikke forholdsmessig overfor dem det rammer.

4 Press på personvern

For det fjerde øker inngrepet risikoen for formålsutglidning, ved at det blir lettere å argumentere for at vi allerede har teknologi på plass for ulike helsepass, for eksempel for å kjøre bil, for å besøke uteliv, eller for å få lån. Dermed er risikoen adskillig høyere for mer press mot borgernes personvern. Et vaksinepass vil altså fort bli et første steg på vegen mot et repressivt, kontrollerende og ufritt samfunn – det motsatte av hva som er kjempet frem gjennom generasjoner i den vestlige verden.

5 Åpner for kriminalitet

For det femte: I FHIs risikovurdering fremgår også at det er «høy sannsynlighet» for at organiserte kriminelle grupper og fremmede makter vil søke tilgang til folks helseopplysninger, for henholdsvis kriminelle formål som utpressing og spionasje. Dette er aktører som ikke burde få drahjelp av norske vaksinepass.

Ikke noe faglig grunnlag

De fleste som ønsker innføring av vaksinepass, må nå erkjenne at vaksinene ikke hindrer at vaksinerte smittes eller smitter andre. Dermed forsvinner også ethvert smittevernfaglig grunnlag for et skille mellom vaksinerte og uvaksinerte. Innføring av passet begrunnes derfor ikke lenger med at uvaksinerte har større risiko for å være smittebærere enn vaksinerte, men med at uvaksinerte må «beskyttes» mot smittefarlige vaksinerte ved å begrense uvaksinertes samfunnsdeltakelse.

Imidlertid finnes ingen bestemmelse i smittevernloven som hjemler dette. Vaksinerte ønsker også en belønning for å ha tatt vaksinen og for å ha bidratt til dugnaden. Vi oppfatter slike utsagn som uttrykk for en inngrepstrøtt befolkning som forståelig nok ønsker seg hverdagen tilbake. Det skal likevel ikke «bety noe» å være vaksinert utover den betydning det har for egen helse. Restriksjoner mot uvaksinerte som ikke kan forsvares ut fra den betydning dette måtte ha for smittespredning, er ulovlige.

Grunnleggende verdier

Det står om viktige verdier og å hindre økte forskjeller mellom mennesker: Utspill som «Uvaksinerte må ta konsekvensen av egne, dumme valg, og selv bekoste helsehjelp!», «Uvaksinerte er egoister! Vi kan ikke la dem få ødelegge samfunnet og økonomien vår!» og «Uvaksinerte er samfunnets parasitter!» forstås som at noen mennesker mener de er mer verdifulle enn andre.

Dersom et slikt syn får feste seg, og resultere i politikk, er den norske variant av den demokratiske samfunnsmodellen langt på vei tapt. De som nå applauderer vaksinepass kan da plutselig finne seg fanget i et nett de selv har vært med å spenne opp, som «uvitende agenter» for krefter hvis farlighet de ikke oppfattet før det var for sent.

Disse har signert oppropet

49 jurister og helsearbeidere har signert oppropet. De er som følger.

Sjak Haaheim, advokat

Guro Tuv, advokat

Brynjar Østgård, advokat (H)

Tonje Gulliksen, advokat

Torbjørn Nervik, advokatfullmektig

Christian Angell Røkke, advokat

Asbjørn Krantz, juridisk spesialrådgiver, tidl. advokat

Gaute Henriksen, jurist

Helge Morset, advokat

Anne Cecilie Kristensen, advokat

Christina Ødegaard, advokat

Maria Charlothe Olsen, advokatfullmektig

Jørgen Heier, advokat

Kjersti p. Amundsen, advokat

Thomas Rønning, advokat og høyskolelektor

Ole-Martin Jensen, advokat

Gunnar Nerdrum, tidl. Høyesterettsadvokat

Sverre Skimmeland, advokat

Adara Ryum, advokatfullmektig

Barbro Paulsen, advokat

Per-Thore Bråthen, jurist

Margit Steinholt – Overlege gynekologi

Charlotte Johanne Haug, lege

Susanne Beese, spesialist i psykiatri

Migle Helmersen, lege og førsteamanuensis

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, UIT

Linn Okkenhaug Getz, lege og professor

Andreas Johannes Heck, spesialist i allmennmedisin

Loreta S. Strøm, lege

Almina Vilimiene, lege, spesialist i psykiatri.

Dmitri Svistounov, lege, PHD

Pernille Bruusgaard, overlege

Cecilie Tveteraas Hauge, Lege

Eivind H. Vinjevoll, overlege anestesiologi

Håvard Skjærvik, spesialist i barnesykdommer

Åsne Romtveit, øyelege i spesialistpraksis

Gunvor Lunde, overlege psykiater

Marianne Brattgjerd, PHD i profesjonspraksis

Tone Rose Todalshaug, sosiolog og lektor

Katrine Marie Åvitsland, lege

Martin Tufteland, lege

Kjetil Elvevold, Dr Scient, Seniorforsker

Liese Recke, psykolog

Nina Bang, psykologspesialist

Geir Strandenes, overlege anestesi HUS

Morten Skaret Mathisen, fastlege

Mabel Mathisen Skaret, klinikkleder

Mathilde Warvik, spesialsykepleier

Klaus Vatne, miljøterapeut psykisk helse