Bak NATOs ‘kognitive krigføring’: ‘’Kampen om hjernen din’’ ført av vestlige militære

0
Ben Norton

 Av Ben Norton, The Grayzone.

Vestlige regjeringer i NATOs militære allianse utvikler taktikk for «kognitiv krigføring», og bruker de antatte truslene fra Kina og Russland for å rettferdiggjøre en «kamp for hjernen din» i «det menneskelig domene» for å «gjøre alle om til våpen.»

NATO utvikler nye former for krigføring for å føre en «kamp om hjernen», som den militære alliansen uttrykte det.

Det USA ledede NATO militærkartellet har testet nye former for hybridkrigføring mot sine erklærte motstandere, inkludert økonomisk krigføring, cyberkrigføring, informasjonskrig og psykologisk krigføring.

Nå spiller NATO ut en helt ny kamp som den har kalt kognitiv krigføring. Den nye metoden beskrives som «våpenisering av hjernevitenskaper», og innebærer «hacking av individet» ved å utnytte «sårbarheten til den menneskelige hjernen» for å implementere mer sofistikert «sosial engineering».

Inntil nylig inndelte NATO krig i fem forskjellige operasjonelle domener: luft, land, sjø, rom og cyber. Men med utviklingen av kognitive krigsføringsstrategier diskuterer den militære alliansen et nytt, sjette nivå: «menneskelig domene».

En NATO-sponset studie av denne nye formen for krigføring i 2020 forklarte dette tydelig:

«Selv om handlinger som utføres på de fem domenene blir utført for å ha en effekt på det menneskelige området, er kognitiv krigføring å omgjøre alle til våpen.»

«Hjernen vil være slagmarken i det 21. århundre,» understreket rapporten. «Mennesker er det omstridte domenet», og «fremtidige konflikter vil trolig oppstå blant menneskene digitalt først og fysisk senere – i nærheten av knutepunkter for politisk og økonomisk makt.»

Den NATO-sponsede studien om kognitiv krigføring i 2020

Samtidig som den NATO-støttede studien insisterte på at mye av forskningen om kognitiv krigføring er utviklet for defensive formål, innrømmet den også at den militære alliansen utvikler offensive taktikker, og uttalte: “Mennesket er ofte den viktigste svakheten, og det bør erkjennes at for å beskytte NATOs menneskelige kapital, men også for å kunne dra nytte av våre motstanderes svakheter. ”

I en kjølig avsløring sa rapporten eksplisitt at «målet med kognitiv krigføring er å skade samfunn og ikke bare militæret.»

Med hele sivilbefolkninger i NATOs sikte, understreket rapporten at vestlige militære må jobbe tettere med akademia for å militarisere samfunnsvitenskap og humane vitenskaper og hjelpe  alliansen med å utvikle sine kognitive krigskapasiteter.

Studien beskrev dette fenomenet som «militarisering av hjernevitenskap.» Men det virker klart at NATOs utvikling av kognitiv krigføring vil føre til en militarisering av alle aspekter av det menneskelige samfunn og psykologi, fra de mest intime av sosiale relasjoner til selve sinnet.

En slik altomfattende militarisering av samfunnet gjenspeiles i den paranoide tonen til den NATO-sponsede rapporten, som advarer om “en innebygd femtekolonne, der alle, uten at han eller hun vet det, oppfører seg i henhold til planene til en av våre konkurrenter’’. Studien gjør det klart at de «konkurrentene» som angivelig utnytter bevisstheten til vestlige dissidenter er Kina og Russland.

Med andre ord viser dette dokumentet at NATOs militærkartell i økende grad ser på sin egen innenlandske befolkning som en trussel, og frykter at sivile er potensielle kinesiske eller russiske sovende celler, disse fryktelige «femtekolonner» som utfordrer stabiliteten i «vestlige liberale demokratier. ”

NATOs utvikling av nye former for hybridkrigføring kommer i en tid da medlemslandenes militære kampanjer rettes mot innenlandske befolkninger på et nivå uten tidligere sidestykke.

