oss 100 kroner!
«Alle alternativer vurderes». USA sender tropper til Afrikas Horn.
Midt i en blodig borgerkrig og økende stormaktskonkurranse mellom USA og Kina, er det en rekke alarmerende tegn på at Etiopia kan bli det neste Libya – en afrikansk nasjon der USA griper inn militært under påskudd av å stoppe et forestående folkemord. Dette skriver Alan Macleod på MintPress.
En betydelig militær oppbygging er nå i gang. I forrige uke kunngjorde det amerikanske militæret at de sender over 1000 medlemmer av nasjonalgarden til nabolandet Djibouti. Dette kommer på toppen av spesialstyrkene som allerede ble sendt i november. Kanskje mest bemerkelsesverdig, sa en myndighetsperson til CNN, er det at tre amerikanske amfibiekrigsskip, USS Essex, USS Portland og USS Pearl Harbor er på vei mot Afrikas horn og klar for ytterligere ordre.
I flere uker har krigstrommene blitt stadig mer hørbare i USA. «Etiopias borgerkrig er et problem amerikanske tropper kan hjelpe til med å løse,» admiral James Stavridis, tidligere øverste allierte sjef for NATO, skrev i Bloomberg og The Washington Post.
«Å sende fredsbevarende styrker til den sentrale nasjonen Øst-Afrika ville ikke vært populært innenlands, men kan være den eneste måten å stoppe konflikten på,» la han til.
I mellomtida argumenterte tidligere assisterende utenriksminister for afrikanske anliggender Jendayi Frazer at Vesten burde etablere en «flyforbudssone» over Etiopia – et land med 115 millioner mennesker og dobbelt så stort som Frankrike.
Når det gjelder Etiopia, sa sjefen for USAID, Samantha Power, en av arkitektene bak USAs intervensjon i Libya, at «alle alternativer er på bordet» – en frase som lenge har vært forstått å være en trussel om krig. Utenriksminister Antony Blinken nektet også å utelukke å sende tropper inn i Etiopia på direkte spørsmål.
Gitt dets blodige historie, har snakket om en «humanitær» invasjon skapt uro blant mange etiopiere. «USA leter etter et påskudd for militær intervensjon i Etiopia. Erfaringene fra intervensjonene i Irak, Syria, Jugoslavia og Libya blir trukket fram, sier Dr. Berhanu Taye, en etiopisk lege og medlem av Global Ethiopian Advocacy Nexus, til MintPress.
Den militære oppbygginga kommer på bakgrunn av økonomiske handlinger som allerede er iverksatt. I september stemplet president Joe Biden Etiopia som en nasjonal sikkerhetstrussel da han innførte sanksjoner mot myndighetspersoner i landet. I forrige måned innførte USA også sanksjoner mot Eritrea, som har tropper som også er sterkt involvert i kampen mot Tigray People’s Liberation Front (TPLF).
Det hvite hus holder for tida tilbake over en kvart milliard dollar i bistand til Etiopia og har slått en strek over landets spesielle handelsstatus etter amerikansk lov, noe som har tillatt det å eksportere varer fritt til USA. Kritikere sier at dette kan ha effekten av å krasje den allerede vaklende økonomien, og true over en million arbeidsplasser.
Medienes demoniserende refreng
«Denne konflikten er til sjuende og sist en kamp mellom to politiske krefter for kontroll over Etiopias økonomi,» skriver Alan Macleod. Likevel er det i det hele tatt ikke slik hovedstrømsmediene har presentert problemet, de foretrekker i stedet å framstille det som at de etiopiske og eritreiske myndighetene utrydder en etnisk minoritetsgruppe. CNN skrev for eksempel:
Eritreiske tropper jobber ikke bare hånd i hanske med den etiopiske regjeringa, og bistår i en nådeløs kampanje mot det tigrayanske folket; i noen lommer har de full kontroll og utøver et terrorvelde … [som] bærer kjennetegnene på folkemord og har potensial til å destabilisere området rundt Afrikas Horn.
New York Times har fulgt ei liknende linje i mye av sin rapportering. De opptrer «embedded» med TPLF og beskriver følgesvennene sine som «en sammenrasket styrke av lokale tigrayanske rekrutter» som mot alle odds hadde «oppnådd en kaskade av seire på slagmarka mot det etiopiske militæret, en av Afrikas sterkeste».
