Jurist: Koronapasset grunnlovsstridig, covid-vaksineringen av barn uten hjemmel og må stoppes umiddelbart

0

Dette innlegget er skrevet av en jurist med kjennskap til de offentlige styringssystemene. Forfatteren ønsker å være anonym, med den begrunnelsen som mange i Norge etter hvert kjenner seg igjen i – nemlig at man risikerer alvorlige sanksjoner mot seg ved å kritisere myndighetene, selv i de tilfeller hvor myndighetene bryter loven. Innlegget ble først publisert av Foreningen Lov og Helse. 

Redder covid-tiltakene menneskeheten fra utslettelse?

Nå har vi hatt over 18 måneder med covid-tiltak som bygger på en begrunnelse som til dels er utilgjengelig for folket. Prøver du å finne grunnlaget for avgjørelsene hos myndighetene, vil du etter å ha blitt fortalt hva du skal gjøre, raskt bli geleidet inn i køen for vaksiner. Tilsvarende gjelder hvis du forsøker å finne svaret i massemediene, som har plikt til å formidle nyhetsoppdateringer fra myndighetene. 

Et enormt antall mennesker døde verden over av covid utbruddet ble vi fortalt. Hadde det ikke vært for covid-tiltakene hvor vi frivillig ga fra oss mer og mer frihet, kunne utfallet ifølge ekspertene vært vesentlig verre. Ekspertene har vært bekymret. Mange mennesker ble vettskremte, og stilte seg i vaksinekø da vaksinene endelig ble tilgjengelige. For det var vaksinene som skulle være løsningen på det hele, bare vi fikk tatt dose en og to, og etter hvert booster nummer tre, og kanskje snart fire og fem og videre. Så ville vi få friheten vår tilbake. Bare vi gir fra oss litt mer råderett over kroppen vår, ved å underkaste oss injeksjoner med ukjent innhold og uante følger. Så kunne vi komme tilbake til normalen. Vi måtte bare gå litt mer med munnbind og sprite oss og holde avstand. Så skulle vi få komme over i den nye normalen.

Vi har vært i en pandemi har vi blitt fortalt. Pandemien er nesten over, bare litt til nå. Så må vi lære oss å leve med pandemi og beredskap.

Les også: Hva mener Foreningen Lov og Helse?

Grunnloven

For at myndighetene skal kunne bestemme over folket, kreves det grunnlag i lov. Det følger av Grunnloven § 113. Det finnes ikke noe belegg i Høyesteretts praksis for at det ikke er krav om formell lov for å gjøre inngrep overfor den enkelte, ikke en eneste en. Det må være en tydelig lovtekst, som hjemler inngrepet. Dette gjelder også for smitteverntiltak. Inngrepets alvorlighet skjerper hjemmelskravet og kravet til bevis. Inngrep som berører menneskerettighetene, må vike for bestemmelsene i menneskerettighetsloven med tilhørende konvensjoner. Bestemmelser som beskytter retten til liv, og forhindre slaveri samt umenneskelig og nedverdigende behandling følger av Grunnloven § 93. Grunnloven § 102  gir vern om den personlige integritet. Bruk av munnbind kan for noen oppleves som nedverdigende og som en krenkelse av den personlige integritet, som i stor grad har vært presset fram også overfor de som ikke kan bruke munnbind på grunn av helseutfordringer. For at inngrep skal kunne være i samsvar med regelverket, kreves det på grunnlag av ulovfestet forvaltningsrett at tiltaket er forholdsmessig. For eksempel i Grunnloven § 98 om likhet for loven, vises det til et krav om forholdsmessighet. 

Det følger videre av Grunnloven § 106 at enhver som oppholder seg lovlig i riket fritt kan bevege seg og bosette seg hvor man ønsker innenfor riket. Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn for en effektiv rettsforfølgelse eller avtjening av verneplikt.

Smittevernloven og Pasient- og brukerrettighetsloven

Den norske smittevernloven nevner ikke pandemi. WHOs generaldirektør Tedros Adhnom Ghebreysesus sa at avgjørelsen om å klassifisere COVID-19 (koronaviruset) som en pandemi ikke var lett, og at begrunnelsen for å gjøre det skyldtes både «den alarmerende spredningen og den alarmerende mangelen på handling». [ https://www.fn.no/nyheter/Hva-vil-det-si-at-WHO-kaller-koronaviruset-en-pandemi ]

I smittevernloven § 1-3 nr. 3 defineres allmennfarlig smittsom sykdom som en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehus innleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Etter nr. 4 defineres et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom som et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Grunnleggende krav ved iverksetting av smitteverntiltak følger av smittevernloven § 1-5;

Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.

