oss 100 kroner!
USA massakrerte 80 sivile og holdt det deretter skjult.
Av Aaron Maté – oversatt til norsk ved Jørgen Chr.Thorkildsen
Etter å ha drept dusinvis av syriske sivile under et bombeangrep i 2019, frikjente det amerikanske forsvaret seg selv og skjulte samtidig alle bevis. Dette er den foreløpig siste skandale knyttet til amerikanernes skjulte krigføring i Syria, og som har unngått innsyn.
Amerikanske tjenestemenn, knyttet til Combined Air Operations Center (CAOC) ved Al Udeid Air Base i Qatar, var vitner til Baghuz-massakren via videoopptak fra droner mens den pågikk. (US Air Force).
New York Times avslørte det som er det amerikanske forsvarets verste massakre og påfølgende skandaløse tilsløring siden My Lai i Vietnam.
Den 18. mars 2019, under trefninger med soldater fra Den Islamske Staten, bombet US Air Force en gruppe sivile som søkte ly i nærheten av byen Baghuz i Syria. Med dette angrepet drepte de i følge rapporter så mange som 70 mennesker. Angrepene skjedde i løpet av 5 minutter : et første angrep, og deretter et påfølgende med tyngre bomber rettet mot de overlevende på flukt. The Times’ Dave Philipps og Eric Schmitt opplyser i sin rapport :
Uten forvarsel slapp et amerikansk F-15E jagerfly en 500-punds bombe over en gruppe mennesker og rammet dem med ødeleggende virkning. Da røyken etter hvert lettet, famlet noen få av de gjenlevende mennesker av gårde på let etter dekning. Dernest slapp så et jetfly, som sporet dem opp, en bombe på 2000 pund over dem – og deretter enda en – og drepte med det de fleste av de overlevende.
Amerikansk militærpersonell i Qatar så angrepet i sanntid via en overvåkingsdrone på stedet. HD-opptakene viser at bare to eller tre væpnede menn var i nærheten av samlingen med mennesker, og var ikke involvert i noen form for aktivitet som ville ha rettferdiggjort et defensivt militært angrep.
De to som senere gikk gjennom den chatloggen som overvåker dronen, husker at en analytiker i forvirringen som fulgte skev : «Hvem droppet den?» Til dette svarte en annen som var der: «Vi har nettopp sluppet en bombe på 50 kvinner og barn». En innledende skadevurdering etter kampene viste etter kort tid at det faktiske antallet døde var rundt 70.
I stedet for å ta på seg ansvaret, «gjorde de militære grep, som i hvert av de påfølgende trinn, bidro til å skjule det katastrofale angrepet», skriver Philipps og Schmitt. Stedet hvor bombene falt ble jevnet med bulldoser; enheten som gjennomførte angrepet frigjorde seg for enhver mistanke; nøkkelbevis ble holdt skjult; militære logger ble endret; og undersøkelser ble holdt skjult og deretter stoppet. Selv om Pentagons uavhengige generalinspektør satte i gang en etterforskning, «ble rapporten som omhandlet funnene stoppet og strippet for all omtale av angrepet».
Angrepet ble så vurdert av den klassifiserte spesialoperasjonsenheten, Task Force 9, som samtidig leder de amerikanske bakkeoperasjonene i Syria. To måneder etter massakren i mars 2019 sluttførte nevnte enhet en sivil rapport om angrepet som hevdet at bare fire sivile ble drept. Den slo også fast at angrepet ble utført i selvforsvar, og var derfor lovlig.
Drapene i Baghuz ble sannsynligvis belyst på grunn av varslere som utfordret forsøkene på å skjule dette fra innsiden. Oberstløytnant og advokat i flyvåpenet Dean W. Korsak, som var til stede på flybasen i Qatar og ble vitne til massakren, beordret umiddelbart tjenestemenn til å ta vare på bevis, inkludert video, og oppfordret overordnede til å åpne en etterforskning av mulige krigsforbrytelser. Da de nektet, varslet Korsak Pentagons uavhengige generalinspektør.
