oss 100 kroner!
Kraftnasjonen Norge er utsatt for en knipetangmanøver fra tre kanter: Liberalister, kraftbransjen og klimaforkjempere, skriver kommentatoren Thomas Vermes i ABC Nyheter. Han fortsetter:
«Da forfatteren Naomi Klein i 2007 ga ut boka «Sjokkdoktrinen», ville hun vise hvordan liberalistiske krefter benytter store kriser, for eksempel voldelige eller naturkatastrofer, til å kaste opp ned på samfunnet.
Nå står Norge midt oppe i et «Naomi Klein-øyeblikk».
Ikke i form av vold eller naturkatastrofe, men et voldsomt strømprissjokk som følge av et liberalisert kraftmarked. Norske politikere har sørget for å bygge opp så stor kapasitet på utenlandskablene at det blir utenlandsk prisnivå på strømmen her hjemme.
I diskusjonene som raser om strømmarkedet, har liberalistene og kraftbransjen fått allierte blant klimaforkjempere som ønsker å kanalisere norsk kraft til Europa. Deres tanke er å redusere klimautslippene i Europa ved fri flyt av norsk kraft.
Sammen kan de forandre landet til noe helt annet enn for eksempel Norsk Industri og Industriaksjonen tenker seg, et gjennomelektrifisert samfunn med stor, grønn industriproduksjon. Noe som faktisk er en visjon også i regjeringsplattformen.»
Om Norge økte kraftproduksjonen med, la oss si, 110 TWh fra dagens ca. 140 i året, ville det bety dramatiske inngrep i norsk natur, men neppe et stort prisfall i markedene Norge er koblet opp mot.
EUs produksjon av kraft lå på 2904TWh i 2019. Storbritannia produserte 356 TWh i 2016. En vekst på 110TWh utgjør fattige 2,3 prosent av det samlede markedet i Norge, EU og Storbritannia. Det vil neppe utløse rystelser i prisnivåene.
Brudd på energiloven?
Vermes argumenterer for at det som skjer nå er brudd på energiloven:
«Jeg forstår heller ikke annet enn at det vi nå opplever, er brudd på energilovens formålsparagraf, noe olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) rolig sitter og ser på.
I loven heter det:
«Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»
(min utheving)
Ja, statsråd, syns du kraftomsetningen for tida skjer på en samfunnsmessig rasjonell måte som tar hensyn til oss som blir berørt?»
Er raseriet sterkt nok til å endre kursen?
Facebook-gruppa Vi som krever billigere strøm nærmer seg ei oppslutning på en halv million. Per 7. desember 2021 klokka 7.40 hadde den 413.600 medlemmer og fortsetter altså å gå rett til værs. Det pågår altså et digitalt folkeopprør mot regjeringas politikk.
Men er det nok? spør Thomas Vermes. Han mener at det er ingenting som tyder på at en Arbeiderparti-ledet regjering vil gjøre noe grunnleggende med den frie, europeiske flyten av norsk kraft.
«Se bare hva Arbeiderpartiets olje- og energiminister Marte Mjøs Persen svarte da Rødts Sofie Marhaug utfordret henne i Stortingets spørretime 27. oktober:
«Å begrense handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke kraftprisen vil innebære et brudd med praksis både i Norge og i våre naboland, og det vil også være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Krafthandelen over landegrensene reguleres blant annet av EØS-avtalen, som skal legge til rette for en mest mulig fri krafthandel, uten hindringer mellom landene».
Sjokkdoktrinen virker. På Stortinget går forsvaret av kraftliberalismen og EØS-avtalen foran folkets og industriens interesse av norsk kraft til norsk pris.»
Von i hangande snøre?
Vermes peker altså på de tunge trendene i norsk politikk, der storkoalisjonen og storkapiatlen er fullstendig samkjørt med EU, uansett hva som tjener Norges innbyggere, og han tror st denne makta er vanskelig å rokke. Men han avslutter likevel med et spor av optimisme:
«Hvis ikke raseriet likevel blir for sterkt, da.«
