USA rømmer Afghanistan hals over hode

0
Skjermdump fra video

USA forlot Bagram-flyplassen i Afghanistan etter å ha kontrollert den i nesten 20 år. Styrkene deres slo av strømmen og sneik seg bort om natta uten å varsle basens nye afghanske sjef, som oppdaget amerikanernes avreise mer enn to timer etter at de dro, ifølge afghanske militærmyndigheter. Det må kalles å rømme hals over hode.

«Vi (hørte) noe rykter om at amerikanerne hadde forlatt Bagram … og til slutt klokka sju om morgenen forsto vi at det ble bekreftet at de allerede hadde forlatt Bagram,» sa Bagrams nye sjef, general Mir Asadullah Kohistani.

USAs militære talsmann oberst Sonny Leggett svarte ikke på klagene fra de mange afghanske soldater som tok over den forlatte flyplassen, men henviste i stedet til en uttalelse i forrige uke.

Uttalelsen sa at overleveringen av de mange basene hadde vært i gang kort tid etter president Joe Bidens kunngjøring i midten av april om at USA ville trekke den siste styrken tilbake. Leggett sa i uttalelsen at de hadde koordinert sin avreise med Afghanistans ledere, noe som åpenbart ikke er helt i tråd med sannheten.

Her er en video fra den forlatte basen:

Samtidig fortsetter Taliban å erobre område etter område

Taliban virker ustoppelig over hele Afghanistan, ettersom seirene deres blir fulgt av enda flere seire, skriver Southfront.

De siste dagene har Talibans frammarsj gjennom Nord-Afghanistan fått enda mer fart gjennom å innta flere distrikter fra flyktende afghanske styrker. Mer enn 300 afghanske militære krysset grensa fra Afghanistans Badakhshan-provins og inn i nabolandet Tadsjikistan. De reddet livet mens Taliban-krigere rykket ut fram mot grensa. 4. juli var Taliban i ferd med å ta Faizabad, provinshovedstaden i Badakhshan-provinsen.

Ledende lokale tjenestemenn har allerede rømt til Kabul med fly. Talibans seire i den nordøstlige Badakhshan-provinsen de siste dagene har stort sett kommet uten kamp.

Taliban har trolig 3-4.000 krigere i den nordøstlige Badakhshan-provinsen, skriver Moon of Alabama, men de klarte å ta 90% av den på bare fire dager. 14 av distriktene falt i løpet av de siste 48 timene. Omtrent 1500 afghanske regjeringssoldater som er stasjonert der, har flyktet til Tadsjikistan. Provinshovedstaden Faizabad er nå isolert og det eneste stedet som fremdeles er under myndighetenes kontroll.

Noe er ganske merkelig med dette. Badakhshan var en høyborg for Nordalliansen som på slutten av 1990-tallet kjempet mot Taliban. Det er hjemmet til Jamiat-e Islami-partiet som hovedsakelig består av etniske tadsjikere og har sin egen milits. Lederen for Jamiat-e Islami er Salahuddin Rabbani som nå også er leder for regjeringas Afghan High Peace Council som forhandler med Taliban.

Den fjellrike provinsen har 1 million innbyggere. Men her er det 4 Taliban som dukker opp i en bil i det avsidesliggende Wakhan-distriktet. De møter ingen motstand fra lokal milits, men blir ønsket velkommen av den lokale (mannlige) befolkninga.

Det er utenkelig at en Taliban-styrke i brigadestørrelse kan ta Badakhshan på få dager og til en lav pris uten å ha en avtale med militsen til det dominerende lokale partiet. Noe må ha skjedd bak kulissene som media ikke er klar over.

Dette er gode nyheter ettersom en rask Taliban-seier i nord vil gjøre en ny borgerkrig mindre sannsynlig.

Det nykonservative Long War Journal er rystet over den siste utviklinga og skriver at den afghanske regjeringa nå, etter Talibans offensiv, kontrollerer så lite som litt i overkant av 20 prosent av landet. De skriver at:

Hvis Taliban kan nekte Afghanistans regjering og dets støttespillere deres maktbase, er Afghanistan effektivt tapt. Regjeringa kan umulig beholde sine utsatte fotfester i sør, øst, vest og til og med i sentrale Afghanistan hvis nord går tapt. Hvis den afghanske regjeringen mister nord, kan Taliban ta befolkningssentrene i sør, øst og vest uten kamp og begynne beleiringa av Kabul.

Hvis det går slik, er det lite sannsynlig at det blir noen langvarig beleiring av Kabul. En forhandlingsløsning er langt mer sannsynlig. Etter 42 år med krig, ville ikke det være et øyeblikk for tidlig. Kina, Pakistan og Russland samarbeider for å få til en fredsløsning i det krigsherjede landet, og nå er det sannsynlig at de vil lykkes.

Afghanistan og «silkeveibeltet»

Kina har tilsynelatende utarbeidet planer om å utvide Kina-Pakistan Economic Corridor (CPEC) til Afghanistan, skriver Silk Road Briefing, og Islamabad vil gi innstendige anbefalinger til Kabul om å engasjere seg. Beijing har angivelig tilbudt 62 milliarder dollar i infrastrukturfinansiering for å sikre at dette skjer og for å opprettholde freden.

Dette inkluderer bygging av en motorvei mellom Kabul og Peshawar – den samme tiltenkte ruten som den trans-afghanske jernbanen. Kina har allerede brutt bakken i en spesiell økonomisk og utviklingssone i regionen på den pakistanske siden – Rashaki SEZ er designet for å betjene delvis lokale og afghanske markeder. Hvis freden kan senke seg over landet, vil det være behov for å ansette et stort antall godt disiplinerte menn, som er ivrige etter å lære seg nye yrker og forsørge familier i stedet for å bli utsatt for vold. Taliban på sin side har uttalt at de vil støtte utviklingsprosjekter hvis de tjener afghanske nasjonale interesser.

Taliban er også klar over at de vil trenge å skaffe inntekter for å støtte sitt styre. Dette er grunnen til at det foreslåtte gassrørledningsprosjektet Turkmenistan-Afghanistan-Pakistan-India (TAPI) får fortsette – Taliban kan tjene legitime inntekter fra transittgebyrer.

Det er også snakk om den trans-afghanske jernbanen, designet for å koble markedene for et Usbekistan uten havner til havet i det sørlige Pakistan. 573 km av jernbanen vil gå gjennom Afghanistan fra den usbekiske grensa ved Termez og koble Mazar-e-Sharif, Afghanistans fjerde største by, til Kabul og til Peshawar, der det knytter seg til Pakistans nasjonale jernbanenettverk.

Mens andre islamistiske fraksjoner støtter uigurske terrorister i Xinjiang i Kina, gjelder det ikke Taliban.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.