Døde NRKs troverdighet av eller med korona?

Av Lars Ranes.

Godt og vel 2000 mennesker deltok i World Wide Rally For Freedom i Oslo lørdag 22 januar. Fakkeltog strakte seg fra Jernbanetorget og opp til Stortinget. Hva meldte Lørdagsrevyen, mon tro?

Taktfaste rop om frihet fyller Karl Johans gate

Etter to timer med taler, sang og musikk gikk toget med taktfaste slagord opp Karl Johans gate: «Ja til frihet, nei til koronapass». En etterlengtet opptur for de som har fryst seg gjennom mange små markeringer foran Stortinget siden smittevernstaten oppsto for snart to år siden. Noen få ganger har demonstrasjonene vært verdiget en snutt på Dagsrevyen, og etterlatt et bilde av en liten aktiv opposisjon mot landets koronapolitikk.

Da er det julekveld og påske på en gang for de «opposisjonelle», når det kommer vind i seilene, og mange flere slutter seg til, og sier høyt det ingen av våre folkevalgte har hatt mot til å si: Et prinsipielt nei til koronapass og segregeringssamfunnet som følger med.

Mange stemmer representert

I toget på Karl Johan var det folk som sto opp for dine og mine menneskerettigheter, inkludert å være fullverdig medlem av samfunnet selv om man ikke er vaksinert.

Kanskje sto de opp for en venn eller kollega som nå føler seg fryst ut på arbeidsplassen som antivakser, for de som angrer på den første injeksjonen og ikke vil ha andre som står i kø, eller for de unges rett til å slippe risiko for livslange bivirkninger. Eller andre legetime grunner: prinsipielle, rettslige, trosmessige og helsemessige, for å si nei til koronapass.

Felles for alle i demonstrasjonstoget var at de var fredelig og samstemte i sin protest: «Ja til frihet, nei til koronapass!» Et stort rop fra 1500 – 2000 stemmer som sier i fra når grunnlovfestede rettigheter trues.

Historien om grunnloven er viktig for NRK

Under parolen Dette er allmennkringkasting forklarer NRK med egen film for de yngste lytterne hvordan grunnloven ble til. De skryter av hvor tungt de satset under grunnlovsjubileet i 2014 med et bredt tilbud både i radio, tv og på nett, og understreker sin viktige rolle:

«Et særskilt viktig samfunnsoppdrag. Å levere innhold som skal fylle viktige sosiale, kulturelle og demokratiske funksjoner i samfunnet.»

Fire år etter den tunge satsingen på grunnloven bruker statskanalen 1,7 millioner kr av sitt folkefinansierte kringkastingsbudsjett for å feire sin egen fortreffelighet når flaggskipet Dagsrevyen fyller 60 år.

I tilbakeblikket «God kveld,her er Dagsrevyen» forklarer Dagsrevyen sjef, Hanna Thorsen, hvorfor jubilanten fortsatt er «viril og viktig», og forsikrer lytterne om at også «skal fortelje om ting som er vondt og vanskelig…»

Vondt og vanskelig for hvem?

Å fortelle om vonde og vanskelige ting for de som har blitt dårlige av korona-viruset har Dagsrevyen vært grundige på. Ingen kan beskylde de for å ikke å ha snudd enhver sten for å beskrive hvor mye forferdelse landeplagen har brakt med seg:

For de som har hatt et uheldig møte med viruset, hvor fælt det kan arte seg, reportasjer fra sykeseng og rekonvalesens, ymse senvirkinger, og stor vekt på smittetall og smittetesting for konstant monitorering av landeplagens utbredelse.

Mye vondt og vanskelig, ja! Vi nærmer oss 1500 døde nå etter snart 2 år med pandemi, endog færre enn de 1500 – 3000 som dør i løpet av to influensasesonger og med yngre alder i snitt.

En ledestjerne for hets mot de uvaksinerte

Det har ikke stått på undersøkende journalistikk hos Dagsrevyens reportere hvis sykdom og død kan spores til smittepredning og uvaksinert helsepersonell.

Negativt fokus på de uvaksinerte var tema for gjentagende reportasjer i desember, og ble kanskje en ledestjerne for mange som ville uttrykke misnøye og tømme seg for frustrasjon da hetsen mot de uvaksinerte bygde seg opp mot den kristne julehøytiden.

