oss 100 kroner!
Forslagene til tiltak er altfor begrensede, både politisk og økonomisk
Av Odd Handegård.
Den folkelige reaksjonen mot sammenbruddet i den norske kraftomsetningen er sunn, men ser likevel ut til delvis å mangle et overordnet perspektiv. Forslagene til tiltak er altfor begrensede, både politisk og økonomisk. Det blir småtteri å redusere nettleia, gi litt bostøtte til enkelte, øke støtten litt til varmepumper (SV), til bedre isolering av hus, og til direkte ineffektive sparetiltak (den nye nett-tariffen) m.m. Politikerne overser bevisst de grunnleggende årsakene til vanviddet i kraftsektoren. Galskapen skyldes en planlagt politikk og at kraftnæringen har selv, langt på vei, overtatt styringen av energipolitikken, i tillegg til at regjeringen praktiserer EØS-avtalen slik at norsk kraft får «flyte fritt» dit kraftselskapene tjener mest. Det blir underskudd på kraft i store deler av landet. Norsk industri og norske husstander får permanente problemer.
Også norsk forskning er dessverre blitt et ledd i denne maktstrukturen. Det overordnede målet også for norske energiforskerne er som kjent blitt «full-elektrifisering» av Norge, jfr. denne artikkelen av fem sentrale professorer ved NTNU i Trondheim. Den sentrale påstanden til de fem er at «den nødvendige» (?) elektrifiseringen av Norge (for at klimamålene skal nås) «uunngåelig vil presse strømprisen opp over tid dersom vi ikke får opp ny, fornybar kraftproduksjon» (mest vindkraft). Dette skal angivelig være dokumentert en rekke steder, uten at det stemmer.
Det enkelttiltaket som skal bidra med mest til reduserte klimagassutslipp, bidrar med ingenting. Det gjelder elektrifiseringen av sokkelen – Norge skal bruke minst 15 TWh av sin elektrisitet for å flytte 14 mill. tonn CO2-utslipp i Nordsjøen fra det norske klimaregnskapet og over til klimaregnskapene i EU. Dette kreative tiltaket er akkurat like «genialt» uansett hva slags vind (hav/land) man bruker. De fem forskerne hevder likevel at «vindkraft har vesentlig betydning for at vi skal oppnå ambisjonene for avkarbonisering og elektrifisering», altså bare tull.
Også annen utbygging av vindkraft i Norge vil være uten betydning for reduksjon av klimagassutslipp i Europa eller verden. Det forstår vi når vi ser på bruken av energi og utviklingen fram til 2050. Tross avtaler i Paris og Glasgow, er alle nå enige om at behovet for energi vil øke kolossalt framover.
Alle utredninger regner med at energiveksten i verden kommer til å stige de neste 30 årene, og det ser ut til i vesentlig grad å bety ny, fossil energi, jfr. ferske norske utredninger fra Det Norske Veritas (DNV) og fra analyseselskapet Rystad Energy. Behovet for elektrisitet i verden vil dobles fra ca. 30.000 TWh (DNV). Norge skal bruke 6.000 milliarder på norsk sokkel fram til 2050 (Rystad). Det lille som vil komme av ny, fornybar energi, vil komme på toppen av økt utvinning også av olje og gass (kanskje også kull) – klimagassutslippene vil øke uansett all retorikk om klimatiltak. Logikken mangler.
Norges utslipp av CO2-utslipp er i dag slik: Fra sokkelen: 14 mill. tonn. Fra veitransporten: 8. Fra annen transport: 7. Fra kraftkrevende industri: 7. Fra annen industri: 4. Landbruk/byggebransjen m.m.: 8 mill. tonn. Fra norske husstander: Nesten ingenting. Til sammen: ca. 50 mill. tonn. Som alle vet er det ikke aktuelt å stanse produksjonen på sokkelen. Veitransporten vil trolig bli karbonfri i løpet av 10 år og tar vi i betraktning at vår kraftkrevende industri i realiteten er vårt viktigste klimaprosjekt, er Norge et av de land i verden der virksomheten er aller grønnest.
Konklusjonen er derfor at behovet for vindkraft i Norge er lik null. Det lille som trengs av energi til rest-elektrifiseringen av Norge, kan skaffes på andre måter: Litt ny vannkraft (oppgradering), ganske mye energieffektivisering av bygg i tillegg til bruk av vårt kraftoverskudd her i Norge. Sløsing av fornybar energi på sokkelen og i Europa må opphøye. Men strømprisen må det gjøres mer med: Relasjonene til EU må endres, og Stortinget må inn i styringen av kraftsektoren på en mer effektiv måte.
PS:
Facebook-gruppa Vi som krever billigere strøm har per 3. desember 2021 klokka 4.30 317.700 medlemmer. Det er umulig for politikerne å se bort fra dette opprøret, men de kan gjøre sitt ytterste for å avspore det gjennom liksom-tiltak.
Red.