Ottawa Times rapporterte i september at det kanadiske militærets Joint Operations Command tok fordel av Covid-19 pandemien til å føre en informasjonskrig mot sin egen befolkning ved å prøve ut  propagandataktikker på kanadiske sivile.

Interne NATO-sponsede rapporter antyder at denne avsløringen bare skraper overflaten av en bølge med nye ukonvensjonelle krigføringsteknikker som vestlige militærer bruker rundt om i verden.

Canada er vertsland for ‘NATO Innovation Challenge’ om kognitiv krigføring

To ganger årlig arrangerer NATO en «pitch-style event» som den kaller en «innovasjonsutfordring.» Disse kampanjene, den ene om våren og den andre om høsten, arrangert av vekslende medlemsland, oppfordrer private selskap, organisasjoner og forskere til å hjelpe til med utviklingen av  nye taktikker og teknologier for militæralliansen.

De haitank-lignende utfordringene gjenspeiler dominerende innflytelse fra nyliberal ideologi i NATO, ettersom deltakerne mobiliserer det frie markedet, offentlig-private partnerskap og løftet om pengepremier for å fremme dagsordenen til det militær-industrielle komplekset.

NATOs Innovasjonsutfordring for Høsten 2021 arrangeres av vertslandet Canada, og har tittelen «Den usynlige trusselen: Verktøy for å motvirke kognitiv krigføring.»

«Kognitiv krigføring prøver å forandre ikke bare hva folk tenker, men også hvordan de handler,» skrev den kanadiske regjeringen i sin offisielle uttalelse om utfordringen. «Angrep mot det kognitive domenet innebærer integrering av cyber, desinformasjon/ feilinformasjon, psykologiske og sosialtekniske ferdigheter.»

Ottawas pressemelding fortsatte: “Kognitiv krigføring posisjonerer sinnet som en krigsskueplass og omstridt domene. Målet er å så dissonans, sette i gang motstridende fortellinger, polarisere mening og radikalisere grupper. Kognitiv krigføring kan motivere mennesker til å handle på måter som kan forstyrre eller fragmentere et ellers sammenhengende samfunn.”

NATO-støttede kanadiske militære tjenestemenn diskuterer kognitiv krigføring i panelarrangement

En rådgivingsgruppe kalt NATO Association of Canada har mobilisert til støtte for denne innovasjonsutfordringen, og jobber tett med militære entreprenører for å tiltrekke investeringer i videre forskning fra privat sektor vegne av NATO og sin egen bunnlinje.

Selv om NATO Association of Canada (NAOC) teknisk sett er en uavhengig NGO, er oppdraget å promotere NATO, og organisasjonen skryter på nettstedet sitt: “NAOC har sterke bånd til Canadas regjering, inkludert Global Affairs Canada og Department of National Defence.»

Som en del av arbeidet med å fremme Canadas NATO Innovation Challenge, holdt NAOC en paneldebatt om kognitiv krigføring 5. oktober.

Forskeren som skrev den endelige 2021-sponsede NATO-studien om kognitiv krigføring, François du Cluzel, deltok selv i arrangementet, sammen med NATO-støttede kanadiske militære offiserer.

Panelet 5. oktober om kognitiv krigføring, arrangert av NATO Association of Canada

Panelet ble overvåket av Robert Baines, president i NATO Association of Canada. Det ble moderert av Garrick Ngai, en markedsføringssjef i våpenindustrien som fungerer som rådgiver for det kanadiske departementet for nasjonalt forsvar og visepresident og direktør for NAOC.

Baines åpnet arrangementet og bemerket at deltakerne ville diskutere «kognitiv krigføring og nye konkurranseområder, der statlige og ikke-statlige aktører har som mål å påvirke hva folk tenker og hvordan de oppfører seg.»

NAOC-presidenten noterte seg også med tilfredshet de lukrative «mulighetene for kanadiske selskaper» som NATO Innovation Challenge lover.

