Norske sjømålsmissiler mot Kinas sjøheimevern?

0
Naval Strike Missile (NSM)

Einar Ødegård, oberstløytnant, ute av tjeneste  

Overskriften som kan se vanvittig ut er ment som en lyskaster på Kongsberggruppens samarbeid med amerikanske Raython om produksjon av sitt norskutviklede sjømålsmissil Naval Strike Missile (NSM).  

   USAs Bidenadministrasjon har gjentatte ganger uttalt nødvendigheten av å isolere Kina fra den øvrige verden. Utenriksminister Blinken har brukt ordet ‘coercion’, tvang. Bare en blokade av Kinas utenrikshandel kan oppfylle hensikten med politikernes ordbruk, men den sannhet holdes skjult for allmennheten.   

   Det amerikanske marinekorpset ønsker å bevise effekten av sin nye taktikk med langtrekkende missiler, der NSM er ett av to våpen. Det andre er amerikanske Tactical Tomahawk Cruise Missile som har større rekkevidde.

   Russland og Kina har i mange år hatt i bruk samme prinsipp i sine forsvarsbestrebelser for at flåten kan kontrollere et mindre havområde. 

Dette er stormens øye. Det er ikke i USAs nærområder.

   Amerikanske admiraler og skribenter hevder at i en konflikt med Kina peker Sør- og Østkinahavet seg ut som stridsområder. I klartekst betyr det i sør Filipinene, Malaysia, Indonesia og atollene i Sør-Kinahavet, med det 400 x 400 km store Spratlyområdet i sentrum.    I Øst-Kinahavet er den 1200 km lange Ryukyukjeden det opplagte område. 

  Kina har etablert en sivil halvmilitær flåtestyrke som amerikanerne kaller China Maritime Militia. Her velges å kalle flåten Kinas Sjøheimvern. Den består av sivilt registrerte fiskefartøyer i forskjellige størrelser i daglig tjeneste og en mobiliseringsreserve fra fiskeflåten.

Ved to alvorlige situasjoner i april 2021 ble dette sjøheimevernet, kanskje overraskende for USMC satt inn i Spratlyfarvannet.  

   Elliot Ackerman som i flere år utførte forskjellige tjenester for USMC, og admiral James Stavridis, tidligere US Navy har forfattet boken ‘2034’. I følge bokomtalen gis USA små håp om å seire i en krig mot Kina. Har USA til hensikt å starte krigen før Kina blir en supermakt?
  

Situasjon.

USA uttaler ofte at Kina er deres største fiende, og at ‘decoupling’ fra denne fienden er ønskelig.  ‘Frakobling’ synes fjern, direkte investeringer i begge retninger er store. USAs underskudd i handelen med Kina de fire første måneder av 2021 er fra 24 til 30 milliarder US$.

    En opptrapping fra dagens situasjon med stor internasjonal varehandel til at USA skal isolere og tvinge Kina til en ny situasjon må defineres. Betydningen av ‘contain’ og ‘coercion’ er nesten ordrett von Clausewitzs forklaring på hensikten med krig: Fienden skal tvinges til å etterkomme vår vilje. 

   Amerikanske økonomer og statsvitere har flere artikler på Internett med tåkefulle betraktninger om hvordan en opptrapping fra fred til krig kan foregå. Felles for dem alle er at den ‘militære mulighet’, som betyr at blokade av import og eksport er eneste sikre måte for å oppnå full effekt av en isolasjon. 

   I juni 2018 offentliggjorde Singapore Institute of International Affaires en Asiastudie, som konkluderte med at dersom den grove retorikken fra USA mot Kina fortsatte ville det bryte ut krig mellom dem innen 18 måneder.

   Mot slutten av Trumps tid som president i 2020 hadde utenriksminister Pompeo samtaler med statsledere i Japan og India. Hensikten var å danne en militærallianse sammen med USA og Australia kalt ‘Quad’ med hensikt å isolere Kina.

East China Sea - Wikipedia
Øst-Kina-havet hvor Kina, Japan og Sør-Korea er viktige land.

   Japan ser ut til å ha fulgt kravet fra USA, India som tradisjonelt nøytral land har en reservert holdning. Verd å merke er at Sør-Korea motsetter seg å delta i den amerikanske aggresjonen mot Kina, landet har frihandelsavtale og et godt forhold til Midtens Rike.

