Dantes Inferno for vår tid

0
Gustave Doré: Den 13. sangen i Komedien.

«La alt håp fare / du som går ned i dødens len». Ordene er som tatt ut av Karl Marx’ hovedverk: Kapitalen, og det er de også – bortsett fra at Marx har lånt dem fra mannen han kalte den store florentiner, nemlig Dante Alighieri. Disse ordene står ifølge Dante i Den guddommelige komedien på en stein ved inngangen til helvete. Marx var sterkt påvirket av Dante og Komedien. Det finnes dem som hevder at første bok i Kapitalen er komponert over Dantes Inferno. Marx avslutter i hvert fall forordet til sitt hovedverk med et sitat fra florentineren, ord som også i likhet med Marx er blitt anmelderens motto: ‘Segui il tuo corso, e lascia dire le genti.’ – Gå din egen vei og la folk prate! I likhet med Marx bør man lese Dante, og nå finnes han i en sprek ny gjendikting utført med glans av Kristin Flood.

Hans Vogt skriver i Arbeidernes leksikon:

«Dantes … hovedverk er Divina Commedia (Den guddommelige komedie) hvor han etter den latinske dikter Vergils forbillede, skildrer sin reise til helvede, skjærsilden og paradiset. Av samtiden ble dette verk opfattet som en videnskapelig encyclopedi, som omfattet hele datidens viden. Imidlertid er den i like høi grad et lidenskapelig polemisk innlegg i dagens politiske kamp, hvor han benytter anledningen til å håne eller forherlige venner og fiender.»

Dante knyttet sitt store verk til den romerske dikteren Vergils Aeneiden, som var skrevet på oppdrag fra keiser Augustus og som regnes som romernes nasjonalepos. For Augustus var det viktig å trekke Romas røtter bakover til Homers Iliaden og Odysseen, og det gjør Vergil på en forbilledlig måte. Komedien er altså tredje stadium i en kulturformidling som går drøyt 3000 år tilbake. Og med Kapitalen får vi på et vis fjerde stadium, og denne gangen som økonomisk-vitenskapelig beskrivelse og analyse av kapitalismen.

Kristin Flood utgir lettlest versjon av Dantes «Inferno ...

Dante skapte et makeløst originalt verk og tolket tradisjonen inn i sin tid, Firenze rundt år 1300, altså på den tida da kapitalismen ble født. Det var i Firenze det første bankvesenet ble skapt – derfor er nesten alle bankuttrykk italienske, og det var også der det ble akkumulert nok kapital til å finansiere renessansen. Og renessanse betyr som kjent gjenfødelse, og det som skulle gjenfødes var antikken, som med rette ble sett på som ei kulturell storhetstid. (At en god del av de rikdommene som fylte de florentinske fyrstehusenes skattkister, og ikke minst datidas milliardær par excellence, Lorenzo di Medici, kom fra alungruvene i Tolfa, noterer anmelderen med lokalpatriotens fryd.)

Dante skapte ikke bare et originalt univers med klassiske aner, han gjorde noe så epokegjørende som ikke å skrive på latin, men på italiensk folkemål, og han ble dermed skaperen av det som ble moderne italiensk.

Kristin Floods Inferno

Inn i denne klassiske tradisjonen har Kristin Flood våget seg, og etter mange års arbeid kan hun presentere en forfriskende gjendiktning av de viktigste sangene i Inferno på et sprekt og moderne norsk. For et verk som dette fra tidlig 1300-tall må presenteres i et moderne språk for å bli tilgjengelig for oss i dag. Man risikerer naturligvis at nyanser i originalen blir borte, men dersom man ikke gjør det, risikerer man at originalens sjel og dens spreke fortelling blir borte i et tjukt historisk støvlag. Flood har gjenskapt Dante på en måte som vekker entusiasme og leselyst.

Kristin Flood er oppvokst i Norge med norsk-italienske røtter. Hun har jobbet som journalist for blant annet VG, NRK og Aftenposten. Hun har utgitt fire bøker før denne. Morten Krogvold, som har sørget for ypperlige reproduksjoner av Gustave Dorés fabelaktige illustrasjoner, skriver i forordet:

Hvorfor skal vi moderne mennesker bruke tid på å lese et storverk som ble skrevet for rundt 700 år siden i Italia? Den Guddommelige Komedie av Dante Alighieri, som ble ferdig i 1321, er den italienske litteraturens og den europeiske middelalderens største verk. Men, kan man spørre seg; er det aktuelt i vår tid? Spørsmålet er lett å besvare. Temaer som løgn, fråtseri, likegyldighet, smerte, angst, gjerrighet, bedrageri osv. går neppe av moten. Man kan naturligvis eksistere på denne jord uten kjennskap til Shakespeare og Ibsens diktning – uten å ha lyttet til Mozarts musikk eller studert et maleri av Rembrandt. Imidlertid; den store kunsten bidrar til å åpne sansene, gjøre verden og våre tanker mer forståelige – og ikke minst spennende. De store klassikerne, som fortsatt står som søyler i verdenskunsten, har overlevet fordi de alltid er aktuelle og ikke minst, skaperne av disse verkene er genier. Vår tids filmer, romaner og tv-serier bygger på tankene til de store mestere. Men jeg innrømmer; det er ikke enkelt å lese Dantes Inferno. Det krever tid, fordypelse og vilje til å borre seg ned i dette voldsomme og krevende stoffet fra en annen tid.

Det er her Kristin Floods bok kommer inn! I denne boken beretter hun stoffet befriende og lettere enn i originalverket. Det blir, i alle fall for meg, en inngang til Dantes store fortelling. Kristin Flood er et åndsmenneske, hun har den gjennomførte dannelsen som gjør at hun alltid er en interessant samtalepartner. Hennes elegante fremtreden og utstråling gjør inntrykk på mennesker. Hun får folk til å lytte.Derfor er hun den perfekte guide og foredragsholder under mine fotografiske workshops i Italia. Også i min søken etter de italienske mysterier som jeg omsetter til egne bilder, er hun en perfekt guide – en Beatrice. For et par år siden, i et vakkert rom i Venezia, leste hun skissene til denne boken høyt for meg. Det var et øyeblikk jeg alltid vil huske.

Les den – nyt den

Anmelderen slutter seg til Krogvolds ord. Jeg har gjort det til vane å lese Dante med ikke altfor lange mellomrom, og da først og fremst Inferno, som oss imellom er den langt saftigste delen av Komedien. Og jeg slutter meg langt på vei til ordene til den franske forfatteren Romain Roland, sjøl om jeg ikke leser så hyppig som ham:

«Man bør lese tre vers av Dante daglig eller ukentlig, fordype seg, smake på dem. Det er mer i tre vers av Dante enn i én side av Goethe eller i et helt verk av Victor Hugo. Dante er unik, i sin soberhet og konsentrasjon.«

PS: Luca Signorellis Inferno

Hvis du skulle være i nærheten av byen Orvieto i Midt-Italia bør du absolutt besøke den, dels fordi den er vakker og har røtter tilbake til etruskisk tid, men også fordi katedralen der har et kapell med fresker av kunstneren Luca Signorelli der alle fire vegger og taket er viet Dantes hovedverk. Her er et utsnitt av Inferno der den gode Luca, helt i Dantes ånd, angivelig har framstilt eksen sin som en skjøge som rir på ryggen til en djevel.

Forrige artikkelFraktratene med skip fra Kina går rett til himmels
Neste artikkelOm hvordan politiet i Storbritannia har infiltrert 1000 politiske grupper
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).