NATO-forsker beskriver kognitiv krigføring som ‘måter å skade hjernen på’

5. oktober startet panelet med François du Cluzel, en tidligere fransk militæroffiser som i 2013 bidro til å opprette NATO Innovation Hub  (iHub), som han siden har administrert fra basen i Norfolk, Virginia.

Selv om iHub av juridiske årsaker insisterer på nettstedet sitt om at «meningene som er uttrykt på denne plattformen ikke utgjør NATO eller andre organisasjons synspunkter», er organisasjonen sponset av Allied Command Transformation (ACT), beskrevet som «en av to strategiske kommandoer i spissen for NATOs militære kommandostruktur. «

Innovasjonsknutepunktet fungerer derfor som et slags internt forskningssenter eller en tenketank under NATO. Forskningen er ikke nødvendigvis offisiell NATO politikk, men den støttes og overvåkes direkte av NATO.

I 2020 ga NATOs øverste allierte sjef Transformation (SACT) du Cluzel i oppgave, som leder for iHub, å gjennomføre en seks måneders studie om kognitiv krigføring.

Du Cluzel oppsummerte forskningen sin i panelet i oktober. Han innledet kommentarene sine og bemerket at kognitiv krigføring «akkurat nå er et av de heteste temaene for NATO», og «har blitt et tilbakevendende begrep i militær terminologi de siste årene.»

Selv om han er fransk, understreket Du Cluzel at kognitiv krigsføringsstrategi «for tiden blir utviklet av min kommando her i Norfolk, USA.»

NATO’s Innovation Hub leder fremførte en PowerPoint -presentasjon og åpnet med et provoserende lysbilde som beskriver kognitiv krigføring som «A Battle for the Brain.»

«Kognitiv krigføring er et nytt konsept som starter på informasjonsområdet, det er en form for  hybridkrigføring,» sa du Cluzel.

«Det starter med hyper-tilkobling. Alle har en mobiltelefon, fortsatte han. “Det starter med informasjon fordi informasjon, hvis jeg kan si det, er drivstoffet for kognitiv krigføring. Men det går langt utover bare informasjon, som er en frittstående operasjon – informasjonskrig er en frittstående operasjon. ”

Kognitiv krigføring overlapper med Big Tech selskaper og masseovervåking, fordi «det handler om å utnytte de store datamengdene,» forklarte du Cluzel. – Vi produserer data overalt. Hvert minutt, hvert sekund vi går, går vi på nettet. Og det er ekstremt enkelt å utnytte disse dataene for å bli bedre kjent med deg og bruke denne kunnskapen til å endre måten du tenker på. ”

Naturligvis hevdet NATO forskeren at utenlandske «motstandere» er de antatte aggressorene som bruker kognitiv krigføring. Men samtidig gjorde han det klart at den vestlige militære alliansen utvikler sine egne taktikker.

Du Cluzel definerte kognitiv krigføring som «kunsten å bruke teknologier for å endre erkjennelsen av menneskelige målsetninger.»

Disse teknologiene, bemerket han, inkluderer feltene NBIC – nanoteknologi, bioteknologi, informasjonsteknologi og kognitiv vitenskap. Til sammen, «lager de en slags svært farlig cocktail som kan manipulere hjernen ytterligere,» sa han.

Du Cluzel forklarte videre at den eksotiske nye angrepsmetoden «går langt utover» informasjonskrig eller psykologiske operasjoner (psyops).

«Kognitiv krigføring er ikke bare en kamp mot det vi tenker, men det er heller en kamp mot måten vi tenker på, hvis vi kan endre måten folk tenker på,» sa han. «Det er mye kraftigere og det går langt utover informasjons-[krigføring] og psyops.»

