Militært samarbeid mellom Russland og Kina vekker oppsikt

0
ZAPAD/INTERACTION-2021

Kina og Russland gjennomførte nylig sin første store felles militærøvelse. Øvelsen gikk under navnet «ZAPAD/INTERACTION-2021» og etter meldinger og videoer fra øvelsen å dømme, ble den svært vellykket.

Ifølge Kinas forsvarsdepartement er øvelsen den første hvor landene har slått sammen sine kommando- og kontrollsystemer, og russiske tropper har blitt integrert i kinesiske formasjoner. Øvelsen ga også begge landene mulighet til å teste nye våpen, hvor russiske tropper fikk ta i bruk kinesisk-produsert utstyr, inkludert nye stridsvogner, skriver CNN.

Den offisielle kinesiske avisa Global Times skriver:

For det første, med tett strategisk koordinering, viser kinesiske og russiske militære verden nye høyder i det omfattende strategiske partnerskapet for koordinering mellom de to. At russiske tropper bruker kinesiske våpen og danner felles grupper sammen med PLA-troppene i øvelsene er det høyeste nivået av militært samarbeid mellom land utenom en militær allianse. Dette er et tilstrekkelig bevis på verdiene til den strategiske koordineringen mellom Kina og Russland, som ikke er allierte, men deres forhold veier mer enn allierte.

ABC Nyheter skriver at vestlige eksperter stiller spørsmål ved Russlands gevinst ved å øve på terror og separatisme på kinesisk jord, og tror at de to stormaktene har gått inn i det militære samarbeidet med forskjellige motiver.

Peter Layton ved Griffith Asia Institute i Australia tror militærøvelsen i stor grad handler om å vise muskler. Ifølge Layton dominerte det han beskriver som en «koreografert øvelse» både kinesisk og russisk media forrige uke, og prydet aviser og nyhetssendinger med storslåtte bilder og videoer.

Layton stusser spesielt på mangelen på overraskelsesmoment under øvelsen, som gir kommandosentralene på bakken muligheten til å øve på det å måtte ta avgjørelser i hetens øyeblikk.

– Fritt spill er det som gir et militær muligheten til å utvikle seg, ikke koreografert flyshow, sier Layton til CNN.

Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt sier at:

– Det er liten tvil om at Kina i senere år har kommer høyere på Natos agenda, og det at Russland og Kina samarbeider er en potensiell utfordring for Nato.

Undervurderer betydninga

De foreløpige vestlige kommentarene undervurderer betydninga av det militære samarbeidet mellom Russland og Kina. Dette handler om historiske rivaler som er blitt tvunget til å søke sammen fordi de begge rammes av vestlige sanksjoner og trusler. Og så har de funnet ut at de passer så godt sammen at de samordner sine økonomiske, politiske og militære initiativer. USA har faktisk begått den geopolitiske kardinalfeilen at de har tvunget sine motstandere på det eurasiske kontinentet til å alliere seg med hverandre.

Dette ser vi i forbindelse med innlemmelsen av Iran i Shanghaigruppa SCO. Vi ser det i forbindelse med Talibans seier i Afghanistan der både Moskva og Beijing har vært svært aktive i kulissene – og vi ser det nå altså manifestert i den første store felles militærøvelsen mellom dem. Det er mulig at øvelsen ikke hadde det innslaget av realisme som Peter Layton etterlyser. Men til gjengjeld var det de hadde å vise svært så spektakulært. Kina og Russland har begge utviklet våpensystemer som skaper alvorlig hodebry for Pentagon og andre vestlige militære planleggere. Når de så får disse våpensystemene til å samhandle, er det noe helt nytt.

Militærallianse mellom Russland og Kina?

Amerikanske generalers mareritt i ferd med å bli virkelighet.

4. februar 2021 foregikk det en telefonsamtale mellom Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov og Kinas utenriksminister Wang Yi som vanskelig kan overvurderes. Meldinga i det offisielle kinesiske nyhetsbyrået er like knapp som nyheten er epokegjørende. «Wang Yi ser ingen begrensninger i den strategiske koordineringa mellom Kina og Russland,» siterer Xinhua.

Som så ofte før i kinesisk sammenheng, er dette kode, og i dette tilfellet betyr koden i klartekst: Kina er klart for å inngå en strategisk militærallianse med Russland. Dette er alle amerikanske generalers aller verste mareritt.

Helt nytt er ikke dette. Det har vært diskutert bak lukkede dører i Moskva og Beijing siden 2016, og vi har omtalt konturene av en slik allianse tdiligere. I 2018 skrev vi:

«Kinas forsvarsminister Wei Feghe har besøkt Moskva for som han sa: «Vi er kommet for å vise USA hvor nære bånd det er mellom Russlands og Kinas væpnede styrker.»

Dette er første gang de to landene i så klare ordelag erklærer seg som militært allierte.»

Men gjennom samtalen mellom Wang og Lavrov er dette løftet helt til topps, og vi ser konturene av en virkelig militærallianse. Russlands president Vladimir Putin var også ganske klar på dette i en tale 22. oktober 2020 i Novo-Ogaryovo. Kineserne reagerte uvanlig varmt på dette utspillet, skrev det russiske nyhetsbyrået Tass.

«Russisk-kinesiske forhold har nådd et enestående høyt nivå. Vi behandler hverandre med stor tillit, vi har utviklet sterke, stabile og, viktigst, effektive samarbeidsbånd på alle områder,» sa Putin.

Begge land har mye å vinne på en militærallianse, mener nettavisa Russtrat.ru:

«Kinas interesse for denne alliansen er tredelt.

For det første er det Russlands strategiske kjernefysiske paraply. Mot Kina alene kan USA gå til en atomkrig (for eksempel begrenset til taktiske stridshoder), om enn veldig teoretisk, men det kan gå. Men dersom Kina er i allianse med Russland – vil det definitivt ikke gå.

For det andre, etter å ha mottatt en garanti for ryggdekning, kan Beijing konsentrere hæren sin på en ganske smal «østlig» sektor av en potensiell front, og derved garantere en avgjørende overlegenhet i styrker og militærutstyr der.

For det tredje vil en slik traktat ikke bare frigjøre Kinas hender i «Taiwan-spørsmålet», men vil også bety uoffisiell anerkjennelse fra Russland av retten til å avgjøre dette «spørsmålet» etter eget skjønn.

Hva kan Russlands interesse være for en slik allianse?

Først og fremst vil signeringen av en slik avtale automatisk tvinge Kina til å ta en mer aktiv og tydelig pro-russisk holdning til mange internasjonale spørsmål som er viktige for Russland. Det gjelder både Krim og sanksjoner, samt at Kina kan støtte den russiske økonomien med finansiering og industrien med teknologi.»

En formell militærallianse vil også sikre at Russland og Kina koordinerer sine interesser og initiativer i Sentral-Asia, slik at de forsterker hverandre. Russland har sine strategiske initiativer gjennom Eastern Economic Forum (EEF) og Kina har BRI eller «silkeveibeltet».

Forrige artikkelSpanias høyesterett avviser krav om koronapass
Neste artikkelDemonstrasjoner i 200 franske byer mot koronapasset
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).