oss 100 kroner!
I denne debattartikkelen stiller Lars Birkelund spørsmålet om hvorfor ikke kritikere av Hans Olav Brendberg vil møte ham til debatt. De som kritiserer Brendberg hevder at han er anti-semitt. Hvis de har gode argumenter for sitt syn, kunne de jo bare møte opp og vise at de har gode argumenter. Eller de kan bruke muligheten til å svare på innlegget fra Lars Birkelund her på steigan.no. Det gjelder spesielt Didrik Søderlind og Shoaib Sultan, som er nevnt her. De har naturligvis tilsvarsrett på steigan.no. Vi håper de tar imot invitasjonen.
Red.
«Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem» – Evelyn Beatrice Hall.
Dette ble vi innprentet med som et nærmest absolutt ideal da jeg var ung, og det var ikke vanskelig å slutte seg til det. Likeledes Human-etisk Forbund av i dag, som på sin webside under Etikk sier at det er «gjennom kunnskap og innsikt at vi skaper gode samfunn for alle – ikke med undertrykkelse og forbud. Da må vi godta både uenighet og kritikk, og prøve så godt vi kan å leve etter sitatet som oppsummerer den kjente franske filosofen Voltaires tanker om ytringsfrihet: Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem».
HEF har altså feilaktig oppgitt Voltaire som opphavsmannen og sier videre: «Ikke gjør mot andre, det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg». ‘Den gylne regelen’, kaller HEF den siste og den kan vi nok også slutte oss til. Men det er forskjell på liv og lære. For en profilert person i HEF i mange år, Didrik Søderlind, har den siste tiden også vært sentral støttespiller for en prosess han neppe hadde likt hvis han sjøl hadde blitt utsatt for den, nemlig et forsøk å avlyse et lovlig offentlig arrangement fordi Søderlind og andre mener at han som står bak arrangementet, Hans Olav Brendberg, er antisemitt, eller jødehater.
Arrangementet skal avholdes i Oslo søndag 28. november kl 14 og har navnet «Den jødiske lobbyen – frå borgarrettar til etnokrati». Jeg stusset over at Brendberg bruker begrepet jødisk lobby istedenfor det etablerte Israel-lobbyen. Dessuten er det jo Israel lobbyen tjener. Men Brendberg begrunner det med at lobbyen fantes før Israel oppsto (og dessuten var sentral når det gjaldt å påvirke Harry Truman og andre sentrale politikere i USA til å anerkjenne opprettelsen av Israel i 1948).
Adressen for arrangementet er når dette skrives ukjent og vil bli oppgitt først to timer i forkant, fordi Brendberg har fått trusler og fordi: «Der kom det eg hadde venta på – hotellet vi hadde leigd av har vorte nedrent av skuldingar og mistenkeleggjering – og trekkjer seg frå avtalen om å leiga ut møterom til oss». (Brendberg 11. november).
Sentralt i anklagene mot Brendberg er at han bruker en ananas i sitt profilbilde på Facebook. Det kan visst bety bare en ting, at Brendberg er jødehater, mener Søderlind og andre. Brendberg har forklart at han bruker den som en solidaritsmarkering overfor en fransk komiker og satiriker, Dieudonné Mbala Mbala, som har blitt bøtelagt en rekke ganger av franske myndigheter, samt blitt fengslet for angivelig antisemittisme og fått avlyst en rekke arrangementer. Men dette altså i et land som sidestiller antisionisme med antisemittisme. Med en så vid definisjon av begrepet er det ingen grunn til å undres over at antallet ‘antisemitter’ stadig når nye høyder, både i Frankrike og andre land, som synes å ha adoptert denne definisjon mer eller mindre (u)bevisst.
I 2013 publiserte Dieudonné en satirisk video, med sang, musikk og dans. Tittelen «Shoananas» er satt sammen av to ord, der Shoa, det hebraiske og franske ordet for Holocaust, utgjør første del. Hvorfor Dieudonné koblet Shoa til ananas har jeg ikke fått klarhet i. Men i alle fall ble mange svært opprørt av videoen. Personlig syns jeg det er naturlig å sammenligne den med Monty Pythons Life of Brian, som harselerte med kristendommen. Hvis det er greit å harselere med kristendom og islam må det vel være greit å harselere med jødedommen også? Her er i alle fall videoen, døm sjøl:
Er Dieudonné antisemitt? Jeg har kun gjort en kort undersøkelse i forbindelse med denne artikkelen og fant flere uttalelser som tyder på det. Men så fikk jeg se at en av uttalelsene ble tatt ut av sin sammenheng, som var en sketsj der han besvarte en rasistisk kommentar med en annen, som et retorisk poeng. «Dieudonné, er en fransk komiker, skuespiller og politisk aktivist. Hans far er fra Kamerun og hans mor er fransk. Dieudonné oppnådde først suksess med en jødisk komiker, Élie Semoun, ved å utnytte rasestereotyper» (Wikipedia). Det var altså i samspillet mellom disse to, den jødiske og fransk-afrikanske satirikeren, at replikken oppsto, og den var altså del av en sketsj, etter min mening en type frekk satire som minner om Harald Eia (og Bård Tufte Johansen). Sammenhengen kan sees fra et minutt her:
Dieudonné kan for alt jeg vet ha sagt annet som er antisemittisk. Men det er altså fare for at også det er tatt ut av sammenhengen. Uansett er ikke det det samme som at han stadig bør bøtelegges, settes i fengsel og bli blokkert både på Youtube, Facebook, Instagram og TikTok. Og det er i alle fall ikke det samme som at Brendberg er antisemitt. Som om ikke det er nok opplever også vi som ønsker å høre Brendbergs foredrag å bli stemplet som antisemitter.
