oss 100 kroner!
Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace fordømmer USAs president Joe Bidens «råtne avtale» med Taliban mens afghanske byer fortsetter å falle til opprørerne. Han avslørte også at Storbritannia prøvde, men klarte ikke å få allierte til å bli værende etter Bidens beslutning om å trekke amerikanske styrker ut av landet parkerte britiske tjenestemenn på sidelinja. Dette går fram av et oppslag i tabloidavisa The Sun.
Wallace vurderte også å la britiske tropper ta over krigen alene, men sa at det ville ha betydd å trekke seg ut av for mange andre oppdrag. Wallace sa: «Avtalen var en råtten avtale, den er feil. Det er trist at avtalen ødelegger mye av det som ble oppnådd i Afghanistan gjennom 20 år.»
Det som er «oppnådd»:
Brown University driver Costs of war-prosjektet, og der går det fram hva som er «oppnådd». Her er de økonomiske kostnadene på USAs side:
Tapte menneskeliv
Taliban har nådd kritisk masse
Militære kilder vurderer det nå slik at Taliban har nådd kritisk masse og at offensiven deres nå er sjølforsterkende. De sikter seg nå inn på å ta provinshovedsteder og store byer før de lukker jernringen rundt hovedstaden Kabul. Her er ei oppsummering fra Southfront.
Pepe Escobar: Alle veier fører nå mot slaget om Kabul
Journalisten og kommentatoren Pepe Escobar, som kjenner Afghanistan svært godt skriver i Asia Times at «Alle veier fører nå mot slaget om Kabul».
I en koordinert blitzkrieg har Taliban tatt kontrollen over ikke mindre enn seks afghanske provinshovedstader på bare fire dager. Sentraladministrasjonen i Kabul vil ha vanskelig for å dokumentere at de holder på stabiliteten under møtet i Doha.
Det blir verre. Den afghanske presidenten Ashraf Ghani har nesten begravd Doha-prosessen. Han satser allerede på borgerkrig – fra å væpne sivile i hovedbyene til utbredt bestikkelse av regionale krigsherrer, med den hensikt å bygge en «koalisjon av de villige» for å bekjempe Taliban.
Erobringa av Zaranj, hovedstaden i Nimruz -provinsen, var et stort kupp i Taliban. Zaranj er inngangsporten til Indias tilgang til Afghanistan og videre til Sentral-Asia via International North-South Transportation Corridor (INSTC).
India betalte for byggingen av motorveien som forbinder havnen i Chabahar i Iran – sentralt knutepunkt for Indias vaklende versjon av New Silk Roads – til Zaranj.
På spill her er en viktig grenseovergang mellom Iran og Afghanistan med transportkorridoren Sørvest/Sentral-Asia. Men nå kontrollerer Taliban handelen på afghansk side. Og Teheran har nettopp stengt den iranske siden. Ingen vet hva som skjer videre.
Taliban gjennomfører omhyggelig en strategisk hovedplan. Det er ingen rykende pistol ennå – men svært informert ekstern hjelp – pakistansk ISI -intel? – er sannsynlig.
For det første erobrer de landsbygda – et praktisk talt gjennomført faktum i minst 85% av territoriet. Deretter kontrollerer de de viktigste grensekontrollpostene, som med Tadsjikistan, Turkmenistan, Iran og Spin Boldak med Balochistan i Pakistan. Til slutt handler det om å omringe og metodisk ta provinshovedsteder – det er der vi er nå.
Den siste akten blir kampen om Kabul. Dette kan sannsynligvis skje allerede i september, i en opp-ned «feiring» av de 20 årene 11. september og den amerikanske bombinga av Talibanistan 1996-2001.
Storbritannias forsvarsminister kan drømme så mye han vil om å fortsette Det britiske imperiets ambisjoner i Afghanistan. Han har tydeligvis glemt hvordan det gikk den gangen, og har neppe heller forstått realiteten bak at Afghanistan kalles «imperienes gravplass». Det er ingenting verken Wallace eller andre ledere i vest kan gjøre for å hindre at Taliban nå fullfører sin kamp for å nedkjempe regjeringsstyrkene i Afghanistan.
