oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Budskapet fra ekkokammeret er enkelt, men urealistisk og stort sett usant: Norges og verdens energimål er angivelig å erstatte all fossil energi med fornybar energi om de globale klimamålene skal nås. Konsekvensen er at vi må bygge ut vesentlig mer sol- og vindkraft og utvide kraftnettet for hundrevis av milliarder. Vi må bygge ut batterifabrikker og datasentre. For den del av industrien og transporten der fossil energi ikke kan erstattes av elektrisitet, må vi bygge ut produksjonen av hydrogen og ammoniakk (og vi må merkelig nok også eksportere vesentlig mer enn vårt fornybare kraftoverskudd). Langt på vei er det dokumentert at slike tiltak er uten betydning for klimautviklingen.
De konkrete klimatiltakene blir ofte begrunnet med irrelevante argumenter der sammenhengen med virkeligheten mangler. Jeg skal nedenfor kort gjennomgå noen få av de argumentene myndighetene tror vil legitimere klimapolitikken, uten å gjøre det.
1. Vi må angivelig ikke begrense eksporten av kraft til EU. Det kan føre til at EU vil begrense eksporten av (fossil) elektrisitet til Norge *når vi trenger strøm.* Men vi trenger naturligvis ikke strøm (eller fisk) fra EU. Vi har all den strømmen (og fisken) vi trenger. Den eneste måten Norge kan få noe som likner på et «tørrår», er når kraftnæringen eksporterer mer strøm enn vi har (som i år). Vi trenger selvfølgelig heller ikke klima-«elektrisitet» fra EU som i hovedsak er lagd av kull og gass. Tørrår-hypotesen er oppdiktet og rent tøv av flere årsaker.
2. Vi kan angivelig ikke bryte avtaler med andre land. Men det kan vi selvfølgelig gjøre når konsekvensene blir tilstrekkelig meningsløse – det står faktisk i norsk lov at vi kan. Men ellers er det umulig å få opplyst av regjeringen hvilke konkrete bestemmelser det dreier seg om. Typisk.
3. Vindkraft bygges subsidiefritt. Bare tull. «Subsidier» defineres av myndighetene kun som «grønne sertifikater» (som forbrukerne betaler som en del av nettleien fram til 2036). De reelle subsidiene til vindkrafta består ellers av at vindkrafta *slipper å betale* en rekke av de skatter og avgifter som gjelder for vannkrafta (skatt på vanlig inntekt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift, eiendomsskatt m.m. i tillegg til en usedvanlig gunstig avskrivningsordning pluss at eierskapet i stor grad havner i skatteparadiser).
4. Elektrifisering av sokkelen: Dette har jeg omtalt så ofte at jeg regner med at alle skjønner jukset: Det blir ikke mindre klimagassutslipp i verden av å flytte litt av utslippene fra det norske klimaregnskapet og over til det tyske og danske. Ufattelig at mange tør å bruke argumentet.
5. Ny kraftutbygging gir lavere priser og mindre utslipp? En av de sentrale illusjonene: Verdens næringsliv vokser kontinuerlig og krever mer og mer energi. Den fossile energien (på over 150.000 TWh i dag) skal økes vesentlig, og elektrisiteten i verden skal fordobles fra nesten 30.000 TWh til 60.000 TWh 2050. Problemet er at også det meste av «elektrisiteten» i dag er lagd av fossil energi, mest av kull, bioenergi og gass. Ny fornybar energi vil kun dekke en liten del av det totale behovet for mer energi. Den nye fornybare energien kommer i tillegg til den nye fossile energien som også vil vokse. Resultat: Ny energiproduksjon har ingen betydning for klimautviklingen og for å redusere strømprisen i Norge.
6. CO2-avgifter på vannkraft: Uforståelig for de fleste at dette kan oppfattes som et klimatiltak. Og latterlig at CO2-avgiftene på kull, olje og gass i praksis fører til at «markedet» oppfatter også elektrisitet fra vannkraft som fossil energi. Det er selvfølgelig regjeringens ønske om å integrere norsk energi under EUs forvaltning som er avgjørende: Eneste løsning er derfor å endre energiloven slik at norsk vannkraft blir brukt i Norge, og ikke omsettes på NordPool.
7. Islagte elver i Nord-Sverige – høyere strømpris i Tromsø? Litt av en sammenheng: Ifølge bladet Nordlys førte tidlig islegging i nord-svenske elver til at strømprisen i Tromsø ble mangedoblet i november. Men hvordan i all verden kan dette føre til prisstigning i Tromsø når Nord-Norge har rikelig med vann i magasinene, og når importen av strøm fra Sverige er mikroskopisk på denne årstida? Gedigen bløff.
8. Behov for nye arbeidsplasser i Norge? Bløffen om at den fossile energien skal utfases, er blitt et argument for at Norge trenger mange nye arbeidsplasser for å erstatte arbeidsplassene i Nordsjøen (200.000?). Men det er som kjent et enormt flertall på Stortinget for å fortsette norsk oljeproduksjon, og for å opprettholde arbeidsplassene der til brønnene er tomme. Derfor trengs ikke de planlagte, energikrevende arbeidsplassene innen hydrogenproduksjon m.m.
9. Ny nett-tariff – billigere eller dyrere strøm? For 12 år siden ble de «smarte» strømmålerne planlagt og kombinert med en ny strømtariff som skal innføres om to uker (etter flere års forsinkelser). Lanseringen var et optimistisk halleluja fra daværende energiminister, Terje Riis-Johansen (Sp) som uttalte at norske husstander få nye strømmålere og en tariff som virkelig ville «bli en vidunderkur mot høye strømregninger». Denne bløffen er for lengst avslørt – nettavgiften vil øke strømprisen ytterligere.
10. Billig strøm i Norge – 30-50 øre/kWh? Den voldsomme prisøkningen på strøm i høst har ført til at bransjens ekkokammer har gjentatt i det uendelige at strømprisen i Norge tradisjonelt har vært altfor lav. Poenget er, som mange vet, at de fleste kraftselskaper ville ha en betydelig profitt om strømprisen hadde vært på 25 øre/kWh. Vi bør ikke la oss bløffe når 50 øre/kWh kalles en lav strømpris. Skal vi skattes mer, har vi et skattesystem.
11. Dansk vindkraft driver norsk kraftkrevende industri: Til slutt passer det å ta med det fantastiske utsagnet til statsråd Espen Barth Eide for et par år siden (på Dagsnytt 18) at *den norske kraftkrevende industrien ble drevet av dansk vindkraft om natta.* Utsagnet konkurrerer om verdensrekorden i skivebom med tidligere klimaminister Elvestuens (Oslo V) utsagn i sin tid om at Tromsø-folk som klagde på flyprisene sørover, burde ta toget til Bodø, Trondheim og Oslo.
Klimatiltakene foran – og mange flere – handler ikke om det globale klimaet, men om å endre norsk økonomi til det verre – for de fleste av oss. Mange av oss er i ferd med å miste tilliten til klimapolitikken, i tillegg til de 10 % som slett ikke tror på det de kaller «klimahysteriet».
