EU og balkanisering av den europeiske jernbanen

0
Marseille, France - April 25, 2019: The Gare Saint Charles

Av Daniel Ducrocq.

Det franske nasjonale og offentlige jernbaneselskapet SNCF som ble etablert i 1938, kommer ikke til å bli hundre år. I oktober i år ble den første togstrekningen i Frankrike 100% privatisert.

I et intervju med en fagforeningsleder i SNCF, har avisen Ruptures sett nærmere på hvordan den europeiske unionen påtvinger splittelser og privatisering av togtjenester. Det er utdrag av dette intervjuet du leser her: 

»For å kunne plassere ansvaret på rett sted, bør en se hva som har skjedd de siste tretti årene. På denne tiden har den europeiske unionen vedtatt fire pakker med mål å privatisere sektoren. Det første direktivet som ble vedtatt i 1991 åpnet den offentlige jernbanen for konkurranse med private aktører. Direktivet påtvang en deling av offentlige jernbaneselskap i to deler, forvaltning og drift.

Godstransporten ble først rammet, deretter passasjertransport på internasjonale linjer. I 2016 kom den fjerde pakken og passasjertransport på nasjonale linjer ble åpnet for konkurranse. Fra 2023 skal all passasjertransport inkludert lokaltog gå på anbud.»

Splittelsen av SNCF    

»Det nasjonale togselskap SNCF ble første omstrukturert for å gi etter for krav fra EUs direktiv om deling mellom forvaltning og drift. I 2018 ble SNCF delt i fem AS: Selskapet SNCF, Stasjoner, Logistics Europe, SNCF nettverk, SNCF passasjerer.

»Privatiseringen av godstransport ble effektiv fra begynnelsen av 2000 årene. De linjene som har overlevd er de som frakter store mengder gods og som på den måten er mest lønnsomme. Det er ikke lenger mulig for en liten bedrift å sende sine varer i små mengder fra den lokale stasjonen. Resultat er en massiv overføring av godstransport fra tog til varebiler. 

Et jernbanenettverk i oppløsning

»I 2012 var allerede 7000 km av såkalte linjer med lav trafikk truet av nedleggelse. I 2018 vurderte statsministeren Edouard Phillipe nedleggelse av 9000 km toglinjer, men etterlot ansvaret for gjennomføringen til regionene. Marsjordren var lønnsomhet og rasjonalisering, på bekostning av det offentlige tilbudet. 

Allerede under F.Hollande (sosialdemokratisk president i Frankrike fra 2012 til 2017) ble det opprettet private busselskap for å erstatte tog. Disse selskapene fikk navn Macron-bussene, oppkalt etter daværende finansminister E.Macron. Siden 2015 har antall togstrekninger mellom byer (inter-city tog) gått fra 390 til 80. Også jernbaneansatte med stillingsvern har gått kraftig ned, far 250 000 på åttitallet til 130 000 i dag.

Den første private togstrekningen

»I oktober ble strekningen Nice-Marseille (10% av regionale trafikken) overtatt av det private selskapet Transdev som får en pot på 870 millioner euro på ti år, og arver infrastrukturer fra SNCF, blant annet en ett år gammel bygning for lagring og vedlikehold av togmateriell. Transdev overtar den gode stolen fra SNCF, uten å ha dets praktisk erfaring. 

Private kaster kortene

»Det er verdt å se hva som skjer ellers i andre land. Storbritannia som har vært primus motor for privatisering av nasjonale togselskap, har gjort seg dyre erfaringer med flere ulykker, forsinkelser, stappfulle tog rundt London, osv. I dag renasjonaliserer den britiske regjeringen noen togstrekninger.

Keolis har gitt fra seg togdriften av strekninger i Rhinen og i Nord Westfalen. Nederlandske Abellio gikk konkurs i juni. Over 3000 ansatte mistet arbeid.

Italienske Thello som drev strekninger mellom Frankrike og Italia ((Marseille-Milano, Paris-Venezia) ga seg i sommer.

De reisende står ikke lenger i sentrum

Med mer konkurranseutsetting forvitrer selve tanken om togtilbud som offentlig tjeneste. Med splittelsen av togtilbudet mellom selskap, blir forbrukeren kasteball mellom disse. På noen togstrekninger i Frankrike er det i dag 41 forskjellige tilbud å velge mellom. Korrespondanser mellom tog drevet av forskjellige selskap har blitt en stor utfordring.

Kommentar: 

Også norsk jernbane utsettes for EU direktivene. Bit for bit blir den helhetlige norske jernbane splittet opp, med oppløsning av fagmiljøer, dårligere arbeidsvilkår og maksimal profitt som mål i stedet for optimalt tilbud for forbrukerne. Jernbanepakke 4 som ble vedtatt i sommer, i all hast før stortingsvalget, må reverseres.

Erfaringer fra Frankrike viser at privatisering av jernbane etter EUs krav for å tilfredsstille privat kapital, har ført til mer godstransport på veier og mindre med tog. Deler av »miljøbevegelsen» som forfekter EU som et miljølokomotiv, bør konfronteres med erfaringene med direktivene fra Brussel.

Dette gjelder ikke minst MdG som er for EU og for EØS, og som »vil jobbe aktivt sammen med Europa for å sammen løse noen av verdens utfordringer.» 

Daniel Ducrocq

Kilde: L’édition de novembre est parue – Ruptures (ruptures-presse.fr)

Forrige artikkelKan D-vitaminmangel være årsak til over 9.300 årlige dødsfall i Norge?
Neste artikkelHva er det som skjer med bank-ID?