Tidligere i år ( 2021 ), etter to år uten å foreta seg noe, delte Korsak detaljer om dekkoperasjonen med Senate Armed Services Committee.
«Jeg utsetter meg selv for stor risiko for militær gjengjeldelse ved å sende dette til dere», skrev han. «Senior rangerte amerikanske militære tjenestemenn omgikk systematisk og med vilje prosessen knyttet til angrepet».
…[Korsak] skrev at en enhet med vilje hadde oppført falske opplysninger om angrepet, «tydeligvis for å dekke over hendelsene». I det han karakteriserte det hemmeligholdte dødstallet som «sjokkerende høyt», sa han at militæret ikke fulgte sine egne krav om å rapportere og undersøke angrepet. Det var gode muligheter for, skrev han, at «de på høyeste nivå i regjeringen forble uvitende om hva som skjedde på bakken».
Da Korsak varslet Air Force’s Office of Special Investigations, svarte en major i luftforsvaret at kontoret sannsynligvis bare ville undersøke massakren hvis det var en «sjanse for mye oppmerksomhet i media, bekymret som de var for sterke reaksjoner fra lokalsamfunnet og regjeringen – samt for for at sensitivt billedmateriale kom ut».
Senate Armed Committee kontaktet Korsack etter selv å ha blitt kontaktet av en annen varsler, Gene Tate, en etterforsker ved Pentagons generalinspektørkontor. Tate fortalte The New York Times at han var vitne til lignende sensur og beskyttelse av de involverte bak en mur av taushet.
«Det virket som om ledelsen var innstilt på å begrave det. Ingen ville ha noe med det å gjøre», sa Tate. «Det får deg til å miste troen på systemet når du prøver å gjøre det som er riktig – og når ingen i ledelsen ønsker å høre noe snakk om det».
Etter å ha gitt uttrykk for sine bekymringer på de ulike nivåer, ble Tate, – i følge ham selv – i oktober 2020 tvunget til å fratre sin stilling, for deretter å bli eskortert ut av bygningen av sikkerhetsfolk.
Som svar på artikkelen i New York Times erkjente Central Command massakren i Baghuz for første gang. Men de fortsetter å nekte for det oppgitte antall døde, og insisterer på at bare fire sivile ble drept. Ifølge The New York Times hevder det amerikanske forsvaret at 60 av de omkomne muligens ikke var sivile, «fordi kvinner og barn i Den islamske staten til dels bærer våpen».
The New York Times avdekket ytterligere bevis for at bildet som avdekkes – med å holde ting skjult – er del av et bredere mønster der amerikanske styrker ignorerer sikkerhetstiltak ment til å hindre angrep på sivile i Syria, og for deretter å skjule antall døde.
Ifølge The New York Times mente noen tjenestemenn at Task Force 9, enheten bak angrepet, «systematisk omgikk sikkerhetstiltakene som ble opprettet for å begrense sivile dødsfall … innen slutten av 2018 hevdet man at omtrent 80 prosent av alle innrapporterte luftangrep ble gjort i selvforsvar».
Også tidligere har militær aktivitet som har forårsaket store øedeleggelser unngått gransking. Som en New Yorker rapport gjorde rede for i 2020, har amerikanske bombeangrep i Syria «redusert deler av landet til ødemark». I Raqqa vedtok USA «en strategi for fysisk utslettelse brukt mot en by som fortsatt huset et betydelig antall sivile», noe som førte til en «fullstendig desimering» som «kan være unik i dette århundret».
Ifølge The New York Times’ avsløring av Baghuz, undersøkte amerikanske tjenestemenn som vurderte sivile dødsfall på steder som Raqqa «ved å basere sin funn blant ruinene fra luftfotos som oftest – ikke ved å være tilstede på bakken».