Bestemmelsen ble endret forut for Covid. Det fremgår i forarbeidene til endringen av bestemmelsen i Prop. 91 (2018-2019) at:

Kravet til medisinskfaglig begrunnelse skal ikke tolkes for strengt, og det er ikke krav om vitenskapelig bevist effekt. Det må også sees i forhold til både grad av smittetrussel og hvor inngripende tiltaket er. Smitteverntiltaket må som et minimum være relevant for den aktuelle sykdommen etter en medisinskfaglig vurdering.

Kravet om at tiltaket skal fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering innebærer at tiltaket ikke skal medføre unødvendig ulempe eller skade for den eller de tiltaket retter seg mot. Nytten må veies opp mot den belastning tiltaket medfører.

Videre må tiltaket være nødvendig av hensyn til smittevernet. Dette innebærer at tiltaket må være egnet til å forebygge eller hindre smittespredning av den aktuelle sykdommen. Kravene til helhetsvurdering og vurdering av nødvendighet vil i de fleste praktiske tilfeller utgjøre en forholdsmessighetsvurdering.

Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer av 01.01.1995 nr. 100 fikk lagt til diagnosen 2019-nCoV og Koronavirus med utbruddspotensial i forskrift 31.01.2020 nr. 92. I tillegg ble diagnosen endret i forskrift av 01.11.2021 nr. 3113  til Covid-19 utløst av viruset SARS-CoV-2 hvor blant annet diagnosen Alvorlig, akutt luftveissyndrom – Sars også ble lagt til i tabellen over diagnoser med allmennfarlige smittsomme sykdommer.

For å kunne yte helsehjelp, er det krav om hjemmel. Utgangspunktet er at helsehjelp kun kan gis hvis det er foreligger hjemmelsgrunnlag, og hovedregelen er samtykke jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1;

§ 4-1.Hovedregel om samtykke
Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.

Når det gjelder barn, så er den «medisinske myndighetsalder» som utgangspunkt 16 år jf. § 4-3 første ledd bokstav b, med mindre det ut fra forarbeidene dreier seg om eksperimentell og irreversibel behandling hvor den er 18 år. Covid-vaksinen har ikke blitt regnet som noe som krever 18 års grense. Følgende fremgår av forarbeidene til bestemmelsen, i Ot.prp.nr.12 (1998–1999) Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven);

Første ledd bokstav a slår fast hovedregelen om at myndige personer har kompetanse til å treffe avgjørelse i helsemessige spørsmål. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Bokstav (b) fastsetter den «helserettslige myndighetsalder» til 16 år, med mindre unntak er gjort i lov eller noe annet fremkommer av tiltakets art. Det kan tenkes personlige helseanliggender som bør ligge under en normalt utviklet ungdoms rådighetssfære også før fylte 16 år. Det kan dessuten tenkes eksempler på avgjørelser som ikke bør kunne tas før myndighetsalder er oppnådd, f.eks deltakelse i forskningsprosjekter eller eksperimentell behandling.

Det som reguleres er kompetansen til å ta avgjørelse i spørsmål om helsehjelp. Det er ingen formelle aldersgrenser for å oppsøke helsetjenesten eller helsepersonell for å få veiledning, råd og informasjon.

Det synes som at uttalelsen i forarbeidene om 18 års grense for å kunne gi et informert samtykke, er blitt oversett her. For hvordan kan en behandling som ikke har vært prøvd på mennesker før og som ikke er annet enn nød-godkjent ikke være eksperimentell? Bestemmelsen sier ikke bare ut fra forarbeidene at man må være 18 år for å gi et informert samtykke. Den sier at avgjørelser om eksperimentell behandling ikke bør kunne tas før myndighetsalder er oppnådd. En regel er ikke bare en lovtekst, og formål og forarbeider klargjør regelen her.