    Med Biden som president kan krigsvarslet fra Singapore ha blitt utsatt et år eller så, men kanskje ikke mer. I mars 2021 sa president Biden bl. a. følgende i en tale: Jeg vil føre videre USAs utenrikspolitikk som er å ivareta amerikanske interesser, om nødvendig med makt. (Uth. av forf.) Ordene betyr i klartekst at militær makt vil bli brukt mot vennlige, nøytrale og fiendtlige stater for å ivareta amerikanske interesser dersom vakre ord og trusler ikke har virkning.

   Alle Sør-Kinahavets omliggende land krever rett på atoller og fiskebanker der. I samsvar med et gammelt kart krever Kina suverenitet over det meste av Sør-Kinahavet, konflikten er gitt. Fisk, og naturressurser på og under havbunnen er stridstema. 

   De ti land som utgjør ASEAN* har sammen med Kina bygd opp en ‘Code of Conduct’ i Sør-Kinahavet, noe USA motarbeider. Til det bemerket Kinas president Xi: USA har ingen geografisk tilknytning til havområdet.
   Militært er Spratly, Filipinene, Malaysia og Indonesia viktige grupperingsområder for USA i en blokadekrig mot Kina, med det 1000 km lange og trange Malakkastredet som ‘chookpoint’. Der passer 30% av verdens varehandel, derav olje fra Midt-Østen til mesteparten av både Kina og Japans forbruk. For Kina er det viktig at USA blir nektet å kontrollere de nevnte områder for å la skipsfart gå uhindret. 

Spratlyøyene ligger midt i Sør-Kina-havet.

   Spratlyområdet har hundrevis av atoller med seilbare dypvannsrenner mellom, hvor Kina har bygd sju militære befestninger med komplette bemannede flystasjoner på kunstig bygde øyer. Der er overvåkningssystemer, forsvarsvåpen mot skip og fly og dypvannshavn. Uten at det er nevnt, bør også undervannsforsvar forventes etablert. 

   Kina erklærte i 2018 øyenes 12 NM territorielle sjøgrenser, som fra 2021 er varslet håndhevet om nødvendig med ildvåpen. Inntil da hadde US Navy utført tokt kalt ‘Freedom of Navigation som krenket disse grensene. Kinas marine har meldt at amerikanske destroyere tre ganger i 2021 har etterkommet kystvaktens advarsler og respektert grensene, da destroyere hadde hatt kurs som ville ført til grensekrenking. 

   Malaysia, Vietnam og Filippinene har mindre militære avdelinger på ‘sine’ atoller. Taiwan har en betydelig militær garnison med flyplass og hospital på et atoll kalt Itu Aba nord, og en liten militær styrke på et mindre atoll.

Kinas ‘Maritime Militia’, her kalt sjøheimevern.

8. mars 2009 gled det amerikanske spionskipet USS Impeccable på overflaten av Sør-Kinahavet 60 NM sør for Hainan. Hensikten med seilasen var å søke etter kinesiske U-båter, hovedbasen for flåtestyrkene i den kinesiske Sør-kommando er på øya. I U-båtjakten slepte det store skipet med katamaranskrog en sonar.

   Kinesisk kystvakt hadde over radio bedt Impeccable fjerne seg fra kinesisk farvann, noe kapteinen på spionskipet ikke tok hensyn til fordi skipet seilte i et udiskutabelt internasjonalt havområde. Etter advarslene over radio kom fem store sivilt registrerte kinesiske trålerlignende skip mot Impeccable. To av dem la seg tett inntil, og rett foran i spionskipets seilingsretning og lempet over bord tømmerstokker. For ikke å få skader på skroget nødstanset det amerikanske skipet, og rettet vannkanoner med høyt trykk mot de to kinesiske skipene.

China flexes Maritime Muscle to warn Taiwan and Regional Rivals - Asian  Military Review

   Aktenfor Impeccable krysset to andre trålere med dregg for å fiske opp slepewire og kabler foran sonaren. Impccable tok vannkanonene i bruk mot dem, men om det lyktes amerikanerne å berge om bord sonaren er uvisst, den ugraderte meldingen fra US Navy om episoden gir ingen informasjon om det. Da dette skjedde lå et femte kinesisk skip styrbord av Impeccable, som tydet på at ledelsen for den kinesiske ‘dreggfiskeoperasjonen’ var der.

   I de senere år har asiatiske TV-stasjoner og aviser gjentatte ganger sendt nyhetsmeldinger om det kinesiske sjøheimevernet. Slike skip i stort antall overvåker skipstrafikken i Sør-Kinahavet. Vel å merke seg er at kinesiske myndigheter så vidt vites aldri har bekreftet at denne flåten eksisterer. CIA anslår den stadig aktive del av Kinas sjøheimevern til 400 skip i forskjellige størrelser, med profesjonelle sjøfolk og personell fra krigsmarinen som besetninger. En nyhetsmelding på Microsoft fra Vietnam i mai 2021 sa at Kina har 2000 slike skip i tjeneste.   