Historiene som ikke passer inn

Dagsrevyens journalister har levd opp til sjefens beskrivelse som «virile».

Elegant har de hoppet bukk over bunken med om lag 4500 alvorlige bivirkningsmeldinger, som bivirkningsnemda så langt har rukket å behandle, hvorav om lag halvparten endte med sykehusinnleggelse – 2000 tilfeller yngre enn 50 år.

Altså mange vonde og vanskelige historier på grunn av skader i kjølvannet av statens massevaksinasjonsstrategi, men Dagsrevyen vil ikke fortelle om dette. Heller ikke om de som opplever vanskeligheter fordi de vil bestemme over egen kropp, og ikke er enig i at vaksinasjon er det beste for dem.

NRK er partisk og ikke uavhengig

NRK har vært gjennomført selektive i sine reportasjer og intervjuer ved å velge hvem som fortjener å stå frem som offer og hvem som fortjener å stå som syndebukk.

NRK har ettertrykkelig demonstrert hva ubalansert journalistikk er, og vært et eksemplarisk talerør for helsemyndighetenes koronapolitikk, som gamle Sovjetunionens statskontrollerte nyhetsformidler Pravda ikke kunne ha gjort bedre.

«Angrer du på at du ikke tok vaksinen?»

Sykebesøk i utlandet har det ikke manglet på. Dagsrevyen har vist bilder av «uskyldig» syke på overbelastede sykehus, og satt fokuset på «selvforskyldt» syke og angrende syndere blant de som ikke har tatt vaksinen.

I full smitteverns-mundur en månelanding verdig, har vi sett Dagsrevyen utsendte stikke mikrofonen bort i tungpustede fjes som ikke synes å ha mange åndedrag igjen og spurt: «angrer du nå på at du ikke vaksinerte deg?», som en prest spør en dødsdømt om han angrer sine synder.

Ingen vonde historier fra de fattige

I fattige land er det hundretalls millioner av vonde og vanskelige historie å velge i, som følge av brutal lockdown-politikk i verden, og smittefrykt som NRK og andre nyhetsformidlere har gjort sitt beste for å forsterke.

Hvor mange intervjuer har vi sett på Dagsrevyen blant de som har fått sitt liv ødelagt av dette?

Liten omtanke for de som mister jobb og frihet

Noen statsledere i Europa har kappes om å gjøre livet til et mareritt for den delen av befolkningen som ikke godtar premisset for vaksinen og selve sprøyta. Ingen av disse ofrene for en brutal koronapolitikk, som bryter menneskerettigheter, har fått slippe til for å fortelle sin historie på Dagsrevyen, annet enn noen få kontrollerte spørsmål til spesielt utvalgte.

Demonstrasjoner har blitt marginalisert i antall deltagere, og vi har fått bruddstykker som har ledet fokus bort fra omfanget av den verdensomspennende bevegelsen protestene mot vestlige lederes koronapolitikk utgjør.

Undersøkende journalistikk har det endog vært i folkemengdene: Ligner noe en suspekt konspirasjonsteoretiker, eller høyreekstremist, kan du være sikker på Dagsrevyens kamera fanger det opp, hvis de ikke selv gjør seg til kjenne ved å smelle av en kinaputt.

Unge Nor etterlyste kongens nei

Den unge og uredde gutten Nor holdt en kraftfull appell på Jernbanetorget før protesttoget marsjerte forrige helg. Han appellerte til kong Harald om å følge i sin farfars fotspor, og si et tydelig «Kongens Nei» til koronapass, fordi det gjør oss til ufrie mennesker.

Han valgte kanskje feil kampsak, hvis målet var å bli kjent. Dette var tydeligvis ikke noe for politisk korrekte NRK.

Viktige demokratiske funksjoner – liksom!

En allmenkringkaster som skal «oppfylle særskilte samfunnsmessige funksjoner og levere innhold som skal fylle viktige demokratiske funksjoner i samfunnet», kan ikke tillate seg å være så blinde for sammenhenger som NRK er.

«Døde NRKs troverdighet av eller med korona?», spør noen i en strøm av negative kommentarer i sosiale media etter helgens fravær, da det historiske fakkeltoget for frihet og mot statsadministrert tvang marsjerte opp mot Stortinget.