Utgangspunktet i helseretten er at det må foreligge hjemmel for å tilby helsehjelp, også vaksiner. Et hjemmelsgrunnlag er samtykke. For å kunne motta et gyldig informert samtykke til en eventuell deltagelse i en eksperimentell behandling som for eksempel en hasteutviklet og nød-godkjent vaksine kreves at et slikt samtykke er avgitt uten press og tvang. Det følger av Nürnbergkoden som hele helseretten bygger på, og i den etterfølgende Helsinkideklarasjonen som legges til grunn som etiske retningslinjer for den Norske legeforeningen. 

Videre bygger helseretten på Hippokrates ed, som for leger innebærer å ikke gjøre skade i behandlingen av pasienter. Tilsvarende strengt krav til dokumentasjon fra norske myndigheter på hvordan Covid-tiltakene og da særlig vaksineringen blant annet ut fra det ovennevnte kan anses forsvarlig, bør kunne fremlegges av norske myndigheter. 

Hvis ikke bør vi kanskje kunne stille spørsmål ved forsvarligheten av hele det styringssystemet vi har, om det er forankret hos folket og ivaretar landets interesser.

Vaksineringen 

Alle tiltakene rundt Covid baserer seg på samtykke, inkludert vaksinering. Selv om det legges fram som om det var en plikt, er det full anledning til å si nei. Et samtykke gitt under press, vil ikke være gyldig. Det følger både av Nürnbergkoden, og av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 følger også at det for et gyldig samtykke må være gitt «nødvendig» informasjon for å kunne ta en riktig avgjørelse. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake.

Status på vaksineringen er ut fra tall fra Legemiddelverket som følger, Meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner – Legemiddelverket.

Status pr. 9. november​:

  • Antall vaksinerte med første dose: 4 214 974
  • Antall vaksinerte med andre dose: 3 762 620
  • Antall meldinger om mistenkte bivirkninger: 40 068 
  • Antall behandlede meldinger om mistenkte bivirkninger: 21 560

Det er så langt behandlet 3 591 meldinger om hendelser som klassifiserer som alvorlige. Av disse er det 27 alvorlige bivirkninger hos barn på 12-17, altså en økning på 2 siden forrige måling den 26.10.21. For aldersgruppen 18-29 er antallet 494, med en økning på 24. For hele aldersgruppen opp til 39 år, er det meldt inn en økning på 146 siden 26. oktober. Det kommer flere meldinger inn enn myndighetene klarer å behandle. Diebarn med bivirkninger økte med 3 til 17. Antall innmeldte dødsfall i nær tidsmessig tilknytning til vaksinasjonen økte fra 26.10.21 til 09.11.21 fra 217 til 224, altså en økning på 7. 

Antall ubehandlede meldinger om mistenkte bivirkninger, har økt med 1270 fra 17 238 den 26. oktober til 18 508 den 9. november. Kanskje alle meldinger om bivirkninger skulle vært gjennomgått og vurdert, mens all vaksinering settes i bero til forsvarligheten av en eventuell videre vaksinering er vurdert.

Status pr. 26. oktober​:

  • Antall vaksinerte med første dose: 4 200 591
  • Antall vaksinerte med andre dose: 3 728 096
  • Antall meldinger om mistenkte bivirkninger: 37 859 
  • Antall behandlede meldinger om mistenkte bivirkninger: 20 621

Av disse fremgår det av tabellen i bivirkningsrapporten av 09.11.21 at 3591 bivirkninger anses som alvorlige, herunder kommer også død. Av disse gjelder 1090 aldersgruppen under 39 år, som kan sies å ha liten risiko ved covid. Av disse gjelder 27 barn mellom 12-17 år. Følgende sies om diebarn; Diebarn: Det er mottatt og behandlet 17 meldinger på barn under 12 år som gjelder barn som ammes, men som ikke selv er vaksinert. Det er meldt om ulike symptomer hos barna etter at mor har fått vaksine som for eksempel feber, kvalme, uro, utslett eller forkjølelse. Hos de fleste diebarna oppsto symptomene 0-3 dager etter at mor hadde blitt vaksinert. Slike symptomer er svært vanlige hos sped- og småbarn, og skyldes trolig ikke mors mRNA-vaksine. mRNA fra vaksinene passerer ikke over i morsmelk.

21 560 meldinger om bivirkninger står fortsatt ubehandlet, mange av de etter tidspunktet for vaksineringen av barn mellom 12-16 år. Barn med svært liten risiko for Covid. Mange av bivirkningene gjelder betennelse i hjertet – myokarditt og perikarditt, menstruasjonsforstyrrelser og blodpropp. 

