oss 100 kroner!
Dette gjelder også for det kommunistiske samfunnet!
Av Kjell Jan Hammer.
Det eneste som ser ut til å gå på skinner, er at alt endrer seg i naturen/kosmos.
Det er direkte feil å hevde at alle klassesamfunn ved en samfunns-lov til slutt vil bli kommunistiske samfunn, det vil si: Felleskapssamfunn uten samfunnsklasser. Å fremme slike synspunkter/oppfatninger er det samme som å hevde at utviklingen av menneskesamfunnet er forutbestemt. Dette er en uvitenskapelig oppfatning og strider direkte mot evolusjonen (den biologiske utviklingslæren). Menneskesamfunnet er ikke noe annet enn et resultat av virksomheten og de arvelige egenskapene til den biologiske arten og primaten: Homo Sapiens (mennesket). De mange og ulike menneskesamfunn er ikke noe annet enn et resultat av menneskets natur og er derfor ikke noe annet enn natur. De menneskelige samfunnene er ikke overordnet naturen. Det er fullt mulig at vi mennesker kan sette i gang en utvikling som vi ikke kan se konsekvensene av og at dette kan medføre at arten Homo Sapiens utrydder seg sjøl. Eller, at det inntrer en katastrofe som vi sjøl ikke er årsak til, men som føre til at mennesket som art forsvinner. Marx var helt klar over dette da han slo fast at alt er natur, så hvor kommer det fra at vi kommunister har stått frem og fortalt våre venner om at klassesamfunnene går på skinner og at de til slutt ender opp i et klasseløst samfunn: Kommunismen? Første gang jeg sjøl kom over en marxistisk tekst som hevdet slike oppfatninger, var da jeg leste marxistiske bøker utgitt i Sovjet i 1960. Ei av dem har tittelen: Marxismen Leninismens Grunnlag. Når jeg går tilbake til denne boken så ser jeg at jeg har understrekt og markert med spørsmålstegn flere steder på grunn av den bastante og entydig oppfatningen som jeg ikke kunne finne dekning for. Dette minner meg om oppfatninger om det biologisk livets utvikling hvor mange godt skolerte mennesker hevdet at livsformene hadde en forutbestemt utvikling ved at livet stadig utviklet seg til mer kompliserte og høyere former. Men evolusjonsteorien avviser en slik utvikling av det biologiske livet. Det biologiske livet har ingen bestemt utviklingsretning. Og naturen som helhet, har ingen moral eller tanker om seg selv. Det biologiske livet er utsatt for en kontinuerlig kamp/press om å tilpasse seg for å kunne drive arten videre. Noen gang lykkes det ikke og arten dør ut. Andre ganger må arten tilpasse seg over tid slik at den blir nesten ugjenkjennelig fra et tidspunkt til et annet. Dette gjelder selvfølgelig for oss mennesker også. Arvemassen vår inneholder store mengder arvemessige opplysninger (koder) fra vår tidligere tilværelse og som kan aktiviseres og utvikle seg videre hvis leveforholdene over tid krever det. Da kan det utvikle seg på nytt kroppslige egenskaper som vi i dag ikke oppfatter som ønskelige: Slike som store og kraftige rovdyrtenner, tykk pels med en lang og aktiv hale, eller, at vi blir i det lange løp, noen tafatte små super-opportunister nesten uten aggressiv adferd. Hvem vet? Ingen vet!
Og så er det en del «marxister» som hevder at utviklingen av menneskesamfunnet er forutbestemt: Fra klassesamfunn til felleskapssamfunn (kommunisme)! Ja det er jo en samfunnsmessig lov! Som en naturlov! Ja det er nesten som noen mener: Vel, her i Europa får vi det ikke til, men ander folk og nasjoner vil med 100% sikkerhet utvikle kommunismen slik av vi kan sitte og vente på åpenbaringen! Bryr naturen og evolusjonen seg om slikt tøv? Styrer mennesket naturen? Er vi blitt overtroiske og har mistet fotfeste til virkeligheten?
Den kommunistiske samfunnsteorien som har sitt grunnlag i Marx og Lenin og svært mange andre kommunistiske tenkere og praktikere, må og kan ikke være noe annet enn en samfunnsteori som har sitt grunnlag i og fra naturen med alle de millioner av utfordringer den gir oss.
Det som synes svært vanskelig å oppnå, kan likevel være mulig å nå.