De Cluzel fortsatte: “Det er avgjørende å forstå at det er et spill om vår oppfattelse, på måten hjernen vår behandler informasjon på og gjør den til kunnskap, snarere enn bare et spill om informasjon eller om psykologiske aspekter ved hjernen vår. Det er ikke bare en handling mot det vi tenker, men også en handling mot måten vi tenker, måten vi behandler informasjon på og gjør den til kunnskap. ”

«Med andre ord er kognitiv krigføring ikke bare et tilfeldig ord, et annet navn for informasjonskrigføring. Det er en krig mot vår individuelle prosessor, hjernen vår. ”

NATO-forskeren understreket at «dette er ekstremt viktig for oss i militæret», fordi «det har potensial, ved å utvikle nye våpen og måter å skade hjernen på, har det potensial til å engasjere nevrovitenskap og teknologi i mange, mange forskjellige tilnærminger til å påvirke menneskelig økologi … fordi som dere alle vet er det veldig lett å gjøre en sivil teknologi til en militær teknologi.”

Når det kommer til hvem målene for kognitiv krigføring kan være, avslørte du Cluzel at alle og enhver kan være et mål.

«Kognitiv krigføring har universell rekkevidde, fra å begynne med individet deretter til stater og multinasjonale organisasjoner,» sa han. «Handlingsområdet er globalt og tar sikte på å ta kontroll over mennesket, sivilt så vel som militært.»

Og den private sektoren har en økonomisk interesse i å fremme forskning innen kognitiv krigføring, bemerket han: «De massive verdensomspennende investeringene i nevrovitenskap antyder at det kognitive domenet sannsynligvis vil bli en av fremtidens slagmarker.»

Utviklingen av kognitiv krigføring transformerer totalt militær konflikt slik vi kjenner den, sa du Cluzel og la «en tredje stor kampdimensjon til den moderne slagmarken: til den fysiske og informasjonsmessige dimensjonen er nå tillagt en kognitiv dimensjon.»

Dette «skaper et nytt konkurranserom utover det som kalles de fem operasjonsområdene – eller land, sjø, luft, cyber og verdensrom. Krigføring på den kognitive arenaen mobiliserer et bredere spekter av kamprom enn det bare de fysiske og informasjonsdimensjonene kan gjøre.”

Kort sagt, mennesker selv er det nye omstridte domenet i denne nye modus for hybridkrigføring, sammen med land, sjø, luft, cyber og verdensrommet.

NATOs kognitive krigsføringsstudie advarer mot «innebygde femte kolonner»

Studien som NATO Innovation Hub-sjef François du Cluzel gjennomførte fra juni til november 2020, ble sponset av militærkartellets Allied Command Transformation, og ble publisert som en 45 siders rapport i januar 2021 (PDF).

Det skremmende dokumentet viser hvordan samtidskrigføring har nådd et slags dystopisk stadium, en gang tenkelig bare innen science fiction.

«Krigføringens art har endret seg,» understreket rapporten. «Flertallet av de nåværende konfliktene forblir under terskelen til den tradisjonelt aksepterte definisjonen av krigføring, men nye former for krigføring har dukket opp som Cognitive Warfare (CW), mens menneskesinnet nå blir sett på som et nytt krigsdomene.»

For NATO er forskning på kognitiv krigføring ikke bare defensivt; det er også svært offansivt.

«Å utvikle evner for å skade motstandernes kognitive evner vil være en nødvendighet,» sa du Cluzel -klart i rapporten. «Med andre ord, NATO må få muligheten til å ivareta sine beslutningsprosessen og forstyrre motstanderens.»

Og hvem som helst kan være et mål for disse kognitive krigføringene: ‘’Enhver bruker av moderne informasjonsteknologi er et potensielt mål. Den er rettet mot hele nasjoners menneskelige kapital,» la rapporten illevarslende til.

«I tillegg til den potensielle gjennomføringen av en kognitiv krig som supplement til en militær konflikt, kan den også gjennomføres alene, uten noen kobling til engasjement fra de væpnede styrkene,» fortsatte studien. «Videre er kognitiv krigføring potensielt uendelig siden det ikke vil kunne være noen fredsavtale eller overgivelse for denne typen konflikter.»