Folkehelseinstituttet kan melde at per 05.11.2021 er det av 8 212 842 registrerte PCR-tester meldt inn 213 285 tilfeller, vært innlagt til sammen 5 634 på sykehus og av disse 1069 på intensiv og tallet på døde med covid er 922.

Ut fra en påstand om at det er svært få av det samlede antall bivirkninger som meldes inn og kanskje så lite som 1-10 %, at antallet alvorlige bivirkninger av litt over halvparten av de behandlede innmeldte bivirkninger på noen få måneder fra oppstart av vaksinering allerede overstiger det samlede antall registrerte dødsfall hos de som hadde testet positivt på covid, kan vi ikke se at tiltakene her står i forhold til risikoen for å bli alvorlig syk og dø av covid. 

Vaksineringen av barn, informert samtykke og legalitetsprinsippet

Verken mengden bivirkninger og dødstall eller manglende risiko hos barn for å få covid, synes å bremse ned vaksineringen. Vaksinering av barn uten risiko for sykdommen fremstår både som uforholdsmessig og uhjemlet, og dermed uten grunnlag i regelverket. Vaksineringen av barna mangler begrunnelse i barns helse. Hensynet til å beskytte andre vaksinerte som begrunnelse for å vaksinere barn, medfører en uforholdsmessig stor risiko for barn når det gjelder bivirkninger. Risikoen blir større for barna som har et langt liv foran seg, enn for vaksinerte besteforeldre. Dette skjerper kravet til hjemmel som gir grunnlag for tiltaket. Informert samtykke er personlig og forutsetter beslutningsdyktighet, noe som igjen forutsetter en viss modenhet. Ut fra at man ikke er garantert å overleve den kun nød-godkjente og derfor eksperimentelle vaksinen. Sett i lys av at barn som har svært liten risiko for covid skal det mye til at man kunne tatt denne avgjørelsen som barn. Hvis et barn skal utsettes for den risikoen å ofre alle sine gjenværende leveår for å redde eldre som er vaksinert og dermed har status som beskyttet og som kanskje er over forventet levealder, ville det innebære en uforholdsmessig stor risiko som dermed ville være rettsstridig.

Ved å overlate avgjørelsen til foreldrene ville det sette dem i fare for å ta en uforholdsmessig avgjørelse, som de og alle som hadde medvirket til kunne holdes ansvarlig for senere.

Kontrakten mellom Pfizer, EU og myndighetene

Så hvorfor stoppes ikke vaksineringen med tanke på hvor mange som får alvorlige bivirkninger og kanskje dør, og vi i stedet tilbys dose tre og fire og videre? Svaret ligger kanskje i kontraktene mellom EU, vaksinetilbyderne og Norske myndigheter. EU har på vegne av medlemsstatene inngått avtale med Pfizer, hvor inntjeningen til Pfizer kommer foran hensynet til folks helse. Som følge av at Norge ikke står som medlem og dermed ikke som part i kontraktens Annex III, er det grunn til å tro at Norge har egen avtale slik som Albania, eller avtale sammen med de andre EFTA-statene via EØS-avtalen. Norge har allerede bestilt mange doser til alle i hele befolkningen, og vi legger til grunn at dette også reguleres gjennom avtaler med vaksineselskapene. Siden vi ennå ikke har fått tilgang til og fremlagt kontrakten mellom vaksineselskapene og norske myndigheter, får vi vurdere opp mot kontrakten mellom Pfizer og albanske myndigheter. Det bør kunne legges til grunn at disse avtalevilkårene i stor grad samsvarer med det som framgår av avtalene med Norge, med mindre norske myndigheter dokumenterer at dette er annerledes.

I utkast til kontrakt mellom Albania og legemiddelselskapet Pfizer, punkt 2.4 på side 9 punkt f) til h) betinges leveringen fra Pfizer av tidspunktet for godkjenning, selv om Pfizer i punkt 2.5-2-6 ikke anser seg forpliktet til å levere en avtalt mengde i tide. Pfizer aksepterer i henhold til punkt 2.9 bokstav d) ingen retur av produktet eller noen doser av det, uansett årsak. 