   I mars 2021 omtalte ABC-nyheter hva de kalte ‘Kinas Blå Skip’, med henvisning til fargen på de første som CIA registrerte som Kinas aktive, sivilt registrerte krigsflåte. Nettstedet meldte videre at de trålerlignende skipene alle gjør 22 kts fart, og forventes å være utstyrt som ordinære krigsskip i en blanding av forskjellige hensikter. De kan være U-båtjagere med deteksjonsmidler, miner og torpedoer, andre skip kan ha missiler mot sjø- og luftmål som avfyres fra transportbeholdere på dekk med tilhørende ildledningssystem på plass i skipene. Dykkerfartøyer og moderskip for marinejegere må antas å inngå i styrken.

   Mobiliseringsdelen er landets fiskeflåte på 187 000 skip etter hva meldinger fra USA forteller. Alle fiskefartøyer på 50 tonn og større er registrert som reserver i sjøheimevernet. 

Amerikansk kanonbåtdiplomati mot kinesisk utenrikspolitikk.       

I april 2021 prøvde USA to ganger å landsette tropper på atoller i Sør-Kinahavet uten å lykkes. Egne notater fra åpne kilder forteller:

   1.-3. april deltok utenriksministerne fra Indonesia, Malaysia og Filipinene i møter i Beijing for samtaler om Sør-Kinahavet.

   3. april sendte US Pacific Command ut en pressemelding som kunngjorde at hangarskipsgruppen Theodore Roosevelt 3.-7. april skulle utføre øvelser i Sør-Kinahavet sammen med militære styrker fra Malaysia. Også landgangsøvelser skulle bli gjort.

   Etter øvelsen kom en vakker rapport om hvor vellykket den hadde vært. Et foto viste fire jagerbombefly i formasjon, men om landgangsøvelsen ble intet opplyst.

   Da hangarsskipsgruppen seilte inn i Sør-Kinahavet fra Javasjøen hadde 250-350 store og små trålere fra Kinas sjøheimvern funnet sine posisjoner i Spratly. I en lagune ved et stort V-formet atoll lå 226 trålere oppankret i grupper fra 46 til mindre, og med enkeltfartøyer i dypvannsrennene omkring. I lagunen ved et annet atoll hadde også en gruppe trålere ankret opp: Kinas etterretningstjenester hadde kikket dypt i de amerikanske operasjonsplanene, og det så tidlig at sjøheimevernet kunne få et uvanlig ‘forsvarsoppdrag’ ved helt enkelt å være tilstede der USMC mente å landsette tropper. I situasjonen deltok også de sju kinesiske forsvarsbasene i Spratly.

   Under litt andre forutsetninger gjentok USAs Malaysiafiasko seg i slutten av april. Da kom landgangsskipet i hangarskipsgruppen Theodore Roosevelt til filippinsk farvann for drive en liten samøvelse med lokale styrker.

   Hangarskipsgruppens landgangsskip er 46 000 tonn med en bataljonsstridsgruppe av USMC ombord. Stridsgruppen er selvforsynt med ildstøtte fra F-35 STOL og et utall helikopter-gunships ombord når marineinfanteristene skal landsettes med helikoptre for å utplassere sine sjømålsvåpen. 

Coronavirus: Aircraft Carrier USS Theodore Roosevelt Returns to Sea
En del av Theodore Roosevelt hangskipsgruppe

  Det store landgangsskipet eskorteres av seks overflatefartøyer og et ukjent antall U-båter. Landgangsskip opererer alltid under luftherredømme fra moderskipet i hangarskipsgruppen. Fra den vesle samøvelsen med 300 soldater fra hver side ble opplyst at den foregikk først sør, og så nord på den store øya Luzon med hovedstaden Manila. 

   Da fellesøvelsen startet var det i Spratlyområdet på nytt dukket opp skip fra det kinesiske sjøheimevernet, de fleste av dem hadde seilt til hjemmehavn etter Malaysiaopptrinnet to uker før. Denne gang ble ikke antall kinesiske trålere oppgitt i nyhetsmeldingene. USA hadde åpenbart pålagt Filipinene en viss sensur. Likevel lekket det ut tilstrekkelig om situasjonen til at en erfaren offiser kunne danne seg et bilde av dramatikken som utspant seg. Nyhetene fortalte: I Spratly var i tillegg til mange kinesiske skip fra sjøheimevernet, også fiskerioppsynsskip og kystvaktskip eskortert av to store missildestroyere, tre korvetter og en taubåt fra marinen. 

