oss 100 kroner!
I disse tider med sosiale medier der selvutnevnte influensere kan påvirke våre barn, er det viktig at landets mest ærverdige opinionsdannere kaster seg inn i kampen for den neste generasjons sunne og trygge oppvekst.
Av George Chabert, Trondheim.
NRK må roses for sin innsats med den etterlengtede sexguiden «sexstillinger for ulike behov.» Nå vet vi alle – gudskjelov – hva «labbetuss» (så omtenksom av NRKs sexeksperter å omdøpe et barneprogram til en ærlig lek med litt «rumpekos»!), og «onani onana» (en sexy variant av 60-tallets slageren «obladi oblada») er. Nå som hjemmetrening er populært kan «trillebår», «ha det gøy» og «oralkrobatikk» trygt anbefales, da man (og kvinne selvsagt, for å ikke nevne alle andre kjønn) får kombinere kos og kondis. Neste gang mine barn spør meg hva «frosken», eller «villand» er vet jeg nå hva jeg skal svare: «Nei, jenta mi, det er ikke et skuespill av Ibsen; på nrk.no kan du se en forbilledlige illustrasjon av en villand!»
For de som har glemt hva pissoarer ble brukt til, kommer Norges fremste avis til unnsetning med en utførlig søndagsartikkel illustrert med et flott fargebilde av pissoaret «Lykkehjulet», der «unevnelige ting» ble gjort. De som hadde sansen for religiøse hentydninger valgte pissoaret «Klagemuren». Artikkelens forfatter foretrakk selv toalettet på Oslo V: «Det var ikke alltid så verdig, men man følte at man levde.»
Det er ikke bare våre medier som tar opp kampen for at barn skal kunne vokse trygt opp til å bli «begjærende mennesker» som det sies blant de lærde. I provinsielle Trondheim, på en avsides bydel, får 7-åringer seksualundervisning og vet allerede at de «eier» kroppen sin: Vi bør «snakke om dette i barnehagen» mener læreren. Med litt hell får vi snart våre babyer til å si «sex» eller en kjærlig «labbetuss» (altså, ikke 80-tallets barneprogram) før de lærer å si «mamma».
For EU er seksualitet for de minste en viktig sak. Nå som Ungarn har fulgt Russlands skrekkeksempel med en lov som bannlyser materiale om homofili og kjønnsendring rettet mot barn, kalte lederen for EU-kommisjonen loven skamfull og sa klart og tydelig at den strider mot det hun mener er «de fundamentale verdiene til EU». Russlands utenriksminister er klar over at EUs aggressive innblanding i etiske spørsmål er langt fra anekdotisk. Det må forstås som et angrep mot «verdier som blir sett på som et kraftig åndelig hinder for den liberale verdensbilde av grenseløs tillatelse». Det er verdt å merke at 10 EU land – Bulgaria, Kroatia, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Romania og Slovakia, pluss Ungarn – ikke deler den kulturelle liberalismen som oversvømte Vest-Europa i kjølvannet av Mai 1968; i syv av dem forbyr grunnloven likekjønnet ekteskap. Som Milan Kundera skrev, «det parisiske Mai satte spørsmålstegn ved det vi kaller europeisk kultur og dens tradisjonelle verdier. Praha-våren var et lidenskapelig forsvar for europeisk kulturtradisjon i den bredeste og mest tolerante forstand – forsvar av både kristendom og moderne kunst.» Dagens EU-ledere har nok en annen forståelse av toleranse.
Takk og pris, i Norge har vi ingen østeuropeisk statsminister som mener at foreldre bør ha «enerett på å bestemme hvordan de vil lære barna sine om sex». Forleden dag kunne vi på Dagsrevyen se at unge jenter og gutter helt ned på 13 års alder har sex – om «ikke alltid så verdig» – på offentlige toaletter. De har skjønt alt om marked, tilbud og etterspørsel, og selger den kroppen de «eier». Dagsrevyens tilsynelatende bekymringsfulle tone var derfor litt forvirrende: Etterlever ikke våre barn til punkt og prikke de mest ærverdige forbilder vår offentlighet har å gi dem?
