oss 100 kroner!
Den enorme økonomiske krisa som startet høsten 2019, og som nesten ingen snakker om på grunn av korona, fortsetter å presse verdensøkonomien ytterligere. Da koronakrisa offisielt ble erklært i mars 2020 var prisen på nordsjøolje nede i 20$ per fat. 1. november passerte den 85$ og Bank of Americas prognose er at prisen kan passere 120$ sommeren 2022. Dette skriver deres analytiker Francisco Blanch i et notat.
I juni 2008 nådde oljeprisen sitt høyeste nivå noen gang med over 140$ per fat, og så stupte den nærmest loddrett ned til 45$.
Oljeprisen er altså mer enn firedoblet under de mer enn 18 månedene med koronakrise, og fram til sommeren neste år kan den bli seksdoblet fra mars 2020. Det sier seg sjøl at dette i så fall vil få voldsomme økonomiske konsekvenser. Prisen på naturgass er også gått rett til værs.
Ei krise kommer ikke aleine
Når olje og gass blir dyrere blir kunstgjødsel dyrere. Når kunstgjødsel og diesel blir dyrere, blir maten dyrere. Det er elementært. Og ganske riktig. FAOs prisindeks på mat er nå oppe der den var da «den arabiske våren» eksploderte.
Glitrende krisehåndtering fra kapitalens side – arbeiderklassen spilt ut over sidelinja
Kapitalens generaler visste at denne krisa ville komme. Det var klart for dem på G7-møtet i Jackson Hole i august 2019 da BlackRock la fram sin plan for hvordan den kommende krisa skulle møtes.
På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination.
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».
En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.
Lockdownpolitikken har smadret verdensøkonomien og tvunget regjeringer over hele verden til å åpne statskassene slik at finanskapitalen kunne forsyne seg. Samtidig har de langt på vei ødelagt middelklassen og sperret arbeiderklassen inneog nektet den streikerett, demonstrasjonsrett og møterett, je til og med nektet folk å møtes i små grupper.
Dette har drevet mange titalls billioner dollar over fra regjeringene til finanskapitalen og gjort arbeidsfolk fattigere. Og nå skal de bli enda fattigere – og de kommer i første omgang ikke til å klandre kapitalismen eller finanskapitalen.
Den italienske middelaldertenkeren Niccolò Machiavelli skjønte godt hvordan Fyrsten kunne bruke frykt for å få folket til å underkaste seg. Han sa at
«Folk bør enten bli degget for eller knust. Hvis du gjør dem mindre skade, vil de ta hevn; men hvis du lammer dem, er det ingenting de kan gjøre. Hvis du trenger å skade noen, gjør det på en slik måte at du ikke trenger å frykte deres hevn.»
Vi vil ikke en gang antyde at de politikerne som utøver denne politikken har studert klassikerne, men at finansfyrstene både forstår og vet å bruke de metodene som anbefales i Fyrsten, har vi ingen tvil om. Dessverre har de undertrykte klassene, og enda mindre de som hevder å være deres ledere forstått noe av dette.
«Klimaprisen» blir høyere
Hvis du likte koronakrisa, kan du glede deg til «klimakrisa». Den blir langt verre. De tiltakene som signaliseres nå vil ikke ha noen betydning for klimaet, men de vil flytte nye fantasillioner dollar fra menigmann og statskassene og over til finanskapitalen.
Financial Times viser til IMFs prognose som sier at karbonprisen vil øke fra 3 dollar per tonn i dag til 75 dollar per tonn i 2030. Bank of England mener at det vil bli mer.
Financial Times skriver:
Ifølge Pisani-Ferrys beregninger kan det globale tilbudssidesjokket av avkarbonisering være omtrent av samme størrelsesorden som det som utløste av oljesjokket på 1970-tallet. Dette er et verste scenario, siden oljesjokket var mye mer uventet enn noe forventet for avkarbonisering, men det er skummelt.
Som svar på hoppet i energikostnadene vil det være en mengde investeringer i ny teknologi, forskning, utvikling, infrastruktur og renovering av bygninger. Ressurser til investeringer vil bli avledet fra forbruk. Mens forbrukerne i det lange løp vil dra nytte av et bevart klima, vil deres velferd få en umiddelbar knekk.
Endelig vil overgangen ha en negativ innvirkning på offentlige finanser. I tillegg til å presse opp offentlige investeringer, vil en karbonskatt (enten direkte eller indirekte) kreve overføringer for å oppveie tøffere reguleringer og dempe innvirkningen på sårbare husholdninger. Gjeldsbyrdene vil øke ytterligere, etter å ha økt betydelig for å finansiere responsen på Covid-19.