   21. april fjernet den filippinske ambassadør i Washington all tvil om USAs egentlige hensikt med fellesøvelsen. Nyhetsmeldingen fra ham lød: USA bare venter på at Filipinene skal be om deres hjelp for å drive Kina ut av Spratly! Men ingen amerikansk landgang ble gjort denne gang heller.

   Malaysia og Filipinene hadde begge nektet USA, på deres vegne å landsette styrker fra USMC i Spratly. Kinas politiske innflytelse var sterkere enn USAs. Som sikkerhet mot en invasjon dersom utenrikspolitikken skulle slå feil, sendte Kina skip med forskjellig organisasjonsmessig tilhørighet inn i Spratlyområdet.

Malaysia–Philippines Land Boundary | Sovereign Limits
Disse to landene vil ikke trekkes inn i USAs krigsspill i sine nærområder.

   Uttrykt på lett forståelig norsk møtte USA ‘veggen’ to ganger i løpet av en kalendermåned, i forsøkene på å kombinere utenrikspolitikk med en uimotståelig militær flåtestyrke.       

Japan, Svarteper i USAs krigsplaner?

I løpet av første halvår av 2021 er kommet signaler om at USA, Australia, Japan, UK, Frankrike og Tyskland forbereder en eller annen form for militær konfrontasjon med Kina.

  • Vestlig presse og TV-stasjoner pumper uavbrutt ut antirussisk og antikinesisk propaganda. Boycott av bomullsprodukter fra muslimsk befolkede Xinjiang-provinsen er iverksatt, og skjerping av lovverket i Hong Kong kritiseres i det uendelige. Utelatt er muslimsk terror, opprør i den tidligere engelske kronkolonien, og at i samsvar med avtalen med UK om tilbakeføring til Kina, skal Hong Kong i 2049 bli en ordinær by i landet      
  • I mai var den japanske statsminister Suga i USA. Rapporter sa at Japan vil støtte ‘amerikansk isolering’ av Kina. Umiddelbart etter møtet mellom statslederne kom sjef for USAs India Pacific Command til Tokio. Referater fortalte uten omsvøp: ‘I en isolasjon av Kina skal japanske U-båter hindre kinesiske skip fra å gå ut i Stillehavet’(Uth. av forf.)
  • En tysk fregatt er kommet til Singapore, en fransk fregatt skal seile gjennom Asia
  • UK har kunngjort at hangarskipsgruppen HMS Queen Elisabeth kommende høst skal seile i Asia for å vise at den tidligere sjømakt atter er i verdensdelen
  • I mai kunngjorde en ‘lauskjefta’ PR-dame for Pentagon at alle amerikanske Patriot-batterier i Midt-Østen skal trekkes ut. Sitat: ‘Noen av batteriene skal til USA for vedlikehold, andre skal til Asia der Kina er fienden’ (Uth. av forf.)
  • Norske journalister fikk i juni en orientering av en like ‘lauskjefta’ PR-dame for USMC. Hun fortalte bl. a. at det norske sjømålsmissilet inngår i USMCs nye taktikk. ‘NSM planlegges å bli utstasjonert inneværende år’ (Uth. av forf.)
  • Den japanske utenriksminister Motegi uttalte i begynnelsen av juli, sitat: ‘Japan vil bistå Taiwan i deres kamp for å bli uavhengig land’
  • 17. juli ble meldt fra US Pacific Command at F-22 i antall 25, midlertidig forflyttes fra hjemmebaser i USA til Guam og Tinian for å vise styrke mot det truende Kina 
  • 19. juli hevder USA at Kina har gjort stor skade på Vestens datasystemer 
  • 21. juli meldes fra USA at forsvarsminister Austin skal ha samtaler i Manila, Hanoi og Singapore. 

    Hva opplysningene innebærer vil den kommende tid vise. Avgjørende er hva USAs hensikt med ‘en isolasjon og tvang mot Kina’ innebærer. Innlysende er at før eller senere vil en handelskrig og blokade komme. Europeiske land vil bli truet med amerikanske sanksjoner mot all handel med Kina.

Mount Fuji, Japan
Japan støtter USA i konflikten med Kina.

   Japans krigsbistand til USA overrasker. ‘Japanese instrument of surender’ fra 2. september 1945 kan ha en hemmelig del som forplikter Japan til uavkortet å støtte USA i fremtidige kriger.  

