Statsbudsjettet for 2022 – Støres forslag

0
Skjermdump fra Dagsrevyen

Av Odd Handegård.

Som ventet betyr forslaget fra Gahr Støre til statsbudsjett for 2022 lite eller ingenting for de norske klimagassutslippene eller for utjevningen av de økonomiske forskjellene i landet, jfr. debatten i Stortinget 8. november 2021 og i Dagsnytt 18 samme dag. Hva slags vedtak som kommer før jul, er nå avhengig av hva SV vil oppnå i forhandlinger med de to regjeringspartiene. Kommentarene fra SVs talsperson, Kari Kaski, lover ikke godt. Om klimagassutslippene hadde hun ingen forslag eller antydninger, og om ulikhetene bare pjattet hun. Budsjettforslaget fra Vedum var «bare smått og grått», uten at vi i denne omgang fikk særlig mange konkrete antydninger om hva SV vil prioritere.

Mest konkret var hun om strømprisen, men dessverre var alternativene hennes uten betydning for de fleste av oss. Regjeringens forslag om en redusert elavgift er som kjent på 48 prosent i januar, februar og mars (dvs. 10 øre/kWh), og med 9 prosent resten av året, altså gjennomsnittlig ca. 900 kroner spart pr. år, men desidert mest til de av oss som tjener mest!

Det betyr at de 10 % av familiene i Norge som har det største strømforbruket (luksushytte, svømmebasseng, varmekabler foran garasjen m.m., to eller tre boliger, altfor store hus og altfor store biler), vil få mesteparten av regjeringens bevilgning på vel to milliarder. Litt av et utjevningstiltak når strømprisen i dag har vært opp i 4 kr/kWh sørpå. Rent ut sagt: De som har best råd, vil få det meste av bevilgningen som skal redusere strømprisen vår.

SV hadde ingen motforestillinger, men antydet at man i tillegg burde innføre diverse velferdstiltak på andre områder enn energiforvaltningen pluss enkelte langsiktige energitiltak som mange langt på vei allerede har gjennomført, som varmepumper og isolering av tak/vegger m.m. Ingen antydninger av effektive energitiltak som f.eks. en to- eller treprisordning. MDG var enda verre med et forslag om at strømprisen burde heves ytterligere – vi sløser angivelig for mye med strømmen. Og Frp sliter med troverdigheten ettersom det er Frp som de siste to stortingsperiodene har hatt både finans- og energiministeren – som har gjennomført den energipolitikken som har resultert i et meningsløst nivå på strømprisen.

For å illustrere hva næringen har tjent i 2021, så var inntektene til Statkraft (kontantstrømmen) på 9.9 milliarder i tredje kvartal (og hele 19.8 milliarder for hele året). Statnett, kraftkommunene og strømselskapene (som vi får strømregningen fra) har tjent tilsvarende. Regjeringens bevilgning på vel 2 milliarder, er ingenting i relasjon til de enorme inntektene det offentlige har fått ved å pådytte norske husstander en meningsløs energipolitikk.

Det er i denne sammenheng også interessant at adm. dir. i Statnett (Hilde Tonning) er kommet opp i ei lønn på 5.5 millioner, mens adm.dir. i Statkraft (Rynning-Tønnesen) i 2020 hadde 9.1 millioner (alt inkludert).

Forrige artikkelTrener Kina på å senke USAs hangarskip?
Neste artikkelPropaganda og informasjonskrig i relasjonen mellom Russland og Vesten, møterapport