Akkurat slik denne nye kampmodusen ikke har noen geografiske grenser, har den heller ingen tidsbegrensning: “Denne slagmarken er global via internettet. Uten begynnelse og slutt, kjenner denne erobringen ingen pusterom, punktuert med varsler fra smarttelefonene våre, hvor som helst, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. ”

Den NATO-sponsede studien bemerket at «noen NATO-nasjoner allerede har erkjent at nevrovitenskapelige teknikker og teknologier har et stort potensial for operativ bruk i en rekke sikkerhets-, forsvars- og etterretningsforetak.»

Den omtaler gjennombrudd i «nevrovitenskapelige metoder og teknologier» (neuroS/T), og sier «bruk av forskningsfunn og produkter for direkte å lette ytelsen til stridende, integrering av menneskelige maskingrensesnitt for å optimalisere kampegenskapene til semiautonome kjøretøyer (f.eks., droner), og utvikling av biologiske og kjemiske våpen (dvs. nevrovåpen). «

Pentagon er blant de fremste institusjonene innen fremming av denne nye forskningen, slik rapporten fremhever: «Selv om en rekke nasjoner har fulgt, og for tiden driver med nevrovitenskapelig forskning og utvikling for militære formål, er kanskje den mest proaktive innsatsen i denne forbindelse blitt utført av USAs forsvarsdepartement; med den mest bemerkelsesverdige og rasktest modne forskning og utvikling utført av Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) og Intelligence Advanced Research Projects Activity (IARPA). «

Studien indikerte at militær bruk av neuroS/T forskning inkluderer etterretningsinnsamling, trening, «optimalisering av ytelse og motstandskraft hos kamp og militært støttepersonell», og selvfølgelig «direkte våpenisering av nevrovitenskap og nevroteknologi.»

Den NATO-sponsede studien var tydelig i å påpeke at denne bevæpningen av neuroS/T kan og vil være dødelig. Forskningen kan «brukes til å dempe aggresjon og fremme erkjennelser og følelser av tilknytning eller passivitet; indusere sykelighet, funksjonshemming eller lidelse; og ‘nøytralisere’ potensielle motstandere eller påføre død» – med andre ord å lemleste og drepe mennesker.

Den NATO-sponsede studien om kognitiv krigføring i 2020

Rapporten siterte den amerikanske generalmajoren Robert H. Scales, som oppsummerte NATOs nye kampfilosofi: «Seier vil bli definert mer når det gjelder å fange det psykokulturelle snarere enn det geografiske overtaket.»

Og ettersom NATO utvikler taktikk for kognitiv krigføring for å «fange det psykokulturelle», bevvæpner det også i økende grad ulike vitenskapelige felt.

Studien snakket om «smeltedigelen til datavitenskap og humanvitenskap», og understreket at «kombinasjonen av samfunnsvitenskap og systemteknikk vil være nøkkelen til å hjelpe militære analytikere med å forbedre produksjonen av etterretning.»

«Hvis kinetisk makt ikke kan beseire fienden,» sa den, «vil psykologi og tilhørende atferds- og samfunnsvitenskap fylle tomrommet.»

«Utnyttelse av samfunnsvitenskap vil være sentralt i utviklingen av Human Domain Operations Plan,» fortsatte rapporten. «Det vil støtte kampoperasjonene ved å tilby potensielle handlingsforløp for hele det omkringliggende menneskelige miljøet inkludert fiendtlige styrker, men også å bestemme viktige menneskelige elementer som det kognitive tyngdepunktet, ønsket oppførsel som sluttilstand.»

Alle akademiske disipliner vil være involvert i kognitiv krigføring, ikke bare i den harde vitenskapen. «Innenfor det militære vil blant anndre områder ekspertise om antropologi, etnografi, historie, psykologi være mer enn noen gang før nødvendig for å samarbeide med militæret,» uttalte den NATO-sponsede studien.

Rapporten nærmer seg konklusjonen med et uhyggelig sitat:

“Dagens fremskritt innen nanoteknologi, bioteknologi, informasjonsteknologi og kognitiv vitenskap (NBIC), forsterket av den tilsynelatende ustoppelige marsjen til en triumferende troika bestående av kunstig intelligens (AI), store data og sivilisasjonens ‘digitale avhengighet’ har skapt et mye mer illevarslende prospekt: ​​en innebygd femtekolonne, der alle, uten at han eller hun vet det, oppfører seg etter planene til en av våre konkurrenter. ”

«Det moderne krigsbegrepet handler ikke om våpen, men om innflytelse,» postuleres det. «Seier i det lange løp vil utelukkende være avhengig av evnen til å påvirke, affektere, endre eller impakte det kognitive domenet.»

NATO studien avsluttet deretter med et siste avsnitt som gjør det klart over enhver tvil at den vestlige militæralliansens endelige mål ikke bare er fysisk kontroll over planeten, men også kontroll over folks sinn:

«Kognitiv krigføring kan godt være det manglende elementet som tillater overgangen fra militær seier på slagmarken til varig politisk suksess. Det menneskelige domenet kan godt være det avgjørende domenet, der operasjoner med flere domener oppnår overkommandoens mål. De fem første domenene kan gi taktiske og operasjonelle seire; bare det menneskelige domene kan oppnå den endelige og fulle seieren.”

Kanadisk spesialoperasjonsoffiser understreker viktigheten av kognitiv krigføring

Da François du Cluzel, NATO -forskeren som gjennomførte studien om kognitiv krigføring, avsluttet sine kommentarer i panelet NATO Association of Canada 5. oktober, ble han fulgt av Andy Bonvie, en kommandør ved Canadian Special Operations Training Center.

Med mer enn 30 års erfaring i Canadas væpnede styrker, snakket Bonvie om hvordan vestlige militære anvender forskningen til du Cluzel og andre, og innlemmer nye kognitive krigføringsteknikker i sine kampaktiviteter.

«Kognitiv krigføring er en ny type hybridkrigføring for oss,» sa Bonvie. “Og det betyr at vi må se på de tradisjonelle tersklene for konflikt og hvordan tingene som gjøres virkelig ligger under terskelene for konflikt, kognitive angrep og ikke-kinetiske former og ikke-stridende trusler mot oss. Vi må forstå disse angrepene bedre og justere handlingene deres og opplæringen vår for å kunne operere i disse forskjellige miljøene. ”

Selv om han fremstilte NATOs handlinger som «defensive» og hevdet at «motstandere» brukte kognitiv krigføring mot dem, var Bonvie utvetydig i at vestlige militære utvikler disse teknikkene selv for å opprettholde en «taktisk fordel».

«Vi kan ikke miste den taktiske fordelen for troppene våre som vi sender frem ettersom den ikke bare strekker seg taktisk, men strategisk,» sa han. «Noen av de forskjellige egenskapene vi har som vi har fordel av, kan plutselig snudd til å virke mot oss. Vi må bedre forstå hvor raskt våre motstandere tilpasser seg ting, og deretter kunne forutsi hvor de går i fremtiden, for å hjelpe oss å være og beholde den taktiske fordelen for troppene våre fremover.”

‘Kognitiv krigføring er den mest avanserte formen for manipulasjon hittil’

Marie-Pierre Raymond, en pensjonert kanadisk oberstløytnant som for tiden tjenestegjør som  «forsvarsforsker og innovasjonsporteføljeforvalter» for Canadian Armed Forces Innovation for Defense Excellence and Security Program, ble også med i panelet 5. oktober.

«Langt bak oss ligger de dagene da krig ble utkjempet for å erverve land,» sa Raymond. “Nå er det nye målet å endre motstanderens ideologier, noe som gjør hjernen til tyngdepunktet for mennesket. Og det gjør mennesket til det omstridte domenet, og sinnet blir slagmarken.”

«Når vi snakker om hybride trusler, er kognitiv krigføring den mest avanserte formen for manipulasjon som er sett hittil,» la hun til og bemerket at den tar sikte på å påvirke individers beslutningstaking og «å påvirke en gruppe av en gruppe individers oppførsel , med sikte på å oppnå en taktisk eller strategisk fordel. ”

Raymond bemerket at kognitiv krigføring også overlapper sterkt med kunstig intelligens, big data og sosiale medier, og reflekterer «den raske utviklingen av nevrovitenskap som et krigsverktøy.»

Raymond hjelper til med å føre tilsyn med NATO Fall 2021 Innovation Challenge på vegne av Canadas departement for nasjonalt forsvar, som delegerte lederansvar til militærets Innovation for Defense Excellence and Security (IDEaS) program, der hun jobber.

I svært teknisk sjargong indikerte Raymond at programmet for kognitiv krigføring ikke bare er defensivt, men også offensivt: «Denne utfordringen krever en løsning som vil støtte NATOs begynnende menneskelige domene og starte utviklingen av et kognitivt økosystem i alliansen, og det vil støtte utviklingen av nye applikasjoner, nye systemer, nye verktøy og konsepter som fører til konkret handling i det kognitive domenet. ”

Raymond understreket at dette «vil kreve et vedvarende samarbeid mellom allierte, innovatører og forskere for å gjøre troppene våre i stand til å kjempe og vinne på det kognitive området. Dette er hva vi håper skal komme ut av denne oppfordringen til innovatører og forskere. ”

For å inspirere bedriftens interesse for NATO Innovation Challenge, lokket Raymond: «Søkere vil motta nasjonal og internasjonal eksponering og pengepremier for den beste løsningen.» Raymond la deretter fristende til: «Dette kan også komme søkerne til gode ved potensielt å gi dem tilgang til et marked med 30 nasjoner.»

Kanadisk militæroffiser oppfordrer selskaper til å investere i NATOs forskning innen kognitiv krigføring

Den andre institusjonen som administrerer høsten 2021’s NATO Innovation Challenge på vegne av Canadas departement for nasjonalt forsvar er Special Operations Forces Command (CANSOFCOM).

En kanadisk militæroffiser som jobber med CANSOFCOM, Shekhar Gothi, var den siste paneldeltakeren i NATO Association of Canada -arrangementet 5. oktober. Gothi fungerer som CANSOFCOMs «innovasjonsoffiser» for Sør Ontario.

Han avsluttet arrangementet som appellerte til bedriftsinvesteringer i NATOs forskning innen kognitiv krigføring.

Den toårige Innovation Challenge er «en del av NATOs kamprytme», erklærte Gothi entusiastisk.

Han bemerket at våren 2021 holdt Portugal en NATO Innovation Challenge fokusert på krigføring i verdensrommet.

Våren 2020 arrangerte Nederland en NATO Innovation Challenge med fokus på Covid-19.

Gothi forsikret bedriftsinvestorer om at NATO vil gjøre sitt ytterste for å forsvare sine bunnlinjer: “Jeg kan forsikre alle om at NATOs innovasjonsutfordring indikerer at alle innovatører vil beholde fullstendig kontroll over sine intellektuelle eiendommer. Så NATO vil ikke ta kontroll over det. Det vil heller ikke Canada. Innovatører vil beholde kontrollen over sin IP.”

Kommentaren var en passende konklusjon for panelet, og bekreftet at NATO og dets allierte i det militærindustrielle komplekset ikke bare søker å dominere verden og menneskene som bor der med foruroligende kognitive krigføringsteknikker, men også å sikre at selskaper og deres aksjonærer fortsetter å berike seg på disse imperialistiske bestrebelsene.

 Av Ben Norton, 8 Oktober 2021

Oversatt til norsk for steigan.no av Erik Skjold.

Ben Norton

Assisterende redaktør

Ben Norton er journalist, skribent og filmskaper. Han er assisterende redaktør for The Grayzone, og produsent av Moderate Rebels-podcasten, som han er vert for sammen med redaktør Max Blumenthal. Nettstedet hans er BenNorton.com,  og han tweeter på @ BenjaminNorton.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.