   USAs pålegg til Japan om å hindre kinesiske skip fra å gå ut i Stillehavet peker på den 1200 km lange Ryukyukjeden av øyer fra Hyunshu nesten til Taiwan. Midt i kjeden er Okinawa som har styrker fra USMC i en base, som betyr at en amerikansk okkupasjon og stasjonering av våpen mot sjømål, og Patriot luftvernmissiler på andre øyer i den lange rekken blir uproblematisk. 

Kinas uformelle strategiske allianse.  

Når Kina blir utsatt for amerikanske militære angrep vil Russland, Nord-Korea, Pakistan og Iran skjerpe sin krigsberedskap for å verne egne interesser. I en konflikt med USA vil neppe Kina få nevneverdig bistand fra de nevnte land før eventuelt strategiske kjernefysiske våpen settes inn.

   I krigen vil Russland antakelig trekke en linje fra Grensejakobselv til Nordpolen for å hindre NATO fly og skip tilgang mot øst, og en tilsvarende linje fra Beringstredet.    

   Nord-Korea vil bistå Kina ved å true broderfolket i sør med angrep, for å binde dem og de 27 000 amerikanerne til å holde seg i ro. Iran kan likedan på forskjellig vis binde amerikanske styrker på deres mange baser i Midt-Østen.

   Som bro til Midt-Østen og Europa er Pakistan et viktig ledd i Kinas ‘Belt and Road-program’.  Innen samarbeidsrammen produserer Pakistan på lisens fra Kina et godt brukbart jagerbombefly med ytelser nesten som F-16. Dersom India skulle lystre USA ved å delta i en konflikt med Kina vil Pakistans betydelige militære styrker kunne true nabolandet. Det samme er tilfelle ved grenseområdet India-Kina, der Kina kan sette inn et storangrep mot nabolandet. Den regionale terrorbalanse tilsier at India vil søke å unngå en konflikt som USAs allierte.   

Norske sjømålsmissiler mot kinesisk sjøheimvern?       

USMCs nye stridsform er å opprette sjøherredømme fra land med missiler spredt langs en lengre strekning. To NSM skal stå ubetjent på kjøretøyer kalt Joint Light Tactical Vehicle, som avfyres mot fiendtlige fartøyer fjernstyrt fra en kommandoplass over et sambandssystem. Hvordan de langtrekkende cruisemissilene i soneforsvaret skal disponeres er intet opplyst.

Kongsberg Gruppen on Twitter: "KONGSBERG og @Forsvaret_no skal nå  samarbeide tettere om utvikling av nye digitale løsninger for deling av  informasjon. Dette er løsninger som vil gi Forsvaret økt operativ evne og
Er Kongsberg-gruppen en viktig underleverandør til USAs krigsforberedelser mot Kina?

   Forsøk på å antyde mulige situasjoner i en sjøkrig har ingen hensikt. Like vel bør nevnes at i den siste aprilepisoden om Spratly sendte Kina inn en blanding av skip fra sjøheimevernet, kystvakt- og fiskerioppsynsskip og et mindre antall regulære marinefartøyer, alle gruppert om hverandre. Vil det sentrale ildledningssenter for USMCs missiler kunne skille militære mål ut fra de sivile, om en slik sverm skip fra Kina skulle komme mot posisjonene til USMCs missiler?

  Ser vi konturen av en mulig krig med store avstandsleverte våpen i begge retninger, og samtidig en annen front med kamp om grupperingsområdene for USMC, for å fjerne den del av trusselen mot kinesiske fartøyer?

Oppsummering.

Hvis USA hever konfliktnivået for ‘continment’ og ‘coercion’fra fredelige midler til bruk av militære styrker i en blokade, kan Kina på et tidlig tidspunkt velge å sette inn sine lavtflygende sjømålsmissiler og kortdistanse ballistiske raketter med høyhastighets delstridshoder mot sjømål i striden. 

   Om USA da skulle føle sin posisjon som verdensledende makt truet kan bruk av taktiske kjernefysiske våpen bli første trinn i en opptrapping.  

  President Xi uttalte i 2019 i en tale til folket at målet er å utvikle Kina til stormakt i 2049. Er en snarlig krig USAs egentlige hensikt for å stanse Kinas fremvekst som konkurrent om verdensherredømmet?  

   *ASEAN: Indonesia, Myanmar, Thailand, Malaysia, Cambodia, Laos, Vietnam, Singapore, Brunei Darussalam, Filipinene.

Filipinene 23. juli 2021.

Denne artikkelen ble først publisert av Derimot.no

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.