Hva mener Klassekampen om krigen i Afghanistan?

0
Faksimile fra Klassekampen 14. august 2021

«20 år med utenlandskstyrt og militærstøttet statsbygging i Afghanistan går mot slutten,» skriver Klassekampens redaktør Mari Skurdallederplass i avisa 14. august 2021.

Er det det som har pågått i Afghanistan siden 2001?

Alle andre uavhengige analyser sier at det vi har vært vitne til er en angrepskrig fra USAs og deres alliertes side. Påskuddet for krigen var terroraksjonen i USA 11. september 2001. Den førte til at George W. Bush innledet «krigen mot terror», som først rammet Afghanistan. Der hersket det islamistiske Taliban, og ingenting av det som kom fram før krigen, og ingenting som har kommet fram seinere tilsier at Taliban hadde noe som helst med angrepet å gjøre. Derfor var krigen ulovlig, og som sådan en forbrytelse mot menneskeheten.

USA gikk ikke til krig mot Afghanistan for å drive statsbygging. Det var en angrepskrig som tok sikte på å befeste USAs posisjon i Sentral-Asia. Den ble etterfulgt av krigene mot Irak, Libya og Syria. Strategien for disse krigene var lagt lenge før 11. september. Dette er forklart blant annet av Steven MacMillan i New Eastern Outlook i 2014:

Project for a New American Century (PNAC) ble grunnlagt av stabssjefen til visepresident Dan Quayle under Bush senior, William Kristol og Robert Kagan fra Brookings Institute og Council on Foreign Relations (CFR). Deres plan var å legge grunnlaget for et nytt århundre dominert av USA. Med seg hadde de blant annet tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld, visepresident Dick Cheney, tidligere sjef for Verdensbanken og viseutenriksminister Paul Wolfowitz og Richard Perle, som var viseminister for strategiske saker under Ronald Reagan.

De utarbeidet en rapport som bare ventet på et «Pearl Harbor-øyeblikk» (s.63) for å lansere diverse kriger mot USAs fiender. Disse fiendene ble navngitt: Nord-Korea, Irak, Iran, Libya og Syria (s.63 & s.64)

I 2007 avslørte tidligere firestjerners general og NATO-kommandant Wesley Clark at Pentagon hadde konkrete planer for å angripe sju land i løpet av fem år.

I denne videoen avslører Clark at hans tidligere underordnede i pentagon hadde vist ham et dokument som handlet om disse kommende krigene, blant annet den kommende krigen mot Irak. Clarke hadde spurt: «Hvorfor skal de gå til krig mot Irak?» Kilden svarte: «Jeg aner ikke. Kanskje de ikke vet hva de ellers skal gjøre.»

Men vi vet altså at skrivebordskrigerne Kristol, Kagan & co ønsket disse krigene for å befeste USAs stilling som global og enerådende supermakt.

Krigen mot Afghanistan ble den første av disse krigene. Den hadde ingenting med statsbygging å gjøre. Og den hadde ingenting med 11. september å gjøre. 11. september ble bare det «Pearl Harbor å gjøre. 11. september ble bare det «Pearl Harbor-øyeblikket» som gjorde alle disse krigene politisk mulige.

Deretter fulgte som kjent krigen mot Irak i 2003 og krigene mot Libya og Syria i 2011. Disse tre krigene hadde hver sine oppkonstruerte påskudd, som for lengst er avslørt som propagandaløgner og bløff, slik som utenriksminister Colin Powells «weapons of mass destruction»-løgn framsatt for Sikkerhetsrådet i plenum.

Alt dette bør være velkjent både for utenriksredaksjonen i Klassekampen og redaktør Skurdal. Derfor er det ingen grunn til å framstille krigen som noe annet enn en illegal angrepskrig, en krig som har kostet det afghanske folket enormt i menneskelige og økonomiske tap, men som også har kostet USA og deres allierte dyrt.

Ti nordmenn er drept i denne krigen. De ofret livet for en meningsløs og ulovlig krig, og deres overordnede burde ha vært straffet. De ble sikkert innbilt at de var der i det godes tjeneste, og at de var med på å bygget «det sivile samfunnet» i Afghanistan. Men dessverre var de ikke det. Og det bør ei avis med en så stolt historie som Klassekampen si klart og tydelig.

Redaktør Skurdal avslutter med følgende avsnitt:

Talibans framrykking er dårlig nytt for det afghanske sivilsamfunnet. Lærdommen fra Afghanistan bør likevel være at det å være en god alliert ikke er grunn god nok til å sende soldater til land vi vet lite om.

Det er jo bra at hun advarer mot å sende ut norske soldater, men det er jo ikke fordi vi «vet lite» om disse landene, men fordi det dreier seg om ulovlige angrepskriger i imperialismens tjeneste!

Det «sivilsamfunnet» Skurdal er bekymret for er dessverre den quislingadministrasjonen og de pro-imperialistiske NGOene som okkupantene har bygd opp. For dem er nok Talibans framrykking og antatte seier dårlig nytt.

Hva skal vi andre mene?

Det er ingen grunn til å endre beskrivelsen av Taliban. De er en islamistisk bevegelse som står for en reaksjonær politikk på svært mange områder. Men de har klart å nedkjempe en allianse av alt Vesten har å stille opp. Det er bra at Vestens kriger lider nederlag. USAs og Norges nederlag i Afghanistan er en bra ting. Så får det være opp til afghanerne å finne ut hvordan de vil styre sitt eget land.

Forrige artikkelFeil om Iran
Neste artikkelHar VG-journalistene solgt hjernen sin på E-bay for et skudd?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).