Kan det være mulig å nå frem til et verdensomspennende felleskapssamfunn? Kan kommunismen realiseres? Ja den kan realiseres! Den kan bli virkelighet? Da sannsynligvis med en rekke ulike modeller og kulturer av slike felleskapssamfunn.
Da kreves det: Kunnskap, solid erfaring, mot og vilje, omfattende organisering, klokskap, dristighet, menneskelige ressurser, klassestandpunkt, klassekamp, langsiktighet, internasjonal solidaritet, osv. må tas i bruk for å kjempe frem endringen av samfunnet.
Er Kina et kommunistisk/sosialistisk samfunn?
Etter min mening, er svaret et klart: Ja!
Etter at Kinas kommunistiske parti (KKP) har ledet og styrt Kina i over 70 år og som har utviklet det kinesiske demokratiet gjennom en stor og landsomfattende folkelig organisering som har sitt øverste organ: Folkekongressen. En Folkekongress som er Kinas modell/løsning på sitt demokrati og som er et aktivt og levende demokrati i utvikling. Har de oppnådd resultater som ingen hadde trodd var mulig. Kina er utviklingsmessig (politisk, kulturelt og økonomisk) kommet langt over det høyeste nivået som Sovjet Unionen greide å oppnå. Dagens folk i Kina er stolte av sitt samfunn og det store flertallet av dem er entusiastiske og ivrige i å utvikle samfunnet videre. Med en befolkning på 1,4 milliarder mennesker er dette et enormt potensial, i skaperkraft, som både Kina selv og verdens folk og nasjoner vil ha nytte av. Jeg skal ikke lage en lang liste over alle de fantastiske oppgaver som de har oppnådd i disse 70årene men bare minne om at de har løftet 800 000 000 mennesker ut av fattigdom. Denne målsetningen ble oppnådd i 2020. Det er bare å bukke seg i støvet. Ingen nasjon eller politisk bevegelse har utført noe som likner på dette i menneskehetens historie.
Til alle de som mener at KKP ikke er et kommunistisk parti og/eller er usikker på om Kina er inne i kommunismens første fase (sosialismen).
De bør prøve å finne svar på følgende spørsmål:
1. Hvorfor er medlemmene i KKP så uendelig dumme at de fronter bruken av kommunistiske symboler hvis de ikke er kommunister?
2. Hvorfor går de ut i verden og markerer seg som kommunister?
3. Hvorfor driver KKP og den kinesiske staten en vedvarende og knallhard kamp mot all korrupsjon innad i egne rekker og i det kinesiske samfunnet?
4. Hvorfor reiste de til Trier (gammel romersk by i Tyskland) for å markere og feire Karl Marx i hans fødeby?
5. Hvorfor forsvarer de sine myndighetspersoner som ofte er medlemmer av KKP og som blir trakassert for at de er kommunister når disse er på arbeid i USA og vestlige stormakter?
6. Hvorfor er KKP opptatt av å styrke sitt marxistiske partigrunnlag?
7. Hvorfor oppfordre KKP kinas ungdom og innbyggere til å studere grundigere Marxismen?
8. Hvorfor er det så stor likhet mellom Lenins anbefalinger angående Sovjetøkonomien og Kinas økonomiske utvikling?
9. Hadde Lenin på slutten av sitt liv opphørt å være kommunist?
Her er noen sitater fra Lenin vi kan tygge på:
A. Dette målet kan ikke nåes med ett slag. Det krever en temmelig lang overgangsperiode fra kapitalismen til sosialismen, fordi radikale forandringer på alle livets områder trenger sin tid, og fordi den veldige styrken i vanen med en borgerlig eller småborgerlig livsførsel bare kan overvinnes gjennom langvarig og hardnakket kamp. Derfor omtaler Marx hele perioden med proletariatets diktatur som overgangsperioden fra kapitalisme til sosialisme. Etter revolusjonen: 27. mai 1919.
B. Det er klart at for å avskaffe klassene fullstendig er det ikke nok å styrte utbytterne, godseierne og kapitalistene, ikke nok å oppheve deres eiendomsrett; det er også nødvendig å oppheve all privat eiendomsrett til produksjonsmidlene, det er nødvendig å oppheve skillet mellom by og land så vel som skillet mellom håndens og åndens arbeidere. Dette krever en meget lang tidsperiode. For å oppnå dette er det nødvendig å ta et veldig stort skritt fremover i utviklingen av produktivkreftene. Etter revolusjonen: 28. juni 1919.
