Kasakhstan blir til kirkegård for amerikansk diplomati

0
Kasakhstans største by Almaty med Himmelfjellene, Tien Shan i bakgrunnen. Foto: Shutterstock

Av M.K. Bhadrakumar.

M.K. Bhadrakumar.

Det kasakhiske helsedepartementet utstedte 9. januar 2022 en ufarlig ansvarsfraskrivelse der de benektet rapporter i sosiale medier om beslagleggelsen av et «militært biologisk laboratorium nær Almaty av uidentifiserte personer». 

I følge nyhetsbyrået Tass hadde de sosiale mediene spekulert i at spesialister i kjemikaliebeskyttelsesdrakter jobbet i nærheten av laboratoriet da «lekkasje av farlige patogener» oppstod. 

Den nøye formulerte pressemeldinga fra det kasakhiske departementet klargjør: «Dette er ikke sant. Anlegget blir beskyttet.» Punktum. 

Den fascinerende rapporten flombelyser bare toppen av et isfjell som har implikasjoner for folkehelsen og har alvorlige geopolitiske konsekvenser. 

Siden slutten av 1990-tallet, da det ble kjent at USA stadig etablerte og bygget opp partnerskap innen biologisk forskning med flere eks-sovjetrepublikker, har Moskva gjentatte ganger hevdet at et slikt samarbeid utgjorde en trussel mot Russland. 

Disse biologiske forskningsfasilitetene ble opprinnelig tenkt som en del av det såkalte Nunn-Lugar Biological Threat Reduction Program for å forhindre spredning av ekspertise, materialer, utstyr og teknologier som kan bidra til utvikling av biologiske våpen.

Men Moskva mistenkte at det stikk motsatte skjedde – i virkeligheten har Pentagon sponset, finansiert og gitt teknisk bistand til disse laboratoriene der «under dekke av fredelig forskning bygger USA opp sitt «militærbiologiske potensial.» 

I en oppsiktsvekkende uttalelse i oktober 2018 avslørte generalmajor Igor Kirillov, sjefen for Russlands radiologiske, kjemiske og biologiske forsvarstropper, et tydelig mønster i nettverket av Pentagon-laboratorier som ligger nær grensene til Russland og Kina.

Det amerikansk-kasakhiske partnerskapet på dette feltet går tilbake til 2003. Kasakhstan har vært et interessant «hotspot» for forekomst og overvåking av smittsomme sykdommer, delvis på grunn av dets historie, geografi og mangfoldet av vertsarter. Kasakhstan har lenge opprettholdt en infrastruktur og et lagdelt nettverk for overvåking av smittsomme sykdommer siden tsartida. 

De USA-finansierte forskningsprosjektene sentrerte seg om studier som involverte utvalgte agenser inkludert zoonoser: miltbrann, pest, tularemi, høypatogen fugleinfluensa, brucellose osv. Disse prosjektene finansierte forskere i Kasakhstan, mens prosjektsamarbeidspartnere i USA og Storbritannia veiledet og veiledet disse forskerne å utvikle og teste hypotesene deres. 

Det har vært en «vinn-vinn»-ordning. Personalet ved det kasakhiske instituttet fikk opplæring i moderne diagnostiske og datahåndteringsteknikker, og utførte forskningsarbeid med overdådig ekstern finansiering, mens Pentagon gjennom slike laboratorier skaffet verdifulle input til amerikanske hemmelige biologiske våpenprogrammer med militær anvendelse spesifikt rettet mot etniske grupper i Russland og Kina . 

Laboratoriet med det uprentensiøse navnet Central Reference Laboratory (CRL) i Almaty som figurerer i Tass-rapporten, ble opprinnelig planlagt i 2013 med at USA investerte 102 millioner dollar i et biosikkerhetslaboratorium for å studere noen av de mest dødelige patogenene som potensielt kan brukes i bioterrorangrep. 

I stedet for å lokalisere det nye anlegget i et obskurt område i Nevada, valgte Pentagon bevisst et sted i nærheten av Almaty for å trygt lagre og studere de høyeste risikosykdommene som pest, miltbrann og kolera. 

Begrunnelsen var at laboratoriet ville gi lønnsomt arbeid til talentfulle kasakhstanske forskere og få dem vekk fra gatene, for å si det sånn – det vil si fraråde dem å selge sin vitenskapelige ekspertise og tjenester til terrorgrupper som kan ha bruk for biologiske våpen! 

Men CRL, som nå er i drift, er forankret i institusjonelt samarbeid mellom den kasakhiske regjeringen og US Defense Threat Reduction Agency under Pentagon, som har i oppgave å beskytte «USAs nasjonale sikkerhetsinteresser i et raskt utviklende, globalisert trusselmiljø for å muliggjøre en større forståelse av våre motstandere og gir løsninger på WMD-trusler i en tid med stormaktskonkurranse.» 

Tyskland har forresten også en liknende ordning under tittelen German-Kazakh Network for Biosafety and Biosecurity , som er co-administrert av Bundeswehr Institute of Microbiology (et militært forskningsanlegg for de tyske væpnede styrkene for medisinsk biologisk forsvar.) 