De som inngår kontrakten på vegne av Albania, synes å binde landet til en avtale som gjelder uavhengig av landets nasjonale lover, slik det framgår av kontraktens punkt 5.1 (a). Det vil si at Pfizer i henhold til kontrakten fremstår som ubundet av albanske lover, samtidig som Albania anses bundet av alle vilkårene i kontrakten. De som inngår kontrakten med Pfizer, måtte de ha myndighet til dette på vegne av landet sitt, samtykker i punkt 5.5. til at langtidsvirkningene og effektiviteten av vaksinen ikke er kjent og at det kan være bivirkninger av vaksinene som ennå ikke er kjent. Pfizer gir seg selv amnesti etter punkt 8.1, og landet som kjøper vaksinen, i dette tilfelle Albania tar i henhold til punkt 8.4 alle kostnader ved et eventuelt søksmål. Voldgiftsdomstol i tilfelle konflikt er domstolene i New York, iht. punkt 9.4, 12.1 og 12.2. Albanias forhandlere av avtalen forpliktes i punkt 10.1 til ikke å røpe vilkårene i avtalen (med mindre det følger av avtalen). http://ti-health.org/wp-content/uploads/2021/05/Albania-Pfizer.pdf

Myndighetenes rolle 

Da helsemyndighetene stengte landet røper Nakstad i sin bok «Kode rød» at den største utfordringen var at FHI gjentatte ganger trakk frem motargumenter og pekte på manglende kunnskap som et argument for å ikke innføre tiltak. Konflikten mellom Helsedirektoratet og FHI har vedvart gjennom pandemien (tv2.no)  Altså ble tiltakene innført på manglende kunnskapsgrunnlag. Så hvordan kunne vi da si at det var en krise, når vi i så stor grad manglet kunnskap? risikovurdering-av-og-respons-pa-2019-ncov-infeksjon-i-norge-28.01.2020.pdf (fhi.no)

Vaksinene begrunnes også av myndigheter med føre-var-prinsippet, noe som i så tilfelle minst bør kunne anses som et misbruk av begrepet. Føre-var-prinsippet er ment for å la naturen, dyr og mennesker få være i fred fra irreversible inngrep. Dette prinsippet gir derfor ikke noe grunnlag for å gjennomføre disse tiltakene. 

Den nye modellen for fremtidige helsetjenester vil basere seg på forebygging framfor diagnostisering og avtaler mellom private og offentlige virksomheter.

Med forebygging mener ikke bare myndighetene å gi råd til folket om hvordan man på best mulig måte kan ivareta sin egen helse. I forebygging legger også myndighetene opp til vaksinering som forebygging mot sykdommer, noe som kan føre til utestengning av de som ikke adlyder. Til grunn for det ligger også avtaler med vaksineselskapene. Med den økende digitaliseringen vil det være synlig hvilket valg man tar. 

Før valget ble pandemien erklært over, med økt beredskap. Etter at de utpekte vinnerne av valget var ferdige med å klemme hverandre, kom helsemyndighetene med forslag til koronatiltak. For eksempel ble koronasertifikat opplyst for kommunene å være for et alternativ til å innføre strengere tiltak som nedstengning og avstandskrav og avstandsbegrensninger Støre: Regjeringen innfører nye nasjonale tiltak – VG . Nå som vi ikke har noen tiltak, kan det vel ikke bli mer inngripende. Mange vil nok mene at et avstandskrav er mye mindre inngripende. Navnet på passet er ikke helt ulikt Gesundheitspass fra krigen.

Aftenposten på Leder & kommentar lørdag 13.11.21 viste til at Aslak Syse, professor ved institutt for privatrett ved UiO uttalte på Kveldsnytt torsdag at; «Det er i strid med retten til fri bevegelse». Lederen passet deretter på å legge til; «Hvorvidt påstanden holder vann, vil avdekkes i arbeidet med forskriften. Sannsynligvis er dette ikke en juridisk umulighet. Koronapassene er jo i utstrakt bruk i alle andre land i Europa». Det er uklart om leder i Aftenposten mener at en forskrift kan hjemle tilsidesettelse av retten til fri bevegelse med Grunnlovs rang, i strid med gjeldende kollisjonsregler mellom rettskilder som Lex Superior. Eller kanskje mener leder at EØS-avtalen skulle gi et slikt grunnlag. Prinsippet om fri bevegelighet i EØS-avtalen tilsier det motsatte. 

Dette er noe som innskrenker friheten til enkeltmennesker, og krenker vår rett til fri bevegelse innenfor riket og over rikets grenser etter Grunnloven § 106. 