Joseph McCarthy har altså fortsatt sine disipler i Norge. Forskjellen er at nå er det ikke kommunister som trakasseres, nå er det kommunister og andre som trakasserer Israel-kritikere (Søderlind er ikke kommunist, men andre i mobben er det). Mobben tror altså at det kun kan være en grunn til at man forsvarer Brendberg, at man er jødehater. De er rett og slett ikke i stand til å skjønne at det kan skyldes noe så enkelt som rettferdighetssans, altså at mange forsvarer Brendberg fordi de ser at han blir utsatt for urett, ikke fordi de er enige med ham i alt og ett.
Brendberg forklarer.
«For om lag femten år sidan såg eg ein sketsj på fransk TV, der Dieudonné Mbala Mbala parodierte jødiske busetjarar på Vestbreidda – ein høgreekstrem, valdeleg gjeng som trur dei har fullmakt frå Vårherre til å terrorisera det dei ser på som undermenneske med langt mindre verdi enn dei sjølve. Denne sketsjen førde til ei uendeleg mengd med trøbbel for Dieudonne. Sketsjen var byrjinga på ei lang, komplisert historie, som enno ikkje er slutt, og som eg ha følgt ganske tett.
Ein kan skriva side opp og side ned om dette – og om den historiske bakgrunnen som er klangbotnen. Fransk debatt og fransk historie er eit spelebrett med svære, blinde flekkar – blinde flekkar som er etterverknaden av krig og statshavari. Tidleg på sekstitalet kunne fransk politi massakrera hundrevis av demonstrantar – utan at det stod om dette i avisa. Eliteavdelingar i den franske hæren stod i skogar rett utanfor Paris, klar til å marsjera til hovudstaden og avsetja regjeringa. Det var rein flaks (og utmerka ingeniørkunst frå Citroen) som gjorde at presidenten overlevde (noko den amerikanske presidenten ikkje gjorde).
På eit slikt spelebrett er det mogleg å «vinna» debattar ved å utnytta frykt, vankunne og dårlege argument. Eg har ikkje tenkt å skriva side opp og side ned. Eg vil heller forenkla diskusjonen heilt ned til det dette handlar om: Ville du ha spela mot eit lag som hadde rett til å dela ut raude kort i løpet av kampen – og der ditt lag aksepterte slik utdeling av raude kort, utan å protestera?
Eg er ikkje viljug til å spela eit slikt spel – sjølv om konsekvensen er at eg må spela heilt åleine. Årsaka er at eg har analysert spelet, og har kome fram til at regelen om at motstandarlaget har lov til å dela ut raudt kort over tid vil føra til at mitt lag tapar.
Ananasen er eit enkelt og forståeleg symbol på at dette er mitt utgangspunkt. Eg godtek ikkje domen om at Dieudonne representerer ein opplagt og utilgjeveleg rasisme. Eg er viljug til å diskutera dette. Men eg er ikkje viljug til å godta konklusjonar frå folk som ikkje går inn i diskusjonen».
Men noen mener altså å vite bedre, at Brendberg tross denne forklaringen ‘egentlig’ mener noe helt annet, at han er en fordekt jødehater og at ananasen er et bevis på det. Og dette gjentas uansett hvor mange ganger Brendberg forklarer og benekter.
Foreligger det andre ‘bevis’ for at Brendberg er jødehater? Jeg har lest mye av det han har skrevet de siste åra og har blant annet lagt merke til at han sa at han gjerne skulle hatt jøder som naboer. Ville en jødehater ha sagt det? Det er i alle fall åpenbart at Brendberg er svært kunnskapsrik og reflektert. Og når det gjelder sakskomplekset Israel/sionisme/jødedom vil jeg tro at han er en av de aller fremste i Norge. Han snakker for øvrig også hebraisk. Men så er det altså akkurat han vi ikke bør lytte til, iflg Søderlind og en rekke andre på Shoaib Sultans Facebook fra og med 17. november. De tør heller ikke å møte Brendberg til debatt. Og det gjør de klokt i. For da ville de ha blitt kraftig ydmyket.
Sultan har vært presse- og medieansvarlig for Norsk Folkehjelp siden 2019 og var før det i Antirasistisk Senter. Blant de andre som meldte seg på i de til sammen tre Facebook-trådene på samme side som Sultan og Søderlind var: Erle Marie Sørheim, Alf-Erik Øritsland, Martin Knutsen, Mona Nesje, Mona Levin, Sunnev Gran og Lasse Josephsen. Men de kom dårlig ut av debatten, rett og slett fordi de har en dårlig sak og fordi mange av motstanderne deres er skarpe (Hans Ebbing, Erling Grape, Einar E. Jacobsen, Wenche Blomberg, Brendberg og andre). Det tror jeg alle andre enn mobben og dens fans vil være enige i.
Den formen for ‘justis’ som mobben bedriver er like forkastelig som den som ble brukt mot Stein Lillevolden på 1980-tallet, da det hendte at han ble arrestert før demonstrasjoner han skulle delta i. Og like forkastelig som den som ble brukt under mccarthyismen i Norge, da ‘kommunister’ fikk oppdiktete anklager mot seg som førte til at de mistet arbeid og inntekt mm. Og det er ikke politiet som håndhever ‘justisen’ nå. Det er en broket gjeng som synes å favne alt fra kristenfundamentalistene i MIFF til voldsromantikere på ytre venstre. Jeg er ikke tilhenger av Hesteskoteorien, som kun er en billig hersketeknikk som bl.a. Søderlind bruker. Men en forsamling som spenner fra kristenfundamentalister på ytre høyre til rabiate antirasister på ytre venstre gir den en viss gyldighet til ‘teorien’.
Jeg er uviss på hvor mye Human-etisk Forbund kan lastes for Søderlinds oppførsel. Men han har vært en høyprofilert rådgiver for HEF i en årrekke og HEF lar ham holde på slik. Georg Pettersen, som han kaller seg, opprettet en konto under falskt navn nettopp fordi han ønsker å slippe mobbens hatefulle tokt. Han skrev dette:
«Dette er en falsk konto, bare for å få det sagt. Utfra hva jeg ser av det sosiale klimaet tenker jeg at det ville være det beste. Spesielt med tanke at Brendberg har mottatt trusler og også trusler om vold. Jeg håper inderlig at samtlige av dere tar avstand fra dette (men det var det altså ingen på Sultans tre tråder som gjorde, min bemerkning). En annen sak som jeg mener er veldig ødeleggende for tilliten til Human Etisk Forbund er Didrik Søderlinds kommentar til denne tråden: Søderlind skriver følgende nedrige kommentar:
«Noen har vært i tvil om hvorvidt vi har et ‘brunvenstre’, altså antisemittiske folk fra venstresiden i Norge. Som for å svare på dette flokker disse nå til Facebook-siden til Shoaib Sultan, som har kritisert en av bjellesauene deres. Et fascinerende skue».
Selv om mange av Brendbergs forsvarere kan virke bombastiske og ufine, synes jeg det er høyst betenkelig at denne kommentaren kommer fra HEFs rådgiver. Det som kanskje er enda mer illevarslende, er antall likerklikk, også fra Shaoib Sultan, Ervin Kohn med mer. Mener dere at den norske diskursen er tjent med slike nedrige karakteristikker? Jeg vil si at dere har et ansvar».
Det paradoksale er at det som har skjedd på Sultans Facebook i det siste gir Brendberg rett: Israel-lobbyen har avgreininger til Norge, som er villige til å bruke udemokratiske metoder, skitne tricks, for å uskadeliggjøre kritikere av Israel og eventuelt jødedommen. Dette enten de er virkelige lobbyister eller mer eller mindre nyttige idioter for Israel.
Hvem er de egentlige brunrøde, de som ønsker å avholde et åpent debattmøte eller de som med trusler vil stanse det? Det skal til slutt bli interessant å se hvordan norske medier vil følge opp dette, om de vil omtale arrangementet i hele tatt, særlig med tanke på at SIANs demonstrasjoner har fått så mye oppmerksomhet pga motdemonstrasjoner (som man kan regne med også 28. november).
«Er det ikke deilig å ha noen å hate?
Føles det ikke godt å ha noen å hate?
Er det ikke herlig å slå dem flate?
Er det ikke deilig å ha noen å hate»?
Michael Krohn.
