oss 100 kroner!
Passasjeren på bussen fra Sverige samtykket ikke til PCR test, karantehotell eller bot. Saken endte i retten.
Av Elly Christensen, forfatter og sykepleier
Mannen har samtykket i å dele sin historie. Den handler om frihet, menneskerettigheter, retten til privatlivets fred og til å ta egne valg over egen kropp. Artikkelforfatteren har også med sine egne betraktninger i denne beskrivelsen.
I september ble jeg kontaktet av en svensk mann. Han ønsket hjelp da han var innkalt til tingretten for å ha nektet å ta PCR test ved innreise til Norge. Mitt råd var å ikke gå i retten uten advokat. Men tiden var kort, det var et par dager til han skulle i retten. Jeg sendte svensken et dokument om PCR test fra en lege som kunne brukes. Mannen var innstilt på å gå i retten alene da dette var en viktig prinsippsak for ham. Som vitner i retten hadde han med seg tre kompiser.
Ved grensen
Det er en alminnelig maidag med kjølig vær. Den svenske mannen sitter på rutebussen på vei fra Karlstad til Oslo, på vei mot grensen. Han tenker: «Jeg har kanskje oversett et skjema ved innregistreringen til Norge»? Samtidig tenker han at dersom staten skal ha dokumentasjon for alle utenlandsreiser og innreiser, så strider det mot retten til privatlivets fred etter Grunnlovens § 94. «Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten lovbestemte tilfeller og på den måte som loven foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep».
Grensekontroll
Bussen stopper på Ørje, alle passasjerer blir kommandert ut. De må stå i rekke, skjemaer og PCR-tester sjekkes. Egentlig hadde mannen tenkt å filme seansen, men oppdager skiltet «filming forbudt». Mannen har ikke munnbind på, og blir beordret til å stå ute ved garasjeporten i regnet. Han fryser, er nervøs og usikker. Så blir det hans tur. Han nekter å la seg teste, og får beskjed om å gå til venterommet.
Rutebussen han var kommet med kjører videre. I venterommet er det flere som ikke har fått med seg alle reglene om innreise til Norge. En østeuropeer som ikke prater norsk, to tenåringsjenter, og han selv.
I avhør for første gang i livet
Etter et par timer kommer politiet, det er første gang i sitt liv at han blir avhørt. Den svenske mannen er en lovlydig borger, han har bodd åtte år i Norge. Mannen forklarer til politiet at han nektet å ta PCR-test før innreise, og at han ikke samtykker til test nå heller. Å ta en falsk positiv PCR test ville stride mot hans medbestemmelsesprinsipper, og overbevisning om eget, fritt helsevalg. Mannen hadde funnet ut at PCR test er dårlig egnet til å avdekke Covid. «Jeg forlater aldri meg selv og mine prinsipper, sier mannen til politiet».
Politiet er hyggelige, han opplever at betjentene bare gjør sin plikt. Og at «mannen bak politiuniformen» er ukomfortabel med situasjonen. Politiet gir svensken to anmerkninger. Den første fordi han ikke tok en PCR-test i Sverige på forhånd. Den andre fordi han nektet å ta testen ved grensekontrollen. Politiet siterer koronaforskriften og smittevernloven. De fire fra venterommet blir beordret inn i en drosje, og kjørt til nærmeste karatenehotell.
Politibetjent Simen Kristoffer Thorvaldsen i Politiforum: «Er ikke tiltakene forholdsmessige, er de heller ikke lovlige. Vurderingene av virusets farlighet og smittsomhet må offentliggjøres og diskuteres, da de er hele premisset for smittevernlovens hjemler og at straffesanksjoner er hjemlet.«
Karantenehotell
Ankomst karantenehotellet midnatt, en kald natt. Mannen forteller:
– Jeg ble møtt av en vekter som virket som en naziperson med makt. Han var sint fordi jeg ikke brukte munnbind. Drosjesjåføren påpekte til vekteren at jeg hadde nektet å ta PCR test.
– Da ble jeg plutselig riktig farlig, jeg følte at jeg ble behandlet som en pest og en plage. Vekteren tok på seg visir, munnbind og hjelm og sa at «han var nødt til å behandle meg som om jeg var en positiv smittebærer». «Vi følger bare regelen her».
Sjekker ut
– Det var grusomt å bli behandlet som et utskudd. Vekteren eskorte meg til et isolasjonsrom. Tankene svirret i hodet, hva var det egentlig jeg hadde opplevd? Er det en drøm? Er dette et demokrati med selvbestemmelse og frihet? Er det rettferdighet å behandle en vanlig borger på denne Stasi-måten?
Den natten ble det to timers søvn.
– Jeg orket ikke å bli der lenger, så jeg sjekkede ut. Tok drosje til togstasjonen og reiste til Oslo. Ankomst Oslo kl. 05.30.
Hjemme
Vel hjemme etter en strabasiøs buss tur fra Sverige til Norge. Hjemme og fri? Nei. Kontrollsenteret for oppsporing av innreisende ringer og ringer. Talløse ganger for å forhøre seg om han er isolert i eget hjem. Ja, svarte han hver gang. Til sist blokkerer han nummeret, eller svarer ikke.
Forelegg
Bot og forlegg på kr. 10.000. Årsak: «overtredelse av forskrift om smitteverntiltak ved koronautbrudd». Han nekter å betale, og innkalles til Tingretten i september. Straffesak for overtredelse av smittevernloven § 7- 12 jf. Covid 19 forskriften § 19 jf. Smittevernloven § 4 – 3, jf. Covid 19 forskriften § 4a.
Mannen venter nå spent på dommen. Han er opptatt av grunnleggende menneskerettigheter og frihet.
Saken varer i halvannen time. Mannen venter nå spent på dommen. Han er opptatt av grunnleggende menneskerettigheter og frihet til selv å bestemme over egen kropp, sinn, helse og liv:
Maktbruk
- Hvorfor skal lovlydige borgere utsettes for smitteverndiktatur?
- Hvor lenge skal vi akseptere statens inngripen og maktbruk overfor befolkningen?
- Hvem håndhever den enkeltes personvern og grunnleggende menneskerettigheter, og rett til å bevege seg fritt uten kontroll og tvang?
- Hvor er forholdsmessighetsprinsippet mot koronatiltakene ut fra alvorlighetsgraden av covid? Fakta og statistikk viser at Covid kan sammenlignes med influensa.
Koronapolitikken har ingenting med helse å gjøre. Myndighetene har overtrådt grunnleggende menneskerettigheter, frihetsverdier og personvern.
La oss ta tilbake friheten, menneskerettighetene og fritt helsevalg uten smittevernsdiktatur.
Denne artikkelen ble først publisert av Hemali.
