oss 100 kroner!
Av Kjetil Elvevold, Dr Scient.
Den 5 august publiserte Dr Robert Malone og Peter Navarro en artikkel i Washington Times.
Dr. Robert Malone er oppfinneren av kjerne-mRNA-vaksineteknologiene (inkludert ideen om mRNA-vaksiner) og RNA-transfeksjon, Dr. Malone har forsknings-erfaring innen preklinisk forskning, kliniske studier, vaksiner, genterapi, bioforsvar og immunologi og er spesialist på klinisk forskning, regulatoriske spørsmål, og prosjektledelse. Han har vært involvert i førti fase 1 kliniske studier og tjue fase 2 kliniske studier, samt fem fase 3 kliniske studier.
Peter Navarro tjenestegjorde i Trump White House som Defense Production Act Policy Coordinator.
Disse to tar utgangspunkt i vaksine strategien i USA, men den bør være like aktuell for Norge. Teksten er oversatt til norsk etter beste evne.
Kjetil Elvevold, Dr Scient.
Fire feilaktige betingelser driver Biden-strategien
Av Dr. Robert Malone og Peter Navarro
«Biden-administrasjonens strategi for allmenn vaksinering midt i pandemien er basert på dårlig vitenskap og trenger sårt en ny start. Dagens strategi vil sannsynligvis forlenge den farligste fasen av den verste pandemien siden 1918 og nesten helt sikkert forårsake mer skade enn godt – samtidig som det vil undergrave troen på hele det offentlige helsevesenet.
Den første er at allmenn vaksinasjon kan utrydde viruset og gjenopprette økonomien ved å oppnå flokkimmunitet i hele landet (og verden). Imidlertid er viruset nå så utbredt i verdens befolkning at utryddelse, i motsetning til polio og kopper, er umulig. SARS-CoV-2 og dets myriader av mutasjoner vil sannsynligvis sirkulere kontinuerlig, omtrent som forkjølelse og influensa.
Den andre antagelsen er at vaksinene er (nær) helt effektive. Imidlertid er våre nåværende tilgjengelige vaksiner ganske «lekk». Selv om de er gode til å forhindre alvorlig sykdom og død, reduserer de bare, ikke eliminerer, risikoen for infeksjon, replikasjon og smitte. Centers for Disease Control har vist, at selv med 100% aksept for de nåværende lekke vaksinene, kombinert med streng maskepåbud, vil det ikke stoppe den svært smittsomme Delta-varianten fra å spre seg.
Den tredje antagelsen er at vaksinene er trygge. Likevel beskriver forskere, leger og offentlige helsemyndigheter risikoer som er sjeldne, men på ingen måte trivielle. Kjente bivirkninger inkluderer alvorlige hjerte- og trombotiske tilstander, forstyrrelser i menstruasjonssyklusen, Bells parese, Guillain Barre syndrom og anafylaksi. Ukjente bivirkninger som virologer frykter kan dukke opp, inkluderer redusert reproduksjonsevne, autoimmune sykdommer og ulike former for sykdomsforverring, dvs. vaksinene kan gjøre mennesker mer sårbare for reinfeksjon av SARS-CoV-2 eller re-aktivering av latente virusinfeksjoner og tilhørende sykdommer for eksempel helvetesild. FDA har med god grunn ennå ikke godkjent vaksinene som nå administreres under nødautorisasjon.
Den fjerde antagelsen om «holdbarhet» er den mest alarmerende og forvirrende. Det ser nå ut til at de nåværende vaksiner sannsynligvis er effektive i bare 180 dager. Det understrekes av vitenskapelig bevis fra Israel og bekreftet av Pfizer, Department of Health and Human Services og av andre land.
Allerede her blir vi advart om behovet for universelle «booster-shots» med seks måneders mellomrom i overskuelig fremtid. Det åpenbare poenget som taler for individuell valg av vaksine, er at gjentatte vaksinasjoner, hver med en liten risiko, kan etterhvert utgjøre en stor risiko. Det blir et våpenkappløp med viruset.