Andre eksempler på noe som kan innskrenke bevegelsesfriheten er fotlenke og besøksforbud, som følger av en straffbar handling jf. straffeloven § 57. Når det gjelder koronasertifikater snakker vi om innskrenkning av friheter uten at det er begått noe straffbart forhold. Koronapass vil også medføre en form for tvang, ved at man ikke så lett kan velge seg bort fra det. Tvang kan være hjemlet for bruk overfor de uten samtykkekompetanse og ved rus, og det jobbes nå med en oppdatering av regelverket for tvang; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/213110-horing-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget/id2865789/ .

Det kan ikke sies å være så helt lite press for å vaksinere seg, overfor de som benytter seg av sin private autonomi. Det er denne som vernes av Grunnloven § 113. Helsemyndighetene ønsker å plassere dette i lov og forskrift om smittevern. En lov kan likevel ikke være i strid med Grunnloven. Våre myndigheter viser derimot stadig mindre vilje til å rette seg etter Grunnloven. Det har til og med blitt omtalt som en slags ny sedvane å overtre den, under regjeringen Solberg. Var det noe slikt som skjedde på Korfu i 1994 – hva var det Brundtland og Støre undertegnet der? tale-ved-undertegning-av-eu-avtale-korfu.pdf (regjeringen.no) Vi kan kanskje forstå at det var lagt til grunn at vi skulle bli med i EU, eller kanskje vi ikke visste vårt eget beste som ifølge Solberg og bare ville stemme på grunnlag av følelser. Da svaret fra folket ble nei, gikk det likevel bare en vei med EØS-avtalen og stadig mer inngripende tiltak. Var målet som Støre sa i et intervju som ble fjernet fra YouTube rett før valget, at det er ønske om en ny verdensorden? YouTube En slik verdens orden som er innført i Australia. Her kan man se Kristin Halvorsen fra SV si det, som nesten ble med i regjering; https://youtu.be/caaugWo4UAo. Hvem er det politikerne og de som styrer jobber for da, hvis det ikke er folket og landets beste? Svaret kan ligge i avtaler mellom private aktører og selskaper på vegne av folket og for folkets regning, uten at folket er part.

Deloittes rapporter om framtidens helse, kan blant annet leses her; Helse | Deloitte. Når myndighetene sier forebygge, mener de det slik at du skal belaste helse- og omsorgstjenesten mindre, for eksempel ved å ta de vaksinene du blir anbefalt. Framtidens helsetjenester er ment å bygge videre på avtaler mellom offentlige og private aktører på skattebetalernes regning. Du går fra å være pasient, til forbruker av helsetjenester. Det går fra diagnoser til forebygging. Deloitte definerer seg som Norges største kunnskapshus innenfor rådgivningstjenester i helsesektoren. De har helsesektoren med departementer, direktorater, regionale helseforetak og helseforetak i alle landets regioner som et aktivt satsningsområde. De ønsker å bidra til framtidens helsevesen blant annet ved strategisk rådgivning. Hva skulle vi for eksempel gjort uten disse pré pandemien-avtalene med vaksineselskapene, er uttalt fra Deloittes side. Norske myndigheter innenfor helse, politiet, NAV m.m. samarbeider under Helse- og omsorgsdepartementet om felles forpliktende oppdrag. For eksempel innenfor TISK IKT programmer for koronasertifikat. Fremtidens digitale løsninger åpner for bruk av koronasertifikater som kan utestenge de som ikke adlyder myndighetenes anbefalinger om såkalt helseforebyggende tiltak, som for eksempel vaksiner. 

Kan covid-tiltakene lovlig vedtas?