Paralleller til My Lai-massakren i Vietnam
Nyheten om Baghuz-massakren kommer bare dager etter at det amerikanske militæret frikjente seg selv for drapet på 10 sivile, inkludert syv barn, i forbindelse med angrepet ved bruk av drone i Kabul i august.
Det amerikanske forsvarets tilsløring av Baghuz-massakren har sin parallell i My Lai- massakren i Vietnam. Historien om da 504 vietnamesiske sivile, inkludert 182 kvinner og 173 barn, ble drept av amerikanske styrker i My Lai og nabo området My Khe 4 den 16. mars 1968. I likhet med My Lai massakren, gjennomførte den 11. Infanteribrigade etterforskningen av Baghuz-massakren og frikjente seg selv.
My Lai massakren ble avslørt i november 1969 av journalisten Seymour Hersh, som intervjuet to av de mest aktive gjerningsmennene. Hershs rapport, som ble publisert av dette talerøret mot krig, Dispatch News Service, bidro til å snu den amerikanske opinionen mot Vietnamkrigen.
Baghuz-massakren ble holdt skjult for offentligheten i et år lenger enn My Lai. Hershs historie kom ut 18 måneder etter My Lai-massakren; Baghuz drapene skjedde 18. mars 2019, og ble avslørt av New York Times den 13. november 2021 – mer enn to år etterpå. Tilfeldigvis ble Times’ historie publisert en dag etter 52-årsjubileet for Hershs rapport om My Lai i 12. november 1969.
USAs massakre i Baghuz følger i kjøvannet av en ti år lang skitten krig i Syria med lite innsyn
Mangel på ansvar for bombeangrep som dreper sivile er bare ett av flere elementer i den årelange amerikanske kampanjen i Syria – gitt i form av en in blanco fullmakt av kongressen og derfor stort sett holdt unna offentlighetens tilsyn.
Mot den syriske regjeringens vilje – og uten autorisasjon fra FNs sikkerhetsråd og den amerikanske kongressen – fortsetter det amerikanske militæret å okkupere et stort område nordøst i Syria med hundrevis av soldater. Som jeg rapporterte i september, har Biden-administrasjonen lurt publikum om både arten av det amerikanske engasjementet i Syria og dets motiver.
Selv om USA hevder at deres «eneste formål» i Syria er å bekjempe ISIS, har det amerikanske forsvaret faktisk knapt vært i kamp de siste to årene. I 2019 innrømmet Dana Stroul, en i disse dager senior tjenestemann under Jo Biden, at USAs militære okkupasjon i Syria «ikke bare handler om å fullføre kampen mot ISIS». I virkeligheten, forklarte Stroul, gir det å okkupere det «ressurssterke» og «økonomiske kraftsenter» lengst nordøst i Syrias – som inneholder landets «hydrokarboner» og dets «rike landbruk» – den amerikanske regjeringen «bredere innflytelse» ved å påvirke «et politisk utfall i Syria». Helt i tråd med USAs diktat.
For å understreke det todelte oppdraget, ble Strouls begrunnelse uttrykt noe mer primitivt og utilslørt av president Trump i januar 2020, da han fortalte Fox News at han hadde trukket seg delvis tilbake fra Syria for å «ta oljen. Jeg tok oljen».
Den amerikanske kongressen er så innstilt på å utplassere amerikanske soldater for å stjele syriske ressurser at den nekter å diskutere dette spørsmålet. I september ble en endring foreslått av representanten Jamal Bowman (D-NY) som ville kreve autorisasjon fra kongressen for fortsatt å ha den amerikanske militærstyrken i Syria nedstemt med 141 stemmer for, og 286 stemmer mot.
Selv om det amerikanske forsvaret startet sine operasjoner i Syria i 2014, markerte denne avstemningen for første gang at et av kongresskamrene har foretatt en avstemning om hvorvidt det skal godkjenne utplassering av hundrevis av soldater der.