C. Teoretisk er det ikke tvil om at det mellom kapitalismen og sosialismen ligger en bestemt overgangsperiode. Den kan ikke unngå å forene trekk eller egenskaper fra begge disse former for samfunnshusholdning. Denne overgangsperioden må uunngåelig være en periode med kamp mellom den døende kapitalismen og den oppstående kommunismen – eller, med andre ord, mellom kapitalismen som er beseiret, men ikke tilintetgjort, og kommunismen, som er født, men ennå er meget svak. Nødvendigheten av en hel historisk epoke, preget av disse trekk av overgangsperiode, burde være innlysende ikke bare for marxister, men for ethvert opplyst menneske som har noe kjennskap til utviklingsteorien. Etter revolusjonen: 30. oktober 1919.
D. De blanda selskapene som vi har tatt til å skape, der russiske og utenlandske privatkapitalister tar del i lag med kommunister, gir oss ett av midlene vi kan nytte for å lære og organisere konkurransen skikkelig og vise at vi ikke er dårligere enn kapitalistene til å få i stand et bindeledd med bondeøkonomien, at vi kan gi han det han trenger, at vi kan hjelpe bonden med å gjøre framsteg selv på det steget han nå står, trass i at han er tilbakeliggende. For det er umulig å forandre han på et kort tidspunkt …
Det er ikke skrevet en eneste bok om statskapitalismen under kommunismen. Ikke engang Marx kom på å skrive ett ord om dette emnet, og han døde uten å etterlate seg en eneste presis ytring eller klar instruks om dette. Det er grunnen til at vi må vinne over vanskene helt på egen hånd …
Statskapitalisme er kapitalisme som vi vil være i stand til å holde i tømmene, og som vi vil være i stand til å sette grenser for. Denne statskapitalismen er knyttet til staten, og staten er arbeiderne, den fremskridende delen av arbeiderne, fortroppen. Vi er staten. Statskapitalismen er kapitalisme som vi må holde innenfor visse grenser, men vi har ennå ikke lært hvordan vi skal holde han innenfor disse grensene. Det er hele poenget … Min kommentar: Så lenge proletariatets revolusjonære diktatur opprettholdes, så har arbeiderklassen uinnskrenket makt, politisk og militært, til å styre samfunnet etter arbeiderklassens politiske målsetninger. Dette er grunnleggende Marxisme. Lenin forsto dette meget godt.
Sitatet av Lenin fortsetter:
Slutt med å filosofere og diskutere om NEP (den nye økonomiske politikken) La dikterne skrive vers, det er det dikterne skal gjøre. Men de som er økonomer de må slutte å diskutere om NEP og få skapt flere selskap. Få undersøkt hvor mange kommunister vi har som kan organisere fremgangsrik konkurranse med kapitalistene …
Det siste sitatet D, er fra boken: Oppbygginga av Sovjetøkonomien. bind 12 av Lenins utvalgte verker. Moskva 1946.
Videre om Kina:
Hvis det var slik at KKP er blitt et gjennomkorrupt borgerlig parti og som har som oppgave å gi samfunnsmakten tilbake til det kinesiske borgerskapet, så hadde det vel vært klokere å gå rolig og gradvis bort fra kommunistiske symboler og marxistisk tenkning og praksis?
Er KKP trygge på seg selv som kommunistisk parti? Det er ingen ting som tyder på noe annet. KKP og sin ungdomsorganisasjon teller i dag neste 200 000 000 medlemmer, hvis vi tar med nært samarbeidende organisasjoner, medlemmenes familier og nære venner, så må vi regne med et folketall på rundt 350 000 000 mennesker. Er dette en formidabel organisatorisk kraft? Har Xi Jinping og KKP ressurser å støtte seg på når han og partiet har varslet at Kina har startet på sin Andre lange marsj? En marsj som vil forandre verden? En marsj som vil kunne påvirke at flere land og folk i verden vil ha nytte av Marxistisk kunnskap og erfaringer? Jeg er sikker på at det har både Xi og partiet!
USA og vesten (Den vestlige imperialismen) frykter å måtte samarbeide med Kina! Det ønsker de ikke! De vet, at må de samarbeide, så er det ensbetydende med at de har gått ned på kne. Dette er imot deres natur som imperialister. Å måtte samarbeide betyr at de ikke kan opptre som dominerende makter i verden og at Kina har en så sterk utvikling, at sannsynligheten er stor, for at Kina og allierte og samarbeidende nasjoner og folk, vil etter at maktbalansen har endret seg til Kina og alliertes fordel, så vil dette sette en ny utviklingsretning for verdens nasjoner og folk, inklusive FN.
