Det er det nest vanligste mineralet i jordskorpa, men nå er det knapphet på det – etter produksjonskutt i Kina har prisen på silisium gått opp 300%. Dette setter svært mange strategisk viktige produkter i fare. Ikke minst rammer dette solenergisektoren, dataindustrien og bilindustrien. Dette skriver The Seattle Times.
Mangel på silisiummetall, som forårsaket av et produksjonskutt i Kina, har sendt prisene opp 300% på mindre enn to måneder. Det er det siste i en rekke forstyrrelser, fra tilstoppede forsyningskjeder til en strømbrudd, som skaper en destruktiv cocktail for selskaper og forbrukere.
Den forverrede situasjonen har tvunget noen selskaper til å erklære force majeure. Fredag sa den norske kjemikalieprodusenten Elkem at de og flere andre selskaper som lager silisiumbaserte produkter, suspenderte noe av salget på grunn av råvaremangelen.
Silisiumproblemet gjenspeiler også opp hvordan den globale energikrisa ryster økonomien på flere måter. Produksjonskuttet i Kina, verdens største silisiumprodusent, er et resultat av arbeidet med å redusere strømforbruket.
For mange bransjer er det umulig å unngå store rystelser. Silisium, som utgjør 28% av jordskorpa beregnet etter vekt, er en av menneskehetens mest mangfoldige byggesteiner. Den brukes i alt fra databrikker og betong til glass og bildeler.
Det kan renses til det superledende materialet som hjelper til med å konvertere sollys til elektrisitet i solcellepaneler. Og det er råmaterialet for silikon – en vann- og varmebestandig forbindelse som brukes mye i medisinske implantater, bygningssilikon, deodoranter, ovnhansker med mer.
Silisium brukes blant annet til å lage halvlederkomponenter som solceller, transistorer og integrerte kretser til bruk i datamaskiner og annen elektronikk. Innenfor metallurgisk industri bruker man silisium i legeringer og som et reduserende element. Bilindustrien bruker silisium blant annet i legering med aluminium.
Til tross for sin naturlige overflod i rå form som sand og leire, har det de siste årene vært mange advarsler om at stigende industriell etterspørsel risikerer å skape mangel på råvarer som grus. Nå, som Kina senker produksjonen av silisiummetall av høy renhet, blir skjørheten i forsyningskjeden av silisium eksponert i en alarmerende grad.
Produsentene i Yunnan-provinsen i Kina har kuttet produksjonen med 90%. Yunnan står for 20% av Kinas silisiumproduksjon. Sammenhengen mellom energimangel og silisiumproduksjon er enkel: å lage reint silisium krever at mineralet varmes opp til 1700 grader. For hver kilo silisium som fremstilles, går det med mer enn 100 kWh. Elkem arbeider med en ny metallurgisk prosess som skal kunne fremstille veldig rent silisium med under en femtedel av kraftforbruket, men de er ikke der ennå.
Priseksplosjonen på silisium har ført til at de kinesiske leverandørene til Apple og Tesla har måttet innstille leveransene.
Yang Xiaoting, senioranalytiker ved Shanghai Metals Market, forventer at prisene vil forbli omtrent på dagens nivå til neste sommer til produksjonen øker i andre halvår. Men etterspørselen fra sektorer som solenergi og elektronisk utstyr øker. «Sjøl om det ikke var noen begrensninger på energiforbruket, ville det være mangel på industrielt silisium.»
Samtidig meldes det om at også litiumprisene har eksplodert: 255% økning fra samme tid i fjor. Lithium er også helt avgjørende for viktige strategiske industrier. Prisen på naturgass er doblet på ett år…
Det finnes ingen gratis lunsj
Krisa i silisiummarkedet illustrerer at energispørsmålet er langt mer komplekst enn det man får inntrykk av fra de politiske debattene og programmene. Det snakkes om «fornybar energi» og «grønt skifte» og det forventes at «vind» og «sol» skal løse alle energiproblemer «før 2050». Men det tas ikke hensyn til at solceller må produseres og at denne produksjonen er svært energikrevende og at sjøl om silisium er utgjør 28% av jordskorpa, så må den prosesseres for å gi anvendbart industrielt silisium. Det krever masse energi. Vi har til nå ikke sett en eneste norsk politiker som har vært i stand til å legge fram et energiregnskap for all den «miljøvennlige» energien de lover oss.