Kongressens godkjennelse av fortsatt militær okkupasjon i Syria var til glede for Biden- administrasjonen, som «ikke vil ha noen begrensninger på de militære operasjoner i Syria», rapporterte Politico. «USA er i Syria med det eneste formålet å muliggjøre en kampanje mot ISIS, som ennå ikke er over», hevdet en talsperson for det nasjonale sikkerhetsrådet, og utelater de hegemoniske motivene som tidligere er innrømmet av Stroul og Trump.
Kongressens opphevelse av sin myndighet til å drive krig og tilsyn med denne i Syria følger en ti år lang godkjennelse av den uten tvil den mest katastrofale og dødelige amerikanske operasjon av dem alle : Timber Sycamore. Dette CIA-programmet på flere milliarder dollar som bevæpnet og trente opprørere som forsøkte å styrte Syrias regjering.
Timber Sycamore
Akkurat som ved å skjule Baghuz-massakren, skjulte amerikanske tjenestemenn kostnadene og konsekvensene ved den massive og skjulte CIA-operasjonen.
Timber Sycamore viste seg å bli «et av de dyreste av de skjulte handlingsprogrammer i C.I.A.s historie», rapporterte New York Times i 2017, etter at Trump beordret kansellering. Med «et budsjett som nærmer seg 1 milliard dollar i året», eller «omtrent 1 dollar for hver 15 dollar i CIAs totale budsjett», bevæpnet og trente CIA nesten 10 000 opprørere. Og brukte med det «omtrent 100 000 dollar per år på hver anti-Assad- opprører som har gjennomgått programmet», avslørte Washington Post i 2015 : Med henvisning til en «kunnskapsrik amerikansk tjenestemann», rapporterte Postens David Ignatius i 2017, at «flere dusin av militsgrupper», gitt «mange hundre millioner dollar» av CIA, kan «ha drept eller såret 100 000 syriske soldater og deres allierte i løpet av de siste fire årene».
Som David McCloskey, en tidligere CIA-analytiker som jobbet med Syria i løpet av programmets første år, fortalte meg i et nylig intervju for The Grayzone, fortsatte USA dette programmet til tross for den interne forståelsen om at «al-Qaida-tilknyttede grupper og salafi-jihadistgrupper var dem som primært sto bak opprøret».
Den amerikanske regjeringens stilltiende samarbeid med Al Qaida, var i følge McCloskey, «et veldig problematisk aspekt ved konflikten. USAs støtte til et Al Qaida- dominert opprør ble i det stille godkjent på høyeste nivå i de første årene av krigen i Syria. I februar 2012 skrev Jake Sullivan – nå Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver – til Hillary Clinton : «AQ [Al Qaida] er på vår side i Syria».
Selv om Sullivan i all hemmelighet innrømmet det, kom den mest offentlige erkjennelsen av USAs «side» i Syria to år senere fra hans nåværende sjef. I Syria var det «ingen moderat midtre», sa daværende visepresident Joe Biden til sine tilhørere under en tale på Harvard i 2014. I stedet, sa Biden, «ga amerikanerne og deres allierte i Syria hundrevis av millioner dollar, sammen med tusenvis av tonn med våpen, til hvem som helst som ville kjempe mot Assad. Og ved å se bort fra at menneskene som med det ble forsynt, var Al-Nusra og Al-Qaida – jihadister – fra andre deler av verden.»