Den internasjonale kommunistiske bevegelsen går på gummisåler når det gjelder Kina. De greier ikke å ta et skikkelig standpunkt angående Kinas politiske og økonomiske utvikling. Etter min klare mening, har denne organisasjonen og det store flertallet av medlemspartiene, sluttet å utvikle den kommunistiske samfunnsteorien og har sementert/stivnet fast i sine oppfatninger på grunnlag av erfaringene fra den internasjonale klassekampen på første del av 1900 tallet. Et hederlig unntak er imidlertid det gamle kommunistpartiet i England og det Spanske kommunistpartiet. Største delen av den såkalte venstresiden i vesten inklusive Norge, er ikke i stand til å reise en effektiv imperialistisk motstandskamp. Å støtte Kinas utvikling oppfattes av de samme som noe fjernt og vanskelig. Det ser fortsatt slik ut, at når de endelig har kommet seg ned fra det behagelige gjerdet og oppdaget at Kina og andre samarbeidene nasjoner og folk har utført arbeide med å tvinge den vestlige imperialismen i kne, så vil de kanskje, reiser den røde fanen og skrike ut: Vi vant! Vi vant! Er dette noen kraftfull internasjonal solidaritet i kampen mot imperialismen? Er det ikke på tide at den internasjonale kommunistiske bevegelsen og folk på venstresiden begynner å våkne, tar stilling til Kinas utvikling og tar til handling mot imperialisme: Den pill råtnende og ødeleggende vestlige imperialismen med: USA, EU og de angloamerikanske landene: Storbritannia, Canada, Australia (inklusive Japan) og selvfølgelig: Norge på slep?
I 2019 påpekte Xi Jinping at Kina hadde startet på sin andre lange marsj. Dette ble uttalt i forbindelse med at USA hadde startet sin åpne og direkte økonomiske- og politiske krigføring mot Kina. Å vinne også denne lange marsjen, ville bety at Kina og allierte ville kunne tvinge, for første gang siden 1500 tallet, den kolonialistiske- og imperialistiske verden i kne. I så fall, en enorm seier for verdens folk og nasjoner.
Går den kommunistiske samfunnsutviklingen på skinner? Nei den går ikke på skinner og det er ikke en samfunns lov som sier at den kommer uansett! Og, samfunnsutviklingen stopper ikke om vi når kommunismens andre fase og som noen mennesker feilaktig oppfatter som det endelige målet. Samfunnsutviklingen stopper ikke, den er akkurat slik som naturen og som Marx sa: Alt utvikler seg!
Utvikling er jo selve livet, som i naturen!
Men, kommunismen (felleskapssamfunnet), den er mulig å nå! Og for å greie denne oppgaven trengs det som Lenin sa: Organisering, organisering og organisering!
Kan Kina tape kampen for kommunismen på en eller annen måte, som Sovjet Unionen gjorde? Ja selvfølgelig!
Den vestlige imperialismen kan på nytt vinne kontroll og makt over verdens nasjoner. KKP kan råtne innvendig som SUKP gjorde.
Merk: Marx avslørte de lovmessige forholden som gjaldt under kapitalismen som økonomisk samfunnssystem. Han studerte også utviklingen av produktivkreftene særlig under kapitalismen. Et av hans utsagn var at under klassesamfunnet og spesielt under kapitalismen og dens drepende konkurranse, så utvikler produktivkreftene seg uavhengig av menneskenes vilje. Dette er en advarsel og en svært farlig utvikling. Samfunnsmessig kontroll over bruken og utviklingen av produktivkreftene kan kanskje løses under Kommunismen (felleskapssamfunnet). Hvor vi som mennesker tar oss all den tid vi trenger for å finne ut om nye oppfinnelser eller en ønsket utvikling av disse kreftene er i samsvar med menneskehetens og livsmangfoldets interesser. Kanskje en gang i fremtiden kan våre samfunn bli virkelig siviliserte og humanistiske. Kanskje vi kan greie å bygge og organisere en Forent Verden som respekterer nasjonenes sjølstendighet og sjølråderett, en verden med et mylder av ulike kulturer og med et felles språk?
Da er det godt å vite: At praksis, eller manglende praksis, avslører det politiske snakket, ønskene og teoriene som politikere daglig hiver rundt seg.
Små sidesprang:
Melding fra Xinhuanet
Onsdag 7. april 2021: Kina skal i år rekruttere 84 000 nye høyskoleutdannede lærer som skal arbeide på barne- og ungdomsskoler på den kinesiske landsbygda.
