oss 100 kroner!
Dan Cohen forteller om en lite kjent kampanje for å trene afghanske islamske fundamentalister i hvordan man lager propaganda, og hvordan denne operasjonen skapte en ferdiglaget plan for White Helmets i Syria.
Av Dan Cohen, MintPress.
Nå vet alle om White Helmets – utenriksdepartementets propagandaoperasjon for å produsere samtykke i opinionen til USAs skitne krig mot Syria. Men lenge før White Helmets fantes de afghanske mujahedin.
En rask oppsummering: White Helmets ble presentert som fantastiske redningsteam som opererte i opposisjons-kontrollerte områder i Syria.
De holdt også sammen med jihadistgrupper som al Nusra, al Qaidas syriske gren. Og de ble finansiert av amerikanske etater som USAID.
Dette forvandlet Syria til en krigssone som skapt for TV og pumpet ut krigsporno tatt ut av sammenheng rett inn i amerikanske hoder, gjennom TV-nyheter og «dokumentarer» fra Netflix.
Denne propagandaen appellerte til samvittigheten til vestlige liberale, for å få dem til å støtte amerikanske militære angrep på Syria, som Donald Trumps bombing av Douma eller Khan Sheikoun. Eller i Obama-æraen, da Pentagon og CIA bevæpnet konkurrerende militser og krigsherrer som så ble spist av jihadistgrupper med et brennende ønske om å utrydde minoriteter.
Syria var versjon 2.0. Originalutgaven var i Afghanistan på 1980-tallet. Da prøvde USA å styrte Afghanistans sosialistiske regjering som hadde kommet til makten i Saur-revolusjonen. Det er velkjent at USA begynte å finansiere mujahedin, islamske fundamentalistiske hellige krigere som delte tro med USA om at ingenting var ondere enn gudløs kommunisme. Selvfølgelig vet vi alle hva som skjedde med den alliansen.
Men den gang var den amerikanske offentligheten ikke interessert i Afghanistan – et land syv tusen mil unna som vanlige amerikanere aldri i verden ville greie å finne på et kart – og nyhetene dekket det knapt.
I 1982 sendte den amerikanske regjeringen Hollywood-stjernen Kirk Douglas til Peshawar i Pakistan for å filme en Thanksgiving-spesialsending der han møtte mujahedin-ledere og viste den forferdelige sovjetiske intervensjonen og vanskelige situasjonen for afghanske flyktninger. https://www.youtube.com/embed/DgLrKHXAOIo?version=3&rel=1&showsearch=0&showinfo=1&iv_load_policy=1&fs=1&hl=no&autohide=2&wmode=transparent
Men etter at forsøket mislyktes helt, prøvde den nå nedlagte (eller rettere sagt byttet navn o.a.) amerikanske propagandaorganisasjonen U.S. Information Agency (USIA) seg. USIA-direktør Alvin Snyder kom på ideen om å trene mujahedin i «journalistikk» og gi dem videokameraer. Artiklene og bildene de produserte styrket den amerikanske regjeringens fortelling om den sovjetiske intervensjonen som en invasjon fra et gudløst ondt imperium og de afghanske hellige krigerne som frihetskjempere som Amerika måtte støtte.
Kongressen vedtok å trene de hellige krigerne og bevilget en halv million dollar til å opprette en journalistikkskole for dem. Dette ble gjort i samarbeid med Boston University. Afghan Media Resource Center ble født. Håndboken dens spesifiserte at hver ansatt må være lydig mot den islamske tro og «må oppriktig og sjenerøst ofre for hellig krig og ta en aktiv del i Afghanistans uavhengighetskamp.»
Praktikantene ble sendt til den afghanske slagmarken, hvor de filmet krigens realiteter: døde soldater på begge sider, usigelige tragedier. TV-stasjoner som CBS og CNN begynte å sende opptakene, og amerikanske tjenestemenn ga dem ære for deres innsats for å få til den sovjetiske tilbaketrekningen et par år senere.
Med en pistol i den ene hånden og et kamera i den andre, intervjuet mujahedin-propagandistene krigsherrer som Gulbuddin Hekmatyar. Han ledet en geriljagruppe kjent som Det islamske parti, og var CIA-favoritt. Washington ga dem mer enn en milliard dollar, mens han ble den største narkotikakongen i Afghanistan. Hekmatyar hadde et rykte på seg for å sprute syre i ansiktene til kvinner som våget å vise seg offentlig uten å dekke hodet. Hans vilkårlige artilleribeskytning av Kabul under krigen mot den sovjetstøttede regjeringen drepte 50.000 og ga ham kallenavnet «Slakteren av Kabul.»
I 2003, etter at USA invaderte Afghanistan, utpekte USA Hekmatyar til en global terrorist da styrkene hans førte et intenst opprør mot USAs okkupasjon.
Så har vi Haji Zaman, en mujahedin-sjef og narkotikakonge, som USA flere tiår senere anklaget for å ha hjulpet Osama Bin Laden med å rømme fra Tora Bora.
Så har vi da USAs ambassadør i Pakistan Peter Tomson beskrev mujahedin-lederen mulla Mulang i glødende ordelag og sa «Han er en veldig patriotisk afghaner; han har bidratt mye til den hellige krigen; han sa at han gleder seg til å bidra mer i fremtiden.”
Her er et bilde av Jalaluddin Haqqani. Som CIA-agent under den antisovjetiske hellige krigen grunnla han Haqqani-nettverket, som ville bli en av USAs hardeste fiender i Afghanistan.
Flere tiår senere ville dette propagandaformularet bli brukt på Syria, men på en mye mer sofistikert måte. USA og EU finansierte medie-opplæring og sørget for kameraer til propagandister som beveget seg med væpnede regjeringsfiendlige grupper, inkludert al Nusra, den syriske grenen av al-Qaida.
I Afghanistan var det Afghan Media Resource Center. I Syria var det mange medieavdelinger. Aleppo Media Center var finansiert av Washington-baserte Syrian Expatriates Organization, som berømt publiserte et filmopptak av Omran Daqneesh – den fire år gamle gutten som mot sin fars ønske ble en sentral del av krigspropagandaen. Personen som tok det beryktede bildet av Daqneesh – som i amerikanske medier ble kjent som «Aleppo-gutten» – var Mahmoud Raslan.
Raslan var også medlem av en amerikansk-finansiert væpnet gruppe, Nour al-Din al-Zenki, som halshugde den 10 år gamle palestinske gutten Abdallah Issa.
Vi hadde også Syria Direct – finansiert av USAs utenriksdepartement, samt de franske og australske ambassadene. Syria Direct trente mange journalister som fikk sine artikler publisert av amerikanske medier som USA Today, CNN og Radio Free Europe.
Propaganda har vært et sentral komponent i hver krig USA har ført, fra Vietnam til Grenada til Afghanistan, Irak og Syria. Kampanjene blir stadig mer sofistikerte og lumske. Uten dem, kunne den amerikanske permanente krigstaten rett og slett ikke gjøre hva den gjør.
Creative Commons/MintPress
Artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