CIA og de alliertes bevæpning av et jihadi-dominert opprør forlenget den syriske krigen og førte til utallige grusomheter. I den kystnære regionen Latakia fant en Human Rights Watch undersøkelse tydelige tegn på at USA-væpnede opprørere var ansvarlige for «systematiske drap på hele familier». De USA-støttede opprørerne gjennomførte «sekterisk massemord», påviste Robert F. Worth fra The New York Times, og sier videre :
I Latakia fortalte noen mennesker oss at byen deres ville ha blitt ødelagt hvis ikke russerne hadde gjenerobret den. Byen har lenge vært en av Syrias trygge soner, godt beskyttet av hæren. Tett befolkede områder fulle av mennesker som flyktet fra andre deler av landet, inkludert de mange tusener fra Aleppo. Men sommeren 2015 nærmet opprørerne seg så Latakia bygrenser, og bygninger ble bombet i sentrale deler av byen. Hvis opprørerne hadde erobret området – der alawitter er i flertall – ville resultatet ha blitt et sekterisk massemord. Mennesker i regionen ville ha lagt skylden på USA, som bevæpnet de mange opprørerne som opererte i området.
Kongressen har mandat til å overvåke CIA-programmer, blant annet denne skjulte operasjonen i Syria. Skitten som den er. Men i stedet, hører vi at «det er ingen bevis for at etterretningskomiteene noen gang brukte sine krefter på å forhindre, for alvor modifisere eller avslutte denne fatalt mangelfulle operasjonen», skrev tidligere kongressansatt Stephen Weissman i Foreign Affairs i fjor. Selv da House Intelligence Committee i 2015 stemte for å kutte CIA-programmets budsjett på 1 milliard dollar med 20 prosent, observerte Weissman, at «handlingene til komiteens motpart i Senatet aldri ble offentliggjort, så det er mulig at selv denne beskjedne reduksjonen aldri ble gjennomført.»
Kongressen har også avvist tilsyn med virkningen av sine lammende sanksjoner mot Syria. Caesar Act, godkjent ved stemmeavstemning i desember 2019, forsøker på aggressivt vis å forhindre Syrias gjenoppbygging og har, med de utilgivelige ordene til tidligere Trump-utsending James Jeffrey, «knust landets økonomi». I 2020, fremmet daværende representant Tulsi Gabbard forslag om et tiltak som ville kreve regelmessige rapporter om hvordan sanksjoner påvirker sivile i land som Syria. Men forslaget ble til slutt stoppet av senatet.
Den rådende uviljen mot å ta på seg et ansvar for amerikansk krigføring i Syria er så sterk at ikke engang varslere på høyt nivå og uomtvistelige bevis kan sikre offentlig gransking. Mens to modige amerikanske militærtjenestemenn klarte å avsløre massakren i Baghuz, fortsetter amerikanske medier – inkludert The New York Times – å ignorere OPCW-forskerne som utfordret en USA-støttet tilsløring av verdens fremste tilsynsordning for bruk av kjemiske våpen.
USA, Storbritannia og Frankrike bombet Syria i april 2018 etter å ha anklaget regjeringen i landet for å ha anvendt kjemisk våpengrep i Douma tidligere samme måned. Lekkede OPCW-dokumenter avslørte senere at inspektørene som undersøkte åstedet i Douma ikke fant bevis for bruk av kjemiske våpen. Funnene deres antyder i stedet at hendelsen ble iscenesatt av opprørere for å ramme den syriske regjeringen. Men OPCWs originale rapport ble endret eller sensurert, og til slutt holdt borte fra all offentlighet. En amerikansk delegasjon ble satt sammen for å møte inspektørene og prøve å påvirke undersøkelsene til deres fordel. Selv om en rekke oppsiktvekkend OPCW-lekkasjer er blitt sluppet siden mai 2019, først og fremst gjennom WikiLeaks og The Grayzone, har kongressen og amerikanske medier nektet å erkjenne skandalen.
Ved å avsløre at forsvaret myrdet dusinvis av sivile for deretter å skjulte forbrytelsen, har New York Times’ Dave Philipps og Eric Schmitt klart å trenge igjennom medienes og kongressens blokade av informasjon i forbindelse med amerikanske operasjoner i Syria. Etter et tiår med skitten krig, holdt skjult for almennheten; ødeleggende militære angrep; og lammende sanksjoner mot Syria, vil mange flere skandaler etter hvert komme frem i lyset.
Originalen til denne artikkelen finnes her:
