oss 100 kroner!
I Norge har staten opprettet Lovdata til å forvalte Norges lover og andre offentlige dokumenter som utgjør rettskildene våre. Nå kan en vedtektsendring privatisere Lovdata, uten at våre folkevalgte er informert. Dette skriver Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie fra «FORÅR – Foreningen for Åpne Rettskilder». De skriver videre:
De fleste av oss kjenner Lovdata som den eneste kilden til Norges lover, åpent og«fritt» tilgjengelig for alle. Innsikt i de offentlige dokumentene Lovdata forvalter på fellesskapets vegne er fundamentale for rettsstaten og demokratiet. Da trenger vi en åpen offentlig debatt og at våre folkevalgte får avgjøre om Lovdata skal privatiseres og kommersialiseres.
Nå har et enstemmig Lovdata-styre bestemt at vedtektene skal endres.Begrunnelsen for endringen kan vi lese i et anonymt informasjonsskriv. Der går det frem at Lovdata ønsker å omgå EUs nye viderebruksdirektiv 2019/1024, slik at de unngår å bli omfattet av direktivets definisjon av «offentlig organ» (public sector body), jf. direktivets artikkel 1 nr. 6. Formålet med direktivet er å fremme viderebruk av offentlig informasjon.
I praksis ønsker Lovdata å få enerett til offentlige dokumenter de selv har fått gratis, dels eksklusivt, fra ulike myndighetsorganer. Det kan de oppnå ved å endre sammensetningen av styret, slik at mer enn 50 % av representantene oppnevnes av andre enn myndighetsorganer. Håndheving av eneretten kan da hjemles i Åndsverklovens § 24 om databasevern.
Lovdata opprettet som offentlig eiendom
Det hersker ingen tvil om at Lovdata ble opprettet på grunnlag av offentlig virksomhet og for å unngå kommersialisering av vår felles eiendom. I stiftelsesdokumentene heter det:
«Etter Justisdepartementets oppfatning er det ønskelig å unngå en kommersialisering av det edb-assisterte rettslige informasjonssystem. De skrevne rettskilder er, med unntak av litteraturen, produkt av offentlig virksomhet, og kan sies å være en del av vår felles eiendom.» (vår utheving)
«Formålet med opprettelsen av Lovdata har vært å legge forholdene til rette for en utvikling som vil øke tilgjengeligheten av rettskildene i henhold til aksepterte rettskildeprinsipper.» (vår utheving)
Nå er det lagt til rette for privatisering av Lovdata
Vedtektsendringa har allerede gått gjennom og blitt godkjent av Lovdatas styre (enstemmig) og oppretterne av stiftelsen er informert (JD og UiO), uten å ha innsigelser. Endringa ble kunngjort i Foretaksregisteret 1. juli. Det skal skarpe og omfattende protester til for å reversere vedtaket.
Og politikerne og mediene sover vel i timen, som vanlig?
