Kina skal fungere som regional mekler for regional sikkerhet mellom Afghanistan og naboland

Med USAs «flukt over hals og hode» fra Afghanistan oppstår det et maktpolitisk vakuum i dette sentrale landet midt på det asiatiske kontinentet. Kina tar sikte på at dette vakuumet kan fylles av fred og samarbeid til erstatning for krig og konflikt. Som et viktig skritt på veien dit drar Kinas utenriksminister Wang Yi 12. juli 2021 på en diplomatisk tur til tre av Afghanistans naboland, skriver den offisielle avisa Global Times.

Wang Yi besøker Turkmenistan, Tadsjikistan og Usbekistan mellom 12. og 16. juli på invitasjon fra utenriksministrene i de tre landene, kunngjorde det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Wang Wenbin fredag 9. juli.

Under besøket vil Wang Yi møte ledere i de tre sentralasiatiske landene og holde samtaler med utenriksministrene sine, ifølge talspersonen. 

På bakgrunn av den forserte tilbaketrekninga av amerikanske og NATO-styrker og den kompliserte utviklinga av situasjonen i Afghanistan, er dette møtet av viktig betydning for å håndtere den skiftende situasjonen i Afghanistan etter tilbaketrekninga, og fremme freds- og forsoningsprosessen, styrke forsøk på å bekjempe de tre onde kreftene, nemlig terrorister, separatistiske og ekstremistiske styrker, og effektivt opprettholde regional sikkerhet og stabilitet, sa Wang. 

Yang Jin, som er stipendiat ved Institutt for russiske, østeuropeiske og sentralasiatiske studier under det kinesiske samfunnsvitenskapelige akademiet, sa til Global Times søndag at de tre sentralasiatiske landene står overfor de fremste sikkerhetstruslene som Afghanistans naboer. 

Yang sa at Kina kan tilby økonomisk eller teknisk hjelp til landene når de står overfor utfordringer med å sikre grenseområdene. 

Taliban-talsperson Suhail Shaheen sa sist onsdag at organisasjonen ser på Kina som en «venn» av Afghanistan og håper å snakke med Beijing om å investere i gjenoppbyggingsarbeid «så snart som mulig.»

Shanghai-organisasjonen og silkeveibeltet

Kina har allerede samarbeidet med regjeringa i Kabul i flere år, samtidig som landet har hatt kontakt med Taliban. Det gjør overgangen lettere og Kina er i posisjon til å prøve å få til en nasjonal samlingsregjering av noe slag. Taliban på si side, er ikke den pasjtunske jihadistorganisasjonen de var for tjue år siden. De er fortsatt en islamistisk organisasjon, men har nå tatt opp i seg andre folkegrupper enn pasjtunerne, skriver Pepe Escobar. Han er godt kjent med landet og har gjennomført flere reportasje- og granskningsreiser. Han skriver:

Taliban 2021 har lite til felles med 2001-krigen mot terrorinkarnasjonen fra 2001. Bevegelsen har utviklet seg fra en i stor grad pasjtunsk landlig geriljaopprør til en mer inter-etnisk organisasjon, som inkorporerer tadsjikere, usbekere og til og med sjiamuslimske Hazaras – ei gruppe som ble nådeløst forfulgt i løpet av Taliban i åra 1996-2001. Pålitelige tall er ekstremt vanskelig å få tak i, men 30% av Taliban i dag kan være ikke-pasjtunere. En av de øverste befalene er etnisk tadsjikisk – og det forklarer den «mjuke» blitzkriegen i Nord-Afghanistan på tadsjikisk territorium.

Et slikt Taliban kan lett forhandle med Kina om Afghanistans plass i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) og silkeveibeltet. Afghanistan er rikt på mineraler, men har knapt infrastruktur. Tjue år med krig har ødelagt mye, så det er også et desperat behov for gjenoppbygging. Så Taliban mener det når de sier at de ønsker kinesiske investeringer.

Fra Kinas side er det maktpåliggende å sikre fred i Sentral-Asia, slik at de kan fortsette å utvikle BRI, eller silkeveibeltet, som vi har kalt det.

Escobar skriver:

Russerne, for det første, er allerede engasjert i kontakt med Taliban, på detaljnivå, og kan snart stryke navnet deres ut av deres fra sin terrorliste. Kineserne, for det andre, er sikre på at hvis Taliban forplikter Afghanistan til å bli med i Belt and Road Initiative, som forbinder via Kina-Pakistan økonomiske korridor, vil ISIS-Khorasan da ikke få lov til å rykke fram i Afghanistan styrket av uiguriske jihadier som for tida er i Idlib.

USA, på sin side, vil gjerne fortsette sin evige krig, men nå fortrinnsvis gjennom stedfortredere. Dette prøver Kina og Russland å hindre.

Se også: The China Silk Road Group Afghanistan Studies Center

The Afghanistan Belt And Road: China’s Opportunity Or A US Exited Death Trap?

Gwadar Port Processes First Transit Goods For Afghanistan Markets