oss 100 kroner!
Fra 2. til 4. oktober 2020 var American Institute for Economic Research vertskap for en liten konferanse for forskere for å diskutere Covid-19-nedstengingene. Bare fire dager seinere ville Dr. Francis Collins, den avtroppende direktøren for National Institutes of Health (NIH), kalle de tre av de tilstedeværende forskerne “fringe epidemiologists,”, i et direktiv han sendte til Anthony Fauci og andre seniormedarbeidere ved byrået hans. De var «frynsepidemiologer» fordi de var modne nok til å spørre om nedstengningene i 2020 var effektive. De tre, Martin Kulldorff fra Harvard, Sunetra Gupta fra Oxford og Jay Bhattacharya fra Stanford gjorde ganske enkelt det enhver god forsker ville gjort: De fulgte bevisene.
De skrev Great Barrington-erklæringen [GBD] da de skilte lag på AIER, og la den ut i all offentlighet.
Så hvorfor var Dr. Collins så innstilt på å anklage disse tre forskerne? Det er vanskelig å vite nøyaktig, mest fordi enhver vitenskapsmann som er verdt saltet burde vært glad for å se ytterligere forskning bli gjort. Det er tross alt hvordan uvitenhet erstattes av kunnskap. Men Collins var tydeligvis ikke i humør til å erstatte sin egen mulige uvitenhet med noen form for kunnskap. Han var ganske sikker på at han visste alt han måtte vite; og dette er en av de farligste posisjonene en forsker kan ta.
I en e-post innhentet av AIER gjennom en forespørsel fra Freedom of Information Act, fortalte Collins Anthony Fauci , med kopi til Lawrence Tabak, assisterende etikkrådgiver ved NIH, at han ønsket «et rask og ødeleggende angrep (sic)» på Great Barrington-erklæringens premisser.
Les: Den store Barrington-deklarasjonen
«Francis,» skrev Fauci, «jeg limer inn under et stykke fra Wired som avkrefter [GBD] .»
Der fortalte vitenskapsreporter Matt Reynolds oss at det ikke var noen «vitenskapelig splittelse» om flokkimmunitet, men det er ikke det morsomme. Den morsomme delen kom da Reynolds erklærte ganske trygt at vi ikke lenger hadde noe å bekymre oss for, siden nedstengninger – fra oktober 2020 – var en saga blott.
«Problemet [med GBD] er at vi ikke er i lockdown,» forklarte Reynolds.
«[Jeg] det er vanskelig å finne folk som tar til orde for en tilbakevending til lockdownen vi så i mars.
Når forfatterne av Great Barrington-erklæringen erklærer sin motstand mot nedstengninger, krangler de bokstavelig talt med fortida.»
Denne passasjen som er godkjent av Fauci kan være en av de verste bildene av hele pandemien.
Mindre enn en måned seinere kom nye lockdowns brølende tilbake med hevn, skriver American Institute for Economic Research.
Fauci skrev til Collins igjen dagen etter, denne gangen refererte han til en andpusten kronikk av Gregg Gonsalves, en folkehelseprofessor ved Yale, i The Nation . Og her kommer vi til nok en morsom del. Artikkelen til Gonsalves var ikke akkurat en kritikk av Great Barrington-erklæringen. I stedet gikk Gonsalves etter Martin Kulldorff, som i et intervju med det venstreorienterte magasinet Jacobin ganske rimelig påpekte at nedstengningene rammet de fattige mer enn de fleste snakkende hoder var villige til å innrømme. Gonsalves klagemål var at Jacobin ved å intervjue Kulldorff hadde brutt «solidariteten» til andre ytre venstresidemedier, inkludert Nation og Boston Review .
Innen 10. oktober var linjene godt trukket, og Fauci kastet seg inn i midten av mediebråket. Collins sendte en e-post igjen for å skryte av å ha kalt de tre forskerne «fringe» i Washington Post , sjøl om han fortalte Fauci at deres pågående kampanje for å ta ned GBD «ikke vil bli verdsatt i det hvite huset.» Det hvite hus, sa Fauci, var «for opptatt med andre ting å bekymre seg for» GBD. Det var tross alt et valg å forholde seg til.
Fauci har hele tida anstrengt seg for å framstille seg som en «prinsippfast forsvarer av vitenskapen».
Vitenskap, vel vel.
