oss 100 kroner!
«Også Arbeiderpartiet har en strømregning å betale. Og den kan bli høy.»
Dette skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim i avisa Nordlys i et kraftig oppgjør med regjeringa Støres energipolitikk. Fjellheim skriver:
Mens den norske prateklassen snakker videre om det grønne skiftet, vokser raseriet mot en energipolitikk som skaper desperasjon og øker klasseskiller mellom fattig og rik i Norge.
Strømkrisen er neppe et problem for de med jordvarme i gulvet, solceller på taket og en Tesla i garasjen, selv om gradestokken skulle krype videre nedover.
Men mange norske husstander balanserer på en knivsegg økonomisk, og må bære hele byrden for en mislykket strømpolitikk. Ikke nok med at magasinene tappes ned og vannkraften vår selges til høystbydende i Europa; på toppen av det hele sysler politikerne med den vanvittige ideen det er å drive oljeplattformene våre med strøm fra land. Det skal pynte opp det norske klimaregnskapet, mens regningen blir igjen på fastlandet.
Det handler om klasse, nasjonal kontroll over ressursene og demokrati
Fjellheims kommentar peker på «raseriet mot en energipolitikk som skaper desperasjon og øker klasseskiller mellom fattig og rik i Norge», og minner om at Arbeiderpartiet en gang var et folkeparti, men nå i stedet fører en energipolitikk stikk i strid med folkeflertallets behov og ønsker:
«Dersom Arbeiderpartiet ikke tar inn over seg at landet står overfor et strukturelt problem, kan strømkrisen bli saken som for alltid avslutter Arbeiderpartiets epoke som bredt folkeparti.»
«Ap’s egen skjebne er nå knyttet hundre prosent sammen med partiets historiske hovedbegrunnelse, evnen til å skape like muligheter og å redusere de sosiale skillene. Lav strømpris i et land der mye av landarealet har arktisk klima, er en forutsetning for næringsliv, verdiskapning og bosetting.
Hvis man ikke lykkes med dette, blir man ansvarlig for en varig svekkelse av nasjonal konkurransekraft og forsyningssikkerhet, med redusert levestandard som det uunngåelige utfallet.»
«Apparatsjiker»
Fjellheim rammer også presist når han skriver:
«Mye tyder på at også Arbeiderpartiet har utviklet den nye store sykdommen blant de politiske partiene; utstyrt med en hærskare unge rådgivere som er prikk like i tanke og gjerning, apparatsjiker som på alvor tror velgerne er på Twitter.»
Avviser Støres «Paracet på et blødende sår»
Den politiske redaktøren i Nord-Norges toneangivende avis har bare forakt til overs for de kompensasjonene som Støre-regjeringa er kommet med og skriver at det er som «å skrive ut Paracet på et blødende sår».
Fjellheim oppfordrer regjeringa til å ta til vettet og lytte til hva velgerne har å si:
«Dette er grunnmuren i demokratiet, men vi nå ser vi klare tegn på en begynnende krise i denne tilliten, mellom folket og politikerne. Hvis Arbeiderpartiet skal redde seg selv gjennom fimbulvinteren, har ikke partiet noe annet valg enn å representere meningen til sin velgere.
Det er et dårlig alternativ å skrive ut Paracet på et blødende sår. Det verste som kan skje for Støre er at han må innrømme at han har mistet kontrollen over nasjonale energiressurser, men heller ikke er villig til å gjøre noe med det.»
Det kan rakne for Arbeiderpartiet, men for Støre er Brussel viktigere enn Norge
Et slikt oppgjør fra politisk ledelse i Nordlys er et skrell for Ap på toppen av alt det raseriet som koker rundt i by og bygd. Men Jonas Gahr Støre tenker ikke på Norges nasjonale interesser, og han har ingen følelse for hvordan det er å være vanlig lønnsmottaker i Norge med en helt vanlig inntekt.
Hans lojalitet er til EU og Brussel, og det har svært mange vanlige folk for lengst innsett. Det kan få grunnfjellet i Arbeiderpartiet til å smuldre opp og forsvinne. Men ikke en gang det later til å bekymre Støre.