At mange nå uttrykker at det er flaut, pinlig eller trist å se på Dagsrevyen gir kanskje noe av svaret.

Demokratiet er skjørt, og allmenkringkasteren er taus

Krigens invasjon dekkes opp og i mente hvert år landets frihet skal markeres. At oppnåelsene fra motstandskampen kan utslettes med et pennestrøk – etter en superrask høringsrunde – med innføring av helsepass, snakkes ikke høyt om.

Folk er marinert i frykt og frustrasjon, og overmodne for å bytte ut sin lille fengselscelle – hjemmekontoret, studiehybelen, og ingen offentlig møteplass – med en større: Fri adgang til alt hvis du aksepterer betingelsene for den digitale fotlenka.

Hva om Omikron bare var litt mer dødelig, kanskje på linje med en alvorlig influensasesong?

Det skal lite skal til for å miste friheten i disse dager.

Hvem setter betingelsene, og hvem får markedet? Det er synd og trist at allmennkringkastingen ikke evner eller ønsker å diskutere og formidle viktige perspektiver og diskusjoner – avgjørende for demokratiets fremtid.

Glam og Taliban tar kaka

Til tross for at assosiasjonene til en nordkoreansk nyhetssending har blitt stadig større under korona-pandemien, hadde undertegnede likevel et lite håp om å se noe av den store folkemengden som lyste opp halve Karl Johans gate klokken 17.00 med sine fakler. Han slo på Lørdagsrevyen samme dag. Kanskje ble det frigjort noe plass på sendeskjemaet?

At Taliban fikk mye av sendetiden lå i kortene. NRKs eier og velgjører, den norske stat, hadde tross alt påkostet privatflyet som de da var på vei i. Når de kom frem, skulle Afghanistans nye ledere blant annet få en leksjon om ytringsfrihet og menneskeretter melder Dagsrevyens reporter.

Kanskje NRKs «særskilte samfunnsansvar» om fylle viktige demokratiske funksjoner gjelder andre samfunn, som har ledere som Taliban, og ikke «demokratiske» statsledere som bare vil kontrollere befolkningen med helsepass og segregeringspolitikk til deres eget beste?

Korona as always

Korona var likevel hovedoppslaget i Lørdagsrevyen også: Om PCR-test vs. hjemmestest, og hvor dyrt det er å feriere i Danmark når den enkelte turist selv må påkoste PCR-test, fordi hjemmetest ikke holder – selv om man har koronapass?

Tiden var så kommet til Glams comeback – vokalisten i Wig Wam, kjent fra Melodi Grand Prix. En ny amerikansk TV-serie med dramakomikk, Peacemaker, vil bruke deres gamle hit til kjenningslåt. Åge Sten Nilsen allias Glam hadde mye å fortelle om sitt nye liv i Trøndelag, hvor vi også fikk være med på tur i marka med hunden.

Det var altså fullt på sendeflaten, eller vi må bare innse at ytringen til de 2000 menneskene som gikk i fakkeltog ikke var viktig nok for NRK den dagen.

Noen hundre demonstranter i Sverige

NRK tok seg litt inn på oppsamlingsheatet Kveldsnytt, når det lir mot midnatt og noen hundre tusen færre seere følger med. Nyhetsoppleseren meldte da at «flere hundre» hadde demonstrert mot koronapass i Sverige den dagen.

Grov underslåing av antall kan kanskje tilegnes en noe trett nyhetssjef, eller at denne hadde tatt «korona-protokollen» litt for bokstavelig: Marginaliser antall demonstranter, fokuser på høyreekstreme og konspirasjonsteoretikere, og snakk ikke med demonstranter som har det vondt og vanskelig på grunn av brutal koronapolitikk.

Tallet ble endog korrigert med reportasjen, som meldte 8000 – 9000 mennesker samlet i fredelige protester mot koronapass i Stockholm og 3500 i Gøteborg. En protestant fikk også ytre seg foran kamera og uttrykke at friske menneskers rørelse aldri bør begrenses. Var det høyreekstreme der? Ifølge reporteren var det det.

Var det noen som fikk med seg protestene i Oslo og flere store byer i landet på NRK den kvelden? Ikke hvis du stoler på at NRK oppfyller sitt særskilte samfunnsansvar, og tror det er nok å følge med på Dagsrevyen.