Hvorfor er Kasakhstan en ettertraktet partner? Enkelt sagt gir landet unik tilgang til etniske russiske og kinesiske grupper som «prøve» for å utføre feltforskning som involverer høypatogene, potensielle biologiske krigføringsmidler. Kasakhstan har 13.364 km med grenser med sine naboland Russland, Kina, Kirgisistan, Usbekistan og Turkmenistan. 

Er Kina likegyldig til alt dette? Langt ifra. Beijing Review  inneholdt en rapport hentet fra BBC Monitoring i 2020 som formidler Kinas bekymringer i saken. Så sent som i november i fjor skrev en russisk kommentator at disse biolaboratoriene er virtuelle Pentagon-baser og krevde en internasjonal undersøkelse. Han framhevet at det kasakhiske departementet for utdanning og vitenskap «nå hovedsakelig jobber med Pentagon-forskningsprogrammer».

Hvordan kunne Kasakhstan, et CSTO-medlemsland, ha sluppet unna med slik oppførsel? Dette trenger litt forklaring. 

Paradoksalt nok er disse biologiske laboratoriene levende eksempler på noe uhyggelig som har foregått som alle visste og ingen ønsket å snakke om – nemlig den omfattende infiltrasjonen av de dekadente kasakhiske regjerende elitene fra amerikansk etterretnings side.

Denne penetrasjonen har pågått i årevis, men ble betydelig djupere etter hvert som den 81 år gamle tidligere presidenten Nurusultan Nasarbajevs «hands-on» ledelse begynte å løsne og hans familiemedlemmer og kumpaner i økende grad begynte å drive business på si (under patriarkens velvillige blikk, selvfølgelig) – noe som likner på Jeltsin-årene i Russland. 

Dessverre er det en velkjent historie. De kasakhiske elitene er notorisk korrupte selv etter sentralasiatiske standarder, og de parasittiske elitene har foretrukket å beholde byttet sitt i trygge havner i den vestlige verden. Ikke overraskende er de håpløst kompromittert av USAs etterretning. Det er så enkelt. 

Moskva følte helt sikkert at folkelig misnøye var i ferd med å bygge seg opp, og at bakken under føttene til Nasarbajev, en nær venn av Putin, endret seg. Men Russland blandet seg ikke – eller mer sannsynlig, ville ikke – blande seg inn siden USA opererte gjennom mektige kompradorelementer som tilfeldigvis var den aldrende patriarkens familiemedlemmer og medarbeidere.

Gitt klantilhørighetene i den delen av verden, følte Moskva det sannsynligvis klokt å holde sine råd for seg sjøl. En ekstra faktor ville vært frykten for at USA kunne manipulere de ultranasjonalistiske styrkene (noe som skjedde i Ukraina) for å påføre den sårbare 3,5 millioner etniske russiske minoriteten (18 % av befolkningen) skade. 

Framfor alt er saka den at Nasarbajev-kumpaner hadde kontroll over styrestengene til statsmakta, spesielt over sikkerhetsapparatet, som ga Washington en avgjørende fordel. 

Men ting har endret seg dramatisk den siste uka. Nasarbajev kan fortsatt ha en viss gjenværende innflytelse, men ikke god nok til å redde eliten som betjente amerikanske interesser. President Tokajev, en lavprofilert karrierediplomat av yrke, kommer endelig fri til å styre på egen hånd. 

To av Tokayjevs avgjørende grep har vært  utskiftinga av Nasarbajev som leder av det nasjonale sikkerhetsrådet og avskjedigelsen av landets mektige etterretningssjef Karim Massimov (som siden har blitt arrestert sammen med andre uidentifiserte mistenkte som en del av en etterforskning for «høyforræderi».”

Faktisk har Washington mye å bekymre seg for fordi Kasakhstan til sjuende og sist forblir en uferdig sak med mindre og inntil en fargerevolusjon eventuelt kan få til regimeendring og innsette en pro-vestlig hersker ved makta, som i Ukraina. Den nåværende turbulensen betydde et mislykket forsøk på fargerevolusjon, som slo kontra.

I motsetning til i Afghanistan, er ikke CIA og Pentagon i en posisjon til å «evakuere» sine samarbeidspartnere. Og den voldsomme strømmen av hendelser har sjokkert etablissementet i Washington.  Kasakhstan er et stort land (to tredjedeler på størrelse med India) og tynt befolket (18 millioner), og CSTO-styrkene som rykket inn er godt utstyrt og ledet av en tøff, erfaren general som knuste det USA-støttede opprøret i Tsjetsjenia.

De russiske styrkene har tatt med seg avansert Leer-3 elektronisk krigføringssystem, som inkluderer spesialkonfigurerte Orlan-10-droner, jamming-enheter osv. Grensene er forseglet.

Mandatet for russiske styrker er å beskytte «strategiske ressurser». Antagelig inkluderer slike ressurser de Pentagon-finansierte laboratoriene i Kasakhstan.

Originalen: Kazakhstan turns into graveyard for US diplomacy

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.