Sitat fra Xinhuanet, onsdag 7. april 2021:
Talsperson fra det kinesiske utenriksdepartement Zhao Lijian.
I fem punkter hudfletter han USAs politikk gjennom historien som svar på USAs anklage om «folkemord» på Uigurer i Xinjiang. Her er et par av punktene, sitat:
Det første er kolonialismen. Gjennom USAs historie er det registrert den forferdeligste systematiske etniske rensningen av indianere og nedslakting av indianere, som utgjør et folkemord og forbrytelse mot menneskeheten. Over nesten hundre år etter at USA ble grunnlagt, ble indianere utvist og drept under Westward Expension. Befolkningen deres gikk ned fra 5 millioner på slutten av 1400-tallet til 250 000 på begynnelsen av 1900-tallet
Det tredje er eksporten av uro. Siden 2001 har USA startet kriger og militære operasjoner under påskudd av «å bekjempe terrorisme» i rundt 80 land over hele verden, som har krevd mer enn 800 000 menneskeliv, inkludert rundt 330 000 sivile, og titalls millioner mennesker har blitt fordrevet. I Afghanistan, Irak, Syria og mange andre land. USA og Vesten støttet og startet den «Arabiske våren», som kastet land over hele Vest-Asia og Nord-Afrika ut i uro de ennå ikke har kommet seg fra. Sitat slutt.
Kina har sluttet å være forsiktig ovenfor USAs og Vestens løgner og propaganda om forholden i Kina. Nå svarer de kontant og entydig og viser til den 500 år lange kriminelle plyndringer og voldsvirksomheten til de vestlige kolonimaktene og videre til den systematiske bruk av vold for å kunne plyndre ressurser under den vestlige imperialismen ledet av de angloamerikanske statene. En plyndring og voldsvirksomhet som det ikke finnes maken til i mennesket historie.
Fredag 9. april 2021: China Society for Human Rights Studies gir ut en omfattende rapport på 9 sider om den alvorlige menneskelige katastrofen forårsaket av USAs aggressive kriger mot utenlandske nasjoner og folk.
Samme dag krever Kina at USA straks opphever sanksjonene mot Iran.
Kina har tatt av seg silkehanskene! Nok er nok!
Kina setter skarpe begrensninger for sine egne finanskapitalister.
Kinas statlige administrasjon for markedsregulering melder 10 april 2021 at de har bøtelagt selskapet: Alibaba Group som drives av kineseren Jack Ma. Boten er på 2,73 milliarder USA dollar eller ca. 24 milliarder kr. Det tilsvaret ca. 4% av selskapets omsetning i Kina. Grunnen er at Selskapet gjorde forsøk på å oppnå monopolstilling ved å inngå en eksklusiv handelsavtale. Dette ble avslørt etter etterforskning fra myndighetene. Min kommentar: Var det ikke Lenin som sa: Skal vi bruke kapitalistiske metoder i oppbyggingen av samfunnets produktivkrefter, så må den proletariske staten/myndighetene ha nakketaket på kapitalismen?
Litt om statens natur under den første fasen av kommunismen (sosialismen):
I denne fasen, må staten opptre fast og entydig som mulig. Grunnen er at den proletariske staten (arbeiderstaten) må kunne stå imot sterke indre- og ytre fiender som sitt eget borgerskap og imperialismen. Det er først når imperialismen er tvunget i kne og dør ut, at den proletariske staten kan starte sin prosess i å dø ut som stat, det vi si: Som undertrykkende organ, rettet mot sitt eget borgerskap. Er dette nye tanker? På ingen måte! Dette er bare solide erfaringer som både Marx og Lenin har opplevd og har skrevet om i detaljer. Staten er derfor et nødvendig redskap for å kunne nå kommunismens andre fase, dette i henhold til Marx. Under gunstige samfunnsmessige forhold, er det nesten ingen synlig overgang mellom kommunismens første og ander fase. Det er som et vendepunkt på en glatt kurve i matematikkens derivasjon eller som når det siste is-molekylet har gått over til å bli vann.
Kina sammen med Russland, står i dag, i første frontlinje i kampen for å tvinge imperialismen i kne. For første gang i de siste 500 årene kan det se ut til at denne kampen kan lykkes.
Kinas Kommunistiske Parti (KKP) ble stiftet i Shanghai 23. juli 1921. Kinas Kommunistiske Parti markerer sitt seierrike 100 års jubileum: 23. juli 2021.
Ålesund 22. april 2021
Kjell Jan Hammer
