oss 100 kroner!
Det viste seg da NRK 1. november publiserte en podcast der jurist og politiker for Venstre, Sofie Høgestøl, tar til orde for å straffe ‘Assad-regimet’ ved å bruke nasjonale domstoler, deriblant norske. Høgestøl fikk hjelp av Thomas Hegghammer, sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, og Gunnar Martin Ekeløve-Slydal fra Helsingforskomiteen.
På Høgestøls Facebookside går det fram at hun håper på en renessanse for den type internasjonale domstoler som dømte Vestens fiender i Jugoslavia, men som lar vestlige ledere, de som bombet Jugoslavia i strid med Folkeretten, gå fri. Eller for å si det med hennes ord: Looking to make international criminal tribunals great again.
Podcasten har tittelen «Hvorfor går IS fri»?
Men det viser seg snart at det ligger mer bak det ledende spørsmålet. For snart sier Høgestøl: «når vi snakker om forbrytelsene til IS må vi nesten også snakke om forbrytelsene til Assad i Syria». For «Assad-regimet har blitt beskyldt for å være ansvarlige for grove forbrytelser i denne krigen».
Ja, men hvem beskylder ‘regimet’ for det om ikke nettopp de som fører krig mot Syria, startet krigen mot Syria eller støtter krigen, dvs sånne som Høgestøl, Hegghammer og Ekeløve-Slydal? Blant syrerne er det tvert imot vanlig å mene at Assad burde ha brukt mer makt, for slik å kunne ha slått ned opprøret i løpet av de første månedene.
«(de fredelige) Folkeprotestene som krevde at Assad gikk av som leder for landet», sa Ekeløve-Slydal. Skal en leder gå av i samme øyeblikk som hvem som helst krever det? Og folkeprotester? Fredelige? Kun de som har blitt lurt av krigspropagandaen tror det. Ja, det var folk, dvs mennesker som gjorde opprør. Men i virkeligheten utgjorde de kun en bitteliten andel av syrerne, oppmuntret, støttet og væpnet av sentrale NATO-land som USA, Storbritannia og Tyrkia og araberdiktaturer som Saudi Arabia og Qatar. Og fredelige? Jeg siterer fra min bok Norges krig mot Syria (2020):
«Fredelige demonstrasjoner i Midtøsten av alle steder? I Syria, der rasende islamister angrep og satte fyr på Norge og Danmarks ambassader i 2006, der det tidligere hadde vært flere væpnede opprør, også på 2000-tallet? Dette var spørsmål jeg stilte meg sjøl og etter hvert til andre da opprøret i Syria begynte, rundt regnet fra 15. mars 2011. Og jeg var ikke aleine om det. For de spørsmålene som ikke ble stilt på TV ble til gjengjeld stilt av mange i kommentarfeltene og i alternative medier. Via alternative medier ble jeg også kjent med stadig flere vitneutsagn som bekreftet min mistanke. Ja, også medier som Financial Times og Israel National News meldte om slikt, om ‘demonstranter’ som drepte politifolk, satte fyr på bygninger osv. Så hvorfor fortsetter norske medier på tiende året å insistere på at demonstrasjonene kun var fredelige og folkelige»?
Det at opprøret først etter hvert ble voldelig og preget av islamister/terrorister er også en myte, eller rettere sagt en del av krigspropagandaen. Her tre av mange vitnesbyrd:
1. Hamad bin Jassim bin Jaber Al Thani, tidligere statsminister i Qatar, sa i oktober 2017 at den væpnede ‘opposisjonen’ i Syria var under kommando av fremmede makter fra begynnelsen og at disse landene inkluderte hans eget sammen med Saudi Arabia, Tyrkia og USA.
2. Egypts president Abdel Fattah al-Sisi: “Det som skjedde i Syria var planlagt på forhånd. Terrorgrupper ble brukt for å ødelegge Syria og andre land i regionen» (14. september 2019).
3. Sammenlign dette med hva norsk sikkerhetsansvarlig for FN i Syria sa i intervju med Dagsrevyen 25. desember 2013: at de fleste og mest ekstreme/voldelige opprørerne i Syria er utlendinger (Taliban, Pakistan, Yemen og masse europeere og skandinaver) «som styrer det her med jernhånd» og at de syriske opprørerne er deres løpegutter.
Ledere som Assad «bør ut av politikken», heter det videre i NRK/Høgestøls podcast. Men altså ikke de lederne som startet krigen og som fortsetter den, som Obama, Cameron, Erdogan, Macron og Biden?
«Hvorfor kan ikke FN bare straffe Assad-regimet», lød nok et ledende spørsmål. Og i dette ekkokammeret av et panel fikk sjølsagt Russland skylda for det, da Russland skal ha lagt ned veto mot det. Det gjorde Russland i så fall rett i, da russiske (og kinesiske) ledere gjennomskuer dette spillet, som går ut på å bruke selektiv og utspekulert jus som våpen i krigen mot Syria. Høgestøl, Ekeløve, Helsingforskomiteen m fl håper altså at nasjonale domstoler, som jeg nevnte innledningsvis, skal kunne brukes som substitutt for en internasjonal domstol fordi USA/NATO/EU ikke klarte å lure Russland og Kina til å bli med på deres «lawfare».
«Folket går foran og krever et straffeoppgjør», presterte Høgestøl å si, når det i virkeligheten er en liten overbetalt klikk av NATO-lakeier og russofober som «går foran». For dette var faktisk noe Helsingforskomiteen tok initiativ til i alle fall så tidlig som 12. november 2019, da den arrangerte «Accountability for Torture in Syria and the role of Norway», omtalt her:
Rettferdighet à la Nato – en møterapport
«Rettferdighet tar tid», avslutter Høgestøl, med håp om at Assad og andre blir straffet før eller seinere, om det så skal ta årtier. Men dette er ikke rettferdighet. Ikke så lenge man nok en gang lar NATO-lands ledere gå fri. Alle andre enn de som starter krigene skal straffes hvis slike som Høgestøl, Hegghammer og Ekeløve får sin vilje. Det gjelder krigen mot Syria, så vel som krigene mot Afghanistan, Irak og Libya. De som startet krigene, og det inkluderer i tilfellet Libya norske ledere, går fortsatt fri og regnes som aktverdige mennesker i NATOs Norge. Og NRK gjorde seg med denne podcasten nok en gang fortjent til å bli kalt NATO-kringkaster. For NRK hadde naturligvis ikke tillatt en podcast som tok til orde for å straffe de som fører krig mot Syria, deriblant Norge.