Den viktigste grunnen til at en allmenn vaksinasjonsstrategi er lite gjennomtenkt er den kollektive risikoen forbundet med hvordan viruset reagerer når det replikeres hos vaksinerte individer. Her forteller grunnleggende virologi og evolusjonær genetikk at målet med ethvert virus er å infisere og replikere så mange mennesker som mulig. Et virus kan ikke spre seg effektivt hvis det, som med Ebola, raskt dreper vertene sine. Den klare historiske tendensen til at virus krysser fra en art til en annen, er å utvikle seg på en måte som gjør dem både mer smittsomme og mindre patogene over tid.
Imidlertid kan en universell vaksinasjonspolitikk implementert midt i en pandemi gjøre denne normale darwinistiske prosessen til et farlig våpenkappløp mot vaksiner.
Essensen i dette våpenkappløpet er dette: Jo flere mennesker du vaksinerer, jo større antall vaksineresistente mutasjoner vil du sannsynligvis få, dess mindre holdbare blir vaksinene, dess stadig kraftigere vaksiner må utvikles, og individer vil bli utsatt for større og større risiko. Vitenskapen forteller oss her at dagens vaksiner, som benytter seg av nye genterapiteknologier, genererer kraftige antigener som får immunsystemet til å angripe bestemte komponenter i viruset. Derfor, når viruset infiserer en person med en «utett» vaksine, resulterer det i virus-avkom som kan unnslippe eller motstå effekten av vaksinen.
Hvis en hel befolkningen går gjennom samme vaksinasjonsstrategi og får befolkningen samme grunnleggende immunresponsen, vil den, når en viral fluktmutant er dannet, raskt spre seg gjennom hele befolkningen – enten de er vaksinert eller ikke.
En langt bedre strategi vil være å vaksinere bare de mest sårbare. Dette vil begrense mengden vaksineresistente mutasjoner og dermed bremse, om ikke stoppe det nåværende vaksinevåpenløpet. Heldigvis representerer de mest sårbare et relativt lite antall; og disse kohorter har allerede oppnådd høye nivåer av vaksinering. De inkluderer pensjonister, der risikoen for alvorlig sykdom eller død øker eksponentielt med alderen, og de med betydelige komorbiditeter som fedme, lunge- og hjertesykdom.
For store deler av befolkningen er det ingenting å frykte, bortsett fra selve frykten for viruset. Dette gjelder spesielt hvis vi får poliklinisk tilgang til det voksende arsenalet av vitenskapelig beviste profylaktiske og terapeutiske behandlingsregimer.
Det har for eksempel vært mye kontrovers om ivermektin og hydroksyklorokin. Med en økende mengde vitenskapelig bevis, kan vi være trygge på at disse to medisinene er sikre og effektive i profylakse og tidlig behandling når de administreres under tilsyn av lege. Mange andre nyttige behandlinger spenner fra famotidin/celecoxib, fluvoxamine og apixaban til forskjellige antiinflammatoriske steroider, vitamin D og sink.
Hovedhensikten ved administrering av disse stoffene er å dempe symptomer og hindre død, spesielt for de uvaksinerte. I motsetning til vaksiner, er disse remediene ikke avhengig av spesifikke virale egenskaper eller mutasjoner, men i stedet demper eller behandler de inflammatoriske symptomene på selve sykdommen. (Pfizer markedsfører nå aktivt sin egen antivirale terapeutiske behandling – en stille innrømmelse av at Pfizers egen vaksine er ikke i stand til å utrydde viruset.)
Vi er ikke «anti-vax.» Dr. Malone oppfant essensen av mRNA-teknologien som Pfizer og Moderna brukte for å produsere vaksinene sine, og har brukt hele sin profesjonelle karriere på å utvikle og fremme nye vaksineteknologier, vaksiner og andre medisinske tiltak.
Mr. Navarro spilte en sentral rolle i Trumps Hvite hus med å starte «Operation Warp Speed» og sikre rask utlevering av vaksinene. Det vi sier er ganske enkelt at bare fordi du har en stor vaksinehammer, er det ikke nødvendigvis lurt å bruke den til enhver spiker. Det amerikanske folket fortjener bedre enn en allmenn vaksinasjonsstrategi flagget av dårlig vitenskap og håndhevet ved autoritære tiltak.»
Oversatt for steigan.no av
Dr. Kjetil H. Elvevold, seniorforsker
