Den tyske koronaregninga blir gigantisk

0

Koronatiltakene med sine sosiale distanser og sine lockdowns har slått et gapende hull i Tysklands nasjonaløkonomi. Koronaregninga blir gigantisk – og den kommer til å merkes av vanlige tyskere.

Av Pål Steigan.

Koronatiltakene legger ikke bare et press på den tyske statsgjelda på kort sikt, de har også forverret de finanspolitiske utsiktene på lang sikt. Dette viser gjeldende beregninger fra Stiftung Marktwirtschaft und des Forschungszentrums Generationenverträge ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg. Beregningen er presentert i dokumentet Generationenbilanz: Steigende Schulden, versäumte Reformen, apathische Politik.

Som en ser har koronatiltakene påført Forbundsrepublikken en økning i direkte og indirekte gjeld fra 8,1 billioner euro (81.000 milliarder kroner) i 2020 til 14,7 billioner euro i 2021. Det er altså ei økning av direkte og indirekte gjeld på 14,7 billioner euro på halvannet år. Dette er ikke annet enn katastrofalt. Den implisitte gjelda skjuler alle den tyske statens framtidige forpliktelser, slik som pensjoner og sosial sikkerhet, som ikke kan dekkes inn av det gjeldende skatte- og avgiftsnivået, ikke minst trygder og sosiale ytelser.

Den finanspolitiske bærekrafta i tysk økonomi er svekket med 94,2 prosentpoeng i samme periode. Det samlede finanspolitiske bærekraftsgapet fra eksplisitt og implisitt statsgjeld utgjør i dag 439,2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Forverringa av tysk økonomi skyldes ikke minst de støttetiltakene den tyske staten var nødt til å komme med for å dempe de økonomiske og politiske konsekvensene av nedstengingene.

«Sjøl om noen tiltak var nødvendige ut fra de aktuelle omstendighetene, vil de belaste den offentlige økonomien i årene som kommer,» advarer Dr. Bernd Raffelhüschen, styremedlem i Stiftung Marktwirtschaft.

«Situasjonen kan raskt bli problematisk hvis rentene stiger igjen, spesielt for de vesttyske forbundsstatene, som i gjennomsnitt må bruke over 15 prosent av skatteinntektene sine på energiforbruket.»

Samtidig øker den tyske statens pensjonsforpliktelser raskt som følge av en aldrende befolkning.

Og Tyskland har vært Europas økonomiske lokomotiv, så da kan man bare forestille seg hvordan dette ser ut i land med svakere økonomi. I årene som kommer vil disse tørre tallene bli omsatt i fattigdom, nød og menneskelige lidelser i et format som vi ennå ikke kan overskue omfanget av.

Koronapolitikken: massiv ødeleggelse av samfunnsøkonomien

Den tyske studien bekrefter og tallfester på en dramatisk måte det vi har pekt på gang på gang på steigan.no: Lockdown-politikken har vært – og fortsetter å være – en så stor ødeleggelse av samfunnsmessige produktivkrefter som om vi skulle ha vært utsatt for en krig.

Dette er blant annet forklart i intervjuet Pål Steigan | Økonomisk Krise, Borgerlønn, Bistandsindustrien, Milliardærene, Kommunisme.

Det som nå katastrofetallene fra Tyskland viser er en direkte følge av den politikken som bla lagt fram av BlackRock på møtet i G7 i Jackson Hole, Wyoming i august 2019.

På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.

Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination
.

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangenskrev toppene i BlackRock.

«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»

Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».

En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!

BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.

I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.

Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi har sett i løpet av «pandemien».

Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.

En økonomisk krig mot verdens folk

Verdens eliter har fått folk over hele verden til å tro at nedstenginga er nødvendig for å stanse en farlig pandemi, enda det ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for å hevde at lockdown har noen betydning for epidemibekjempelse.

Det som virkelig har skjedd mens alles øyne har vært rettet mot de daglige «tilfellene» og dødstallene, er at mange titalls billioner dollar er blitt overført – plyndret – fra statsbankene og statsbudsjettene. Dette minner om tryllekunstneren som får alle til å se på kanarifuglen han holder i handa mens han tømmer lommene deres.

Og de som forvalter denne gjelda er ingen andre enn finansinstitusjonene med BlackRock i spissen.

Hadde denne politikken vært gjennomført uten offentlige støttetiltak, hadde det blitt revolusjon. Men på grunn av støttetiltakene har folk stort sett holdt seg i ro. Det de dessverre ikke har innsett er hvilke gigantiske kostnader dette vil ha på kort og lang sikt.

Ranet fra statskassene vil føre til drastiske nedskjæringer i pensjoner og alt som heter sosiale tiltak. Sannsynligvis betyr det et endelig dødsstøt mot velferdsstaten, slik vi har kjent den. Og de som kommer til å merke dette aller mest er naturligvis de som er unge i dag. Demokratiet går naturligvis samme veien, noe vi allerede har sett i stort omfang.

Vi er oppe i den største klassekampen i historien – og arbeiderklassen har allerede tapt! Dens fiender har vunnet denne klassekrigen og lykkes i å overføre fantasilliarder fra vanlige folk og statskassene og samle dem under sin egen kontroll.

Forrige artikkelHemmelige CIA-dokumenter avslører USAs bruk av biologiske våpen i Korea-krigen
Neste artikkelMer om strømprisen og strømkrisen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).