Et forvaltningsvedtak kan faktisk være ulovlig på grunn av virkningen det har. Hvis virkningene er uholdbare og gir et grovt urimelig resultat, noe som synes å være passende her. Utgangspunktet må være at jo mer inngripende et tiltak er, desto strengere krav må det stilles til gyldig grunnlagsdokumentasjon. Da kan man ikke bare vise til nyhetsmedier som kilde. Nyhetsmediene har allerede plikt til å rapportere på oppdrag fra helsemyndighetene etter smittevernloven § 4-8. Så det ville bli som en sirkeldefinisjon. Det er heller ikke tilstrekkelig å vise til forskningen eller vitenskapen (i sin generellhet), uten å framlegge den som konkret gjelder. Hvis World Health Organization (WHO) eller European Medical Agency (EMA) mot formodning sitter på viktig dokumentasjon som kan begrunne det som nå skjer må dette fordeles til alle de respektive land og nasjoner hvor dette kan være aktuelt. Myndighetene jobber for folket, og må kunne rapportere på det de gjør. Herunder må de kunne dokumentere grunnlaget for sine handlinger. En lovparagraf henger ikke bare i løse lufta uten å knyttes til et faktagrunnlag, bare til å brukes fordi man ønsker å oppnå noe med bestemmelsen. Det blir som å gi en ordre, som man ikke skal kunne stille spørsmål ved. 

Myndighetenes planer synes å presse fram en avgivelse av den private autonomi over egen kropp og overføre myndigheten til staten, som en slags umyndiggjøring av folket når det gjelder å ta vare på sin egen helse. Det skal forebygges for å avlaste helse- og omsorgstjenesten, bare at det er staten som skal bestemme hvordan du tar vare på din egen helse. Det blir ikke mer inngripende enn det. Da pålegges man en stor risiko for bivirkninger for å kunne forebygge egen helse, til stor fortjeneste for vaksineselskapene. Hva som er forsvarlig forebygging defineres av myndighetene, som inngår hemmelige avtaler med de som tjener på vaksinen som forebygging.

Hvis spørsmål fra fagpersoner svares ut med «faktasjekker» og påstander om uvitenskapelighet og feilinformasjon er dette svært alvorlige anklager og på grensen mot ærekrenkelse overfor de som har arbeidet et helt yrkesliv med å utvikle vaksiner, er immunolog, har en doktorgrad i medisin el. og som har kritisert covid-håndteringen. Som minimum bør det kunne forventes at den som kritiserer den fagkyndiges vurdering faktisk fremlegger den aktuelle vitenskapelige dokumentasjon som grunnlag for sine påstander. Det må kunne bevises hva slike spørsmål eller annen dokumentasjon strider imot ved den vitenskapen det henvises til. Det kan for eksempel være dokumentasjon på hvilket grunnlag PCR-testene dokumenterer funn av covid viruset og dets mutasjoner. Som et minimum for å motta et informert samtykke til å delta i eksperimentet hvor alle forsøksdyrene fra tilsvarende tidligere forsøk med covid vaksiner på dyr døde, bør være informasjon om innholdet i injeksjonen.

Myndighetene har en plikt til å dokumentere at de har holdt seg innenfor regelverket, slik som det fremgår av Isene-dommen fra Høyesterett i Rt. 1981 s 745.

Det vitenskapelige grunnlaget som «faktasjekkere» og myndigheter samarbeider om å vise til og eventuelle hemmelige kontrakter som gir grunnlag for covid-håndteringen, må som et minimum kunne fremlegges for å kunne forsvare eksperimentell behandling av hele verdens befolkning. Det er en del av den etiske forpliktelsen som følger av Nürnbergkoden til å motta et informert samtykke. 

Smittevernloven i § 8-1 har videre sin egen straffebestemmelse, med de samme strengere krav til bevisbyrde som gjelder for øvrige straffesaker. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist fra myndighetenes side, med tilsvarende strengere krav til dokumentert årsakssammenheng. Det følger av proporsjonalitetsprinsippet, menneskerettighetsloven artikkel 6 og legalitetsprinsippet i Grunnloven § 96. Å skulle bruke bestemmelser om koronasertifikat som krenker Grunnloven og som grunnlag for straff, ville være en forbrytelse i seg selv. FHI uttaler selv på sine sider at covid-vaksinasjon gir ingen garanti mot å bli smittet mot korona på ny og å smitte andre; https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/befolkningen/vaksinert-eller-gjennomgatt-covid-19/. Så det kan vanskelig forsvares ut fra det at et koronasertifikat skulle være forholdsmessig.

Oppsummert er koronapasset Grunnlovstridig, og covid-vaksineringen av barn uten hjemmel og dermed ulovlig og må stoppes umiddelbart.

Hvis vi ikke er forsiktige, kan det å prøve ut et slikt eksperiment på hele verdens befolkning kunne føre til ekstremt store skader på menneskeheten.

Dette vil kunne bli historiens mest omfattende Nürnbergoppgjør.

Les også: Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.