Kommentar til innføring av koronapass i Norge

0
Illustrasjon: Shutterstock

Det bryter mot Grunnloven og de grunnleggende menneskerettene.

Av Marius Reikerås.

Det er åpenbart at en innføring av koronapass i Norge – som er på trappene – vil skape et klasseskillesamfunn som vi ikke tidligere har sett.

Jeg er forundret over at det offentlige Norge, som har 12 dommer mot seg fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen for å ha krenket EMK Artikkel 8 siden september 2018 (kan bli enda flere etter den 25. november) ENDA ikke forstår rekkevidden av artikkelen.

Det er svært mange som stiller spørsmål hvorvidt myndighetene har lovhjemmel til å innføre alle disse omfattende- og invaderende- inngrepene, herunder innføring av koronapass (det heter ikke tiltak slik regjeringen forsøker å innbille deg).

Men, det holder altså ikke bare med en klar lovhjemmel for å iverksette inngrepene.

Inngrepene må også oppnå legitime formål og være forholdsmessige, dvs nødvendige i et demokratisk samfunn.

Og det er særlig i forhold til forholdsmessighetsvurderingen, at Norge massedomfelles i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen for brudd på EMK Artikkel 8.

Konsekvensene av segregeringssamfunnet, har jeg allerede bevitnet fra mine turer til Litauen, der folk som ikke er fullvaksinert ikke kan delta i det vanlige hverdagslivet (kino, pub, kjøpesenter, fotballkamper osv, osv)

Disse kan riktignok delta under forutsetning av at de kan fremlegge en koronatest som ikke er eldre enn 48 timer, men det er dyrt for en vanlig litauer ( ca 30-40 euro per test som uansett ikke varer mer enn to dager)

Men, uansett om man er for eller mot en slik ordning, bryter den åpenbart mot Grunnloven og de fundamentale frihetene:

Ikke minst retten til bevegelsesfrihet uten å måtte legitimere seg og retten til å verne om egne helseopplysninger. Videre har en slik innføring klare sider mot andre deler av retten til privatliv, tanke-, samvittighets- og religionsfriheten, forsamlings- og ikke minst forbudet mot diskriminering.

I et slikt perspektiv er det også viktig å huske på at det langt fra er alle som kan vaksinere seg, også av medisinske årsaker.

Det er heller ikke vaksinetvang.

Jeg kan ikke se at det foreligger en slik hjemmel i smittevernloven, men selv for det tenkte tilfellet at det forelå en holdbar hjemmel, så må altså myndighetene gjennomgå grundige evalueringer av forholdsmessighetsforhold. Og på dette området sviker Norge gang etter gang i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.

Og smitten bryr seg uansett ikke om et pass eller ikke, særlig når vi vet at vaksinerte kan overføre smitten like mye som uvaksinerte, se feks denne linken.

I mai i år var jeg i Sør-Afrika og besøkte Robben Island, fangeøya der Nelson Mandela ble holdt fengslet i 18 av til sammen 27 sammenhengende år i fengsel.

Noe av det som slo meg sterkest, var vitnebyrdet fra fangene etter løslatelse, der frihet var et like grunnleggende behov som mat, søvn, å gå på do, osv, osv.

Det å gå i gang med et segregeringssamfunn – innskrenkning av friheten – slik Norge nå trekker i retning av, hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd at skulle skje i min levetid.

Jeg minner om USAs høyesterett, i 1956, kom frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig takket være Rosa Parks iherdige kamp for like rettigheter.

Og hvor går for øvrig grensene? Skal man på et gitt tidspunkt også måtte vise et pass for at man er kreftfri?

Splittelsen i samfunnet er allerede et faktum. Spørsmålet er bare hvor langt det går.

Bergen, den 12.11.21

Marius Reikerås

Forrige artikkelMulig krigsforbryter som sentralbanksjef ?
Neste artikkelMens vi venter på resultatene fra Glasgow
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).