oss 100 kroner!
Spesialrådgiver John Durham anklager Clinton-kampanjeadvokaten Michael Sussmann for å juge for FBI, og frambringer nye beviser på forfalskningene bak konspirasjonsteorien Trump-Russland, skriver journalisten Aaron Maté på Substack.
Tiltalen mot Hillary Clinton-advokaten Michael Sussmann gir nye bevier på at Trump-Russland-konspirasjonsteorien som oppslukte Trumps presidentperiode i seg sjøl var et produkt av fabrikasjoner som går tilbake til Clintons 2016-kampanje. Sjøl om Sussmann bare står overfor én tiltale for en falsk uttalelse, gir det 27 sider lange rettsdokumentet et åpent vindu for hvordan Russiagate-svindelen begynte, og hvordan agenter for Demokratene, etterretningstjenestemenn og mediefigurer fôret publikum med disse løgnene.
Oppfinne en «narrativ» fra Trump-Russland for å «glede» demokratiske «VIPer»
Sussmann, som inntil nylig var advokat ved Clinton-kampanjes advokatfirma Perkins Coie, er den andre personen som blir siktet av John Durham, spesialrådgiveren som gransker etterforskninga av Russland-påstandene.
Sussmann er anklaget for å ha løyet for FBI under et møte i september 2016 der han forsøkte å slå alarm om «hemmelig kommunikasjon» mellom Trump-organisasjonen og Russlands Alfa Bank. Sussmann ga daværende FBI-advokat Jim Baker dokumenter og data som skulle vise at dataservere tilknyttet Trump og Alfa Bank var i jevnlig kontakt. Dette var bevis, argumenterte Sussmann, for en mulig skjult back -kanal. Ifølge Durham sa Sussmann til Baker at han ikke jobbet «for noen klient», og bare videreformidlet informasjon som hadde blitt gitt ham av «flere cybereksperter» som hadde kommet over den mistenkelige webtrafikken.
Men ifølge den detaljerte tiltalen prøvde Sussmann faktisk å plante en politisk motivert svindel.
Sussmann er siktet for ikke å ha opplyst at han handlet på vegne av Clintons team. Men tiltalen gjør det klart at Durham har avdekket et større bedrag. I flere uker før møtet med FBI jobbet Sussmann med den ikke navngitte teknologisjefen («Tech Executive-1»), som i likhet med Clinton-kampanjen også var Sussmanns klient. Denne lederens «mål», sier Durham, var å lage en «fortelling» om Trumps «bånd til Russland» som til slutt ville «glede visse» VIPer » – det vil si Sussmanns klienter i Clinton -kampanjen.
31. oktober 2016 publiserte Slates Franklin Foer, så vel som Eric Lichtblau og Steven Lee Myers i New York Times, historier om Trump-Alfa Banks «hemmelige kanal». The Times’ historie avslørte at Trump-kampanjen, så vel som Alfa Bank-teorien, var gjenstand for en FBI -undersøkelse. Clinton-kampanjen promoterte umiddelbart historien som en del av den offentlige kampanjen for å framstille Trump som en Kreml-agent. «Dataeksperter har tilsynelatende avdekket en skjult server som knytter Trump-organisasjonen til en russisk-basert bank,» kunngjorde Hillary Clinton på Twitter. «Det er på tide at Trump svarer på alvorlige spørsmål om sitt bånd til Russland.»
Men fem år seinere, har vi nå bekreftet at det faktisk var Clinton-kampanjen som skjulte sin rolle som kilden til denne historien. Som Glenn Greenwald bemerker:
Både Hillary og Jake Sullivan lot som de nettopp hadde fått vite om om denne sjokkerende historien fra Slate da det faktisk var Hillarys egne advokater og forskere som hadde brukt uker på å presse historien på både FBI og vennlige journalister som Foer. Med andre ord var det Hillary og teamet hennes som hadde produsert svindelen, og så lot som om de – som alle andre – bare fikk vite om det og trodde det var sant, fordi et organ de hadde matet med den falske historien nettopp hadde publisert den.
Faktisk var Clinton-kampanjens rolle i plantinga av Alfa Bank-historien så omfattende at det ser ut til å ha påvirket dagen den kom for dagen. Som Durham forteller, 30. oktober, skrev en Fusion GPS-ansatt til Slate’s Foer og fortalte ham at det var «tid til å skynde seg.» Foer svarte med å dele det han kalte «de første 2500 ordene» i artikkelen, og publiserte den deretter dagen etter. Han avslørte aldri at historien hadde kommet til ham fra Trumps